Med bakgrunn i Epstein-avsløringene sendte Kontroll- og konstitusjonskomitéen fredag 12.2. et brev til utenriksminister Espen Barth Eide med 29 (ikke 30) spørsmål vedrørende kritikkverdige forhold i utenrikstjenesten.

De skal vi hjelpe utenriksministeren med å svare på. Det kan vi gjøre fordi vi vet svarene. Og vi skal svare så sannferdig og presist som vi ville anta at vår oppriktige og sannferdige utenriksminister ville gjort:

1. Hvilke kontrollmekanismer finnes i UD for å sikre at embetspersoner overholder etiske retningslinjer og reglementer i tjeneste for Utenriksdepartementet, og hva skjer ved brudd på disse?

Svar: UD har flere mekanismer for å sikre at embetsmenn og andre ansatte overholder etiske retningslinjer og reglementer basert på generelle statlige regler som Etiske retningslinjer for statstjenesten (2005) og spesifikke retningslinjer for utenrikstjenesten. Sentral kontrollenhet i UD håndterer mistanker om økonomiske misligheter eller brudd på retningslinjer som eventuelle brudd på straffeloven eller sikkerhetsloven og tilhørende instrukser og retningslinjer.

Disse lovene, reglene og retningslinjene anvendes imidlertid sjelden eller aldri, i alle fall ikke når det gjelder politisk ledelse og det øverste embetssjiktet i UD. Jeg har selv nettopp brutt de helt elementære habilitetsreglene ved ansettelser, da sønnen min søkte og fikk en hospitantstilling ved ambassaden i Paris. Ved slike brudd skjer det som regel ingen ting. Vi bare innrømmer at vi misforsto eller gjorde en liten feil. Så beklager vi, og vipps så er den saken glemt. Det er det jeg satser på nå.

2. Etter en tildelt sikkerhetsklarering, som embetspersoner i utenrikstjenesten må ha, føres det da kontroll med bindinger eller personlige relasjoner som er relevante for sikkerhetsklareringen etter at den er tildelt, eller gjøres dette kun ved egenrapportering?

Svar: Nei, i grunnen ikke. I hvert fall ikke når det gjelder viktige personer, sånne som meg. Når det gjelder andre ansatte, så vet jeg ikke riktig hva som skjer.

3. Har det blitt ført løpende kontroll med eksterne miljøer som utenrikstjenesten samarbeider med og benytter seg av i arbeidet utenfor landets grenser?

Svar: Nei, det kan jeg aldri tenke meg.

4. Hvordan sikrer UD at mottakere av norske bistandsmidler er frie for bindinger til personer, nettverk eller institusjoner som kan undergrave menneskerettigheter, likestilling og rettsstat?

Svar: Nei, det gjør vi ikke. Det er jo noe Riksrevisjonen i mange år har kritisert UD for ikke å gjøre. Vi kan jo ikke godt bry oss om hva de tullebukkene i Riksrevisjonen mener. Det er ingen som bryr seg om dem.

5. Hvilke rutiner har UD for bakgrunnssjekk av organisasjoner, tenketanker og institutter som UD samarbeider med, eller som mottar støtte, særlig når det gjelder ledelse, styre og sentrale donorer?

Svar: Nei, dét tar vi ikke så nøye. Dette er jo hyggelige folk som setter stor pris på alle bistandspengene de får fra Norge. Vinen flyter, og vi har mange gode middager sammen.

6. Er alle avtaler, tilskudd og samarbeidsformer med slike institusjoner offentlig tilgjengelig på en måte som gjør reell demokratisk kontroll mulig?

Svar: Nei, det kan vi jo ikke gjøre. Dette dreier seg jo om private organisasjoner som ikke er gjenstand for offentlig kontroll eller innsyn. De må jo få lov til å kunne gjøre med pengene som de vil når de først har mottatt dem. Det har ikke vi noe med!

7. Hvordan håndterer UD potensielle interessekonflikter når norske politikere eller tidligere statsråder sitter i styre eller råd i institusjoner som får tilskudd fra Norge eller politisk støtte?

Svar: Det gjør vi ikke noe med. Det ble jo nettopp avslørt at tidligere utenriksminister og leder av Utenrikskomitéen Ine Eriksen Søreide har sittet i styret til Centre for Humanitarian Dialogue, som hun tilfeldigvis glemte å oppgi. Det er jo tilgivelig i en hektisk hverdag, og vi har jo tross alt ikke gitt mer enn 980 millioner kroner i støtte til HD Centre, så vi syntes ikke det var noe å bråke om. Ine er jo en hyggelig og søt dame.

8. Finnes det klare retningslinjer for å unngå rolleblanding mellom offentlige verv, tidligere ministeransvar og private/internasjonale verv?

Svar: Nei! Vi gjør som vi vil og går i de svingdørene som gir best avkastning.

9. Hvilken kanal har tilsatte, diplomater eller samarbeidspartnere for å varsle dersom de opplever at relasjoner, nettverk eller styreverv skaper risiko for eller uheldig påvirker tildeling av midler eller politiske prioriteringer?

Svar: Ja, det er jo mange kanaler. Vi har Telemarks-kanalen, NRK 1, TV 2 osv. Ja, og så Halden-kanalen, da. Den er fin, ser du. Og i utlandet har vi Göta kanal. Den er spesielt aktuell for ambassaden i Stockholm. Ellers har vi Suez-kanalen, Panama-kanalen og en drøss med andre kanaler for dem som er stasjonert langtvekkborte. Det mangler ikke på kanaler.

10. Hvordan sikrer UD at organisasjoner som mottar norske bistandsmidler ikke har bindinger til personer eller nettverk som kan undergrave menneskerettigheter, likestilling eller rettsstat?

Svar: Vi er jo veldig for menneskerettigheter, rettsstat og sånt, og i UD har vi jo nå kvinner i nesten alle ledende stillinger. 7 av 11 ekspedisjonssjefer er kvinner. Dét er ikke verst, eller!? De er kanskje ikke like flotte som de vakre unge pikene som vår mann i IPI fikset, men vi er ganske stolte av dem vi har.

11. Hva lærte UD av riksrevisjonens funn om mangelfull kontroll med IPI, og hvordan er denne lærdommen fulgt opp i dagens tilskuddsforvaltning?

Svar: Nei, vet du hva!? De folka der er helt håpløse. Blander seg oppi alt. Men heldigvis er det ingen som bryr seg om hva Riksrevisjonen mener. Det blir en liten notis annethvert år i Aftenposten, men det er ikke noe å bry seg om. Det gjør vi i hvert fall ikke her i 3. etasje i Midtkvartalet på Victoria terrasse.

12. Har UD gjennomført en intern revisjon av tilskuddsforvaltningen etter Riksrevisjonens rapport om IPI?

Svar: Nei, det vil jeg ikke si. Vi har jo så mye å gjøre. Men vi har tenkt på det. Når jeg tenker meg om, så er det kanskje en lur idé.

13. Hvilke konkrete endringer er gjort i UDs retningslinjer for tilskuddsforvaltning de siste fem årene?

Svar: Ja, det er en hel masse. Vi har oppdatert praktiseringen av nulltoleranseprinsippet. Vi har utviklet en ny helhetlig digital plattform. Vi har laget en ny tilskuddsguide med forenklede prosedyrer, slik at det er enda lettere å få sugerør ned i den store pengesekken vår. Vi har styrket den risikobaserte tilnærmingen. Og vi har overført en rekke oppgaver til andre steder. Vi har gjort en hel drøss. Dét er ikke tull, altså!

14. Hvordan sikrer UD at alle vurderinger knyttet til tildeling av midler blir dokumenterte og sporbare, slik Riksrevisjonen tidligere har etterlyst?

Svar: Tja, det er jeg ikke helt sikker på. Det sitter noen arkivarer nede i Arkivavdelingen i kjelleren her på Victoria terrasse. Der er det masse mapper med notater og telekser og telegrammer helt tilbake til 1907. Vi har lenge prøvd å få tak i Rød-Larsens private arkiv, men det syntes verken han eller Jonas Gahr Støre var noen god idé, så der må jeg innrømme at vi har et lite hull i dokumentasjonshaugen. Men det er bare et lite hull. Det er sikkert ikke noe interessant i Rød-Larsens arkiv, tror jeg.

15. Kan UD gi en oversikt over samtlige institusjoner, stiftelser m.v. som mottar midler over UD sitt budsjettområde der nåværende eller tidligere norske politikere er involvert gjennom f.eks. styre, daglig ledelse med mer?

Svar: Nei, det der er jo en stor jobb og svært vanskelig å få oversikt over. Det tror jeg vi skal la ligge.

16. Hvilke organisasjoner, stiftelser og NGO-er har mottatt støtte over flere år uten åpen konkurranse?

Svar: Ja, dét er mange, det. Dere burde heller spurt om hvilke som ikke har mottatt støtte. Dét ville det vært lettere å svare på.

17. Finnes det tilfeller der personer har gått direkte mellom UD og mottakerorganisasjoner (karriereovergang begge veier)?

Svar: Ja, det har jo bl.a. både jeg og Ine og Børge og flere andre gjort. Svingdørene funker fint, de.

18. Hvor mange habilitetserklæringer er levert av toppledere i UD siden 1990, hvem har foretatt habilitetsvurderingene, og hvem har hatt beslutningsmyndighet? Komiteen ber om å få innsyn i disse vurderingene.

Svar: Oi, det er mange, det. Det er bare å gå ned i arkivet i kjelleren, så finner dere alle sammen. Beslutningsmyndigheten er selvsagt våre beste venner i Rettsavdelingen. De fikser habilitet og sånt på null komma niks med noen snedige juridiske krummelurer.

19. The Times skriver at polsk, fransk og britisk etterretningstjeneste forsøker å finne ut om dette kan være «historiens største honningfelle-operasjon». Har UD noen interne bekymringer om tematikken, ref. varselet som UD mottok i 2019?

Svar: Nei, det tror vi ikke noe på. Det er nok bare tull. At det ble ordnet visum og stadig ble sendt flotte russiske og norske jenter til IPI som ble sendt videre til Epstein, kan jo ikke være noe å ta på vei for. Mette-Marit har jo mange ganger vært hos Epstein. Hun har jo visstnok et spesielt rykte fra Kristiansand, men det fikset Protokollavdelingen med å gi henne diplomatpass.

20. Er UD kjent med at det kan ha vært alvorlige sikkerhetslekkasjer mot våre naboer i øst i forbindelse med virket til de norske samfunnstoppene som er nevnt i Epstein-filene?

Svar: Nei, det er vi ikke kjent med. Det var riktignok en tulling som visstnok kaller seg «Vaktmester» som skrev om dette for noen år siden, men det er nok bare tull og tøys. Det er jeg helt sikker på. I hvert fall nesten helt sikker!

21. Hva gjør UD for å granske de norske samfunnstoppene som er nevnt i Epstein-filene med henblikk for å avdekke eventuelle bindinger til Russland?

Svar: Det spørsmålet der synes jeg er dårlig norsk. Og dessuten er det ikke noe vi har noe med. Det må du spørre PST om. De er mer opptatt av KGB, eller FSB eller hva de nå heter der borte i Sovjetunionen. Eller det heter kanskje Russland nå? Ja, ja, det tror jeg det gjør.

22. Kan utenriksministeren redegjøre for hvordan varselet om IPI som UD mottok i 2019 ble håndtert, og gjorde UD noen egne undersøkelser om IPI og tilskuddene som var gitt i perioden varselet gjaldt?

Svar: Der må jeg være klar. Vi kunne nok gjort mer. Vi kunne latt vår egen Sikkerhetsenhet her i UD vurdert saken, og jeg tror de sendte den over til Nasjonal sikkerhetsmyndighet for nærmere vurdering, men en skal jo huske på at Mona Juul tross alt var ambassadør og en nær venn av utenriksminister Ine Eriksen Søreide, og at det ville kunne skape mye bråk og kanskje skadet Norges omdømme som humanitær stormakt om det var noe kokkelimonke på kammerset. Så Ine valgte i stedet å sende varselet videre til Riksadvokaten, som sendte det videre til FBI i New York, som heldigvis la bort hele greia. Simsalabim, så var den saken løst.

23. Hvorfor delte ikke UD varselet med Riksrevisjonen, i forkant av at Riksrevisjonen skulle sette rammene for sine undersøkelser av tilskudd til IPI?

Svar: Det var trolig fordi Ine syntes at Riksrevisjonen skulle begrense seg til perioden 2007–2012, som var før hennes tid som utenriksminister.

24. Fikk UD en tilbakemelding fra Riksadvokaten om oppfølgingen av varselet om IPI?

Svar: Det må du spørre Ine om. Den saken vil ikke jeg ha noe å gjøre med! Voldsomt så dere maser med dette!?

25. Riksrevisjonen og UD kontaktet på midten av 2000-tallet Terje Rød-Larsen for å få utlevert et privat arkiv han sitter på etter Oslo-prosessen, noe Rød-Larsen motsatte seg. Ifølge Klassekampen skal saken så ha blitt lukket av UD via daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre.
    1. Hva lå til grunn for at Støre valgte å lukke saken?
    2. Hva konkret gjør UD for å få arkivet utlevert, og vil regjeringen sørge for at det blir åpnet for offentligheten?

Svar:

1. Han sa at vi hadde det vi trengte av dokumenter nede i kjelleren i Arkivet, og det hadde han jo helt rett i. Det er en hel haug med mapper der nede. Jeg har faktisk vært der en gang og sett det med egne øyne.
2. Ja, vi skal prøve å få tak i det, men det kan bli vanskelig, for vi har ingen jurisdiksjon i utlandet, og Terje Rød-Larsen er ikke lenger ansatt i Utenrikstjenesten. Han er veldig vanskelig å få tak i.

26. Kan utenriksministeren redegjøre for UDs involvering i prosessen som ledet til at Thorbjørn Jagland ble valgt til leder for Europarådet i 2009, deriblant hvor mye penger som eventuelt ble brukt og hvilke kontakter eller nettverk som ble benyttet?

Svar: Nei, altså, det er jo veldig lenge siden. Jeg tror ikke vi har noen papirer på det. Det meste foregår jo mellom oss kamerater i Partiet. Vi var jo nokså lei alt det røret som Thorbjørn hadde stelt i stand, så vi ville helst bli kvitt ham. Vi tilbød han derfor først en jobb som honorær konsul på Sri Lanka, men det var han ikke interessert i, og nordmenn er ikke særlig velkomne der etter at Erik Solheim rotet det til der nede. Så han foreslo selv at det var mer passende for en mann av hans kaliber å bli generalsekretær i Europarådet. Han er jo litt selvhøytidelig og pompøs. Og det var liksom mer schwung over den tittelen. Dessuten fulgte det med et lite slott til stillingen, god lønn og null skatt, og det syntes vi han fortjente etter lang og tro tjeneste i Partiet.

27. Kan utenriksministeren redegjøre for UDs rolle i kampanjen for at Norge skulle velges til FNs Sikkerhetsråd i 2021, deriblant hvor mye penger som ble brukt og hvilke kontakter eller nettverk som ble benyttet?

Svar: Ja, det kan jeg, selv om det var Ine og Anniken som var utenriksministre da kampanjen ble kjørt. Mona var FN-ambassadør og hadde veldig lyst til å sitte i Sikkerhetsrådet. Det er jo forståelig. Det ville liksom toppet karrieren hennens. Dessuten var hun jo venninne med både Ine og Anniken. De bladde opp 34 millioner kroner, som ambassadene våre rundt om omkring i verden brukte til å finansiere kampanjen til å få støtte til det norske kandidaturet. Det er utrolig hvordan dørene åpner seg bare en har nok penger. Og det har vi jo nok av i UD. Det er faktisk en hel jobb å bli kvitt alle de pengene.

28. Kan UD redegjøre for omfanget av pengeoverføringer fra staten til IPI og WEF, og betalte verv eller stillinger til nordmenn med bakgrunn som politikere eller diplomater i disse organisasjonene, og redegjøre for om lignende forhold gjelder mellom Norge og andre internasjonale organisasjoner?

Svar: Det tror jeg vi må komme tilbake til.

29. Komiteen ber utenriksministeren oversende departementets egne gjennomganger av håndteringen av IPI-varselet i 2019, og all dokumentasjon som kan bidra til å belyse UDs håndtering av IPI-varselet. Komiteen ber også utenriksministeren oversende dokumenter som viser kontakten mellom UD og Terje Rød-Larsens private arkiv etter Oslo-prosessen.

Svar: Det er lite eller ingenting å sende komiteen hva angår IPI-varselet i 2019. Ine sendte saken videre til Riksadvokaten, som sendte den til USA, der den forsvant. Når det gjelder kontakten vedrørende Rød-Larsens arkiv, formoder jeg at korrespondansen ligger i Rød-Larsens arkiv, som antakelig befinner seg i leiligheten på 335 kvadrat i Drammensveien 42, som han kjøpte av Morits Skaugen samme år for halv pris, i De forente arabiske emirater eller i hans luksusvilla på den greske øya Paxos. Kan dere ikke bare ta dere en liten ferietur til Paxos? De sier det skal være fint der.

Jeg vet at svarfristen var 24. februar 2026. Men jeg svarte like godt med en gang. Håper med det at saken er ute av verden.

Og bare en viktig detalj: Sekretæren deres har gjort en nokså alvorlig bommert og surret med linjeskiftene. Det er bare 29 og ikke 30 spørsmål dere har stilt! Nummereringen blir helt feil. Det ville jeg tatt opp med påtalemyndigheten om jeg hadde sittet i Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Bare et godt råd, altså.

Med vennlig hilsen
Vaktmesteren på Victoria terrasse
(for utenriksminister Espen Barth Eide)

(PS! Hvis Espen Barth’en nå får sparken og havner på en benk i parken, så stiller jeg meg gjerne til rådighet for å føre Arken, helt til Paxos, om nødvendig, bort fra en Syndflod som synes helt uendelig.)