Når overgriperne fremstilles som ofre

Venstresiden har glemt araberne i Gaza; et Gaza i ruiner. Nå dreier det seg for en stakket stund om Minneapolis, der de kan støtte voldelige sosialistiske og islamske krefter som gjør alt for å undergrave vår jødisk-kristne sivilisasjon.

I et marxistisk perspektiv finnes det bare undertrykte og undertrykkere. Når redsels-regimene i Iran, Venezuela og Cuba nå faller, sees det på som om de er ofre for amerikansk og israelsk aggresjon; mens verdens 380 millioner hardt forfulgte kristne «kolonister» har seg selv å takke.

Venstresidens genuine følelsesliv og ekstraordinære drepende humanitet fôres av iscenesatte konflikter. De er marxister som har erstattet politikk med følelser. Med tårer i øynene pusser de gjerne snublestener foran adresser med ofre for Holocaust, mens de samtidig i realiteten mener at «rape is resistance». Overveldet av egne følelser ser de ikke den kognitive dissonansen.

De innbiller seg, som også mang en muslim, at den som viser stort engasjement og roper høyest, uansett har rett. Jeg blir beskyldt for å være på feil side av historien, noe jeg priser meg lykkelig over å være.

Det eneste punktet venstresiden er utholdende i, er å undergrave vår jødisk-kristne sivilisasjon i det altomfattende gode hatet mot jøder og Donald J. Trump.