De tre danske militære fagforeningene advarer nå mot planene om at NATO-øvelsen Arctic Endurance skal pågå gjennom hele 2026. Det finnes ikke mannskap til en slik innsats. Da må man skru ned engasjementet i Latvia. – Selv den beste soldat kan bare være på ett sted av gangen, sier en representant for offisersforeningen.

Politikerne har gjort opp regning uten vert. Man glemmer å se på kapasiteten. Det er et alarmerende tegn.

Hele operasjonen ble snekret sammen på rekordtid. Før jul var det ingen planer om å sende et stort antall soldater til Grønland.

Fly etter fly har transportert soldater til Grønland og blodtappet innsatsen i Latvia. Nå får de høre at operasjonen skal pågå i hele 2026. Det har hæren på ingen måte ressurser til, sier de militæres fagorganisasjoner.

Formannen for HOD, offisersforeningen, sier rett ut at hvis man insisterer på å øke presset på Grønland, må man tone ned avskrekkingen av Russland i de baltiske statene.
«Det er ikke gitt hvor mange det blir i Latvia. Det kan være alt fra en underenhet til et bataljon, som nå. Men vi har de ressursene vi har. Og selv den beste soldat kan bare være på ett sted av gangen», sier leder Niels Tønning.

Selv 1000 mann får forsvaret til å gå opp i limingen. I Latvia roterer 200 mann ut og inn. Det samme kunne man tenke seg i Grønland. Men da ser man bort fra at HMS krever avspasering etter forlegning i lengre perioder vekk fra familie. De ansatte trenger å hente seg inn. Men det har man ikke kalkulert med. HMS og forberedelser til krig går dårlig sammen. Men det er reglene forsvaret er underlagt, og blir det for stor diskrepanse mellom sivilt og militært liv, slutter folk. Det har de gjort i Danmark.

Den ovennevnte lønnsanalysen viser at 20 prosent av det vervede personellet som var organisert i HKKF, forlot forsvaret i 2024. Den angir ikke hvor mange som kom tilbake.

For en organisasjon som utdanner sin egen arbeidsstyrke, er imidlertid en så stor personalomsetning helt uholdbar.

HKKF er fagforeningen for de menige.

Man klarer ikke en gang å opprettholde innsatsen i Latvia på det lovede nivå. Regjeringen hevder at soldatflukten har stilnet, men har hemmeligstemplet hvor mange som er til rådighet.

Det kan virke rart at den danske hæren ikke kan stasjonere noen hundre soldater på Grønland uten at dette fører til alarmerende reaksjoner fra alle tre soldatforeningene.

Men selv den eksisterende arbeidsmengden er allerede i ferd med å knekke ryggen på dem.

Artikkelen i Berlingske er en knusende dom over politikerne. Det er de som lover og planlegger og pålegger soldatene, uten å ta hensyn. Det er den slags lovbrudd som myndighetene forfølger i det sivile liv. I forsvaret kan det få katastrofale følger.

Skandinavia har beveget seg mot en konfrontasjonsmodus overfor Russland, men har ikke ressursene til det hvis det skulle bli alvor.

Når det gjelder vernepliktige soldater, har det vist seg umulig å opprettholde et heltidsoppdrag i Latvia. Derfor er Danmark der bare på deltid, og i realiteten fire måneder hvert år – resten av tiden er det svenskene som står vakt i det baltiske landet.

Selv dét er det vanskelig å opprettholde, da Danmark sliter med å overholde NATOs frist for å forberede en tung brigade som må være klar til å kjempe i 2028 og være fullt operativ i 2032.

Det er på mellomledernivå det svikter, og blant fagpersonalet. Moderne krig krever folk med høy kompetanse. De forlater det militære etter ferdig utdannelse. Betingelsene er bedre i det sivile liv.

Utsendelser av soldater til Grønland var et politisk signal for å demme opp for Trump. Berlingske skriver at det lyktes. Gjorde det det? Den beskrivelsen Berlingske gir, bekrefter Trumps fremstilling: Danmark har ikke ressurser til å forsvare Grønland.

Sjokkterapien med toll hadde et rasjonale. Soldatene var rettet mot Europas viktigste allierte. Men det ville man ikke innrømme. Nå innrømmer Berlingske dette.

Lige nu hedder det øvelser, selv om de fleste eksperter er enige om, at missionen i Grønland også har fungeret som en slags afskrækkelse mod USA og supermagtens præsident, Donald Trump.

Men så? Danmark har ikke kapasitet til å bli stående i Grønland ut året, slik regjeringen vil.

De tre militære fagforeningene vil ha svar. Det er deres folk som skal ut.

Men hvordan har forsvarets ledelse og regjeringen tenkt at utplasseringene skal fungere? Hvor lenge av gangen vil soldatene være borte? Hvor lenge vil aktiviteten opprettholdes? Og vil dette bety at oppdraget i Latvia må reduseres?

Berlingske har heller ikke fått offisielle svar på disse spørsmålene. Hærsjef Peter Boysen er ikke tilgjengelig for intervju, og Forsvarskommandoen gir kun skriftlige svar som ikke går i detalj.

Ledelsen er mer lojal overfor politikerne enn overfor soldatene. Dermed graver man sin egen grav.

https://www.berlingske.dk/indland/soldaterorganisationer-i-faelles-opraab-groenland-kan-knaekke-haerens-ryg