Niall Ferguson leverte nylig denne observasjonen fra Davos: «Jeg har aldri før sett én enkelt person dominere denne enorme basaren av mektige, rike, berømte og selvhøytidelige mennesker så fullstendig.»
Mannen som dominerte, var Donald Trump. De som ble dominert, var europeerne. Denne observasjonen står jo i grell kontrast til den feiringen av «seieren» over Trump som kunne leses i sosiale medier, hvor TACO-memer ble delt ut i sjenerøse mengder (Trump Always Chickens Out). Pios sjefredaktør Niels Jespersen mente at Trump kun bøyde av fordi han møtte motstand i form av soldatene NATO sendte til Grønland, som Niels Jespersen fantaserte om skulle gå i væpnet kamp mot amerikanerne.
Det verste er at krisen med Trump fremkaller de reaksjoner som forsterker Europas problemer. Overdreven selvtillit og fortsatt støtte til alt som har skapt den europeiske krisen: EU-eliten og partier som Moderaterne.
Fergusons diagnose: Europa forstår ingenting
Ifølge Ferguson bløffet Trump helt fra starten av. Et slikt spill er helt vanlig. Analyser av Trumps innlegg på Truth Social viser at han bare gjennomfører ca. halvparten av truslene sine. Dette er bevisst taktikk, ikke svakhet.
Hvorfor? Mens europeerne var opptatt av Grønland, forberedte Trump-administrasjonen seg på det virkelige slaget, ifølge Ferguson: Hangarskipet USS «Abraham Lincoln» seilte mot Persiabukta for å utføre mulige angrep mot Iran. Samtidig fløy presidentens utsendinger til Moskva og videre til Abu Dhabi for samtaler mellom USA, Russland og Ukraina.
Grønland var altså en avledningsmanøver. Europa ville ha krevd de-eskalering overfor Iran og blandet seg inn i forhandlingene om Ukraina. Så Trump gav dem noe annet å tenke på. Og de bet på kroken.
Det er en dristig påstand. Om den er riktig, vet jeg ikke. Men mitt anliggende her er et helt annet.
Er europeerne virkelig prinsippfaste?
La meg vende tilbake til overvurderingen av egen betydning og den fornyede støtten til EU-eliten, som er problemets kjerne.
Selv Ole Birk Olesen fra Liberal Alliance hyller nå EU for å være «prinsippfast» og «kjenne seg selv». Men ikke noe av dette holder vann.
Pussig nok kom kritikken mot Davos fra Zelenskyj. Han klaget over at Europa vakler når det gjelder ukrainske liv. «Alle rettet oppmerksomheten mot Grønland», konstaterte Zelenskyj bittert. Europa forsvarte NATO-alliansen, men forble taus om Ukraina. Og det har han jo rett i. Store prinsipper, ingen handling.
Kjenner Europa seg selv?
Da USAs visepresident J.D. Vance kritiserte EU i fjor, gråt den tyske toppembedsmannen Christoph Heusgen. Den samme Heusgen var statsråd under Angela Merkels «wir schaffen das» – den åpningen av grensene for islamsk masseinnvandring som forandret Europa for alltid. En annen kritiker av amerikansk innblanding var Nathalie Tocci, medarbeider hos EUs daværende utenrikssjef Federica Mogherini, som uttalte: «Politisk islam bør være en del av fremtidens bilde.»
Det er denne eliten som nå hevder å kjenne Europa. Realiteten er at de ødelegger Europa.
Selvkritikk – men følges det opp med handling?
Hvor mange flere ganger skal vi høre at EU har fått en «wake-up call»? Tysklands forbundskansler Friedrich Merz innrømmet i Davos at Europa har tatt fullstendig feil når det gjelder vekst, energi og forsvar. Det er jo en begynnelse. Men følger handling etter erkjennelse? Historien tyder ikke på det.
Den britiske kommentatoren Konstantin Kisin var her like spydig som Ferguson:
«Davos består i hovedsak av alle dem som har skapt problemene, benektet at de finnes og deretter kalt oss stygge ting for å påpeke dem … forklare hva problemene er og hvorfor vi så desperat trenger å løse dem.»
Ja, ødelegg Europa gjennom masseinnvandring. Skyt på de «nasjonalkonservative». Omfordel migrantene i stedet for å utvise dem, og straff land som Ungarn, som nekter å være med på dette destruktive spillet. Sensurer kritikerne. Si at du vil gjøre noe med problemene, men unnlat å gjøre det.
Er det rart mange har mistet tillit til den europeiske eliten?
Farlige reaksjoner på krisen
Trump kommer igjen med et sjokk. Men i stedet for å reagere selvkritisk og gjenoppbygge Europa, ser vi dessverre tre reaksjoner: overmot, indignasjon og en styrking av eliten som er årsaken til Europas krise.
Ikke bare kommentatorene, men også velgerne, støtter nå EU-eliten enda mer. Og et folketingsvalg i Danmark nå ville resultert i at Moderaterne igjen kommer i regjering med Socialdemokratiet. Med andre ord mer innvandring og mer koranlov.
Selv borgerlige mennesker forsvarer nå et EU som ikke har noe med konservatisme eller klassisk liberalisme å gjøre. Det er vanskelig å akseptere at de lar seg skremme av amerikanerne til å gå på akkord med den klassiske europeiske kulturen. Det er nok at Enhedslistens Pelle Dragsted og islamvenstre gjør det.
Vi har ikke lenger tid til å lyve for oss selv. Hvis vi ikke forstår krisen korrekt, kan vi ikke overvinne den.
Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!


