Det siste året har gullprisen økt 70 prosent og sølvprisen gått tregangen. Det pekes på økt geopolitisk spenning og settes spørsmålstegn ved den amerikanske sentralbankens uavhengighet. Men det underliggende er den kredittbaserte pengemengdeveksten som setter tilliten til fiat-pengesystemet på prøve.

«Silver and Gold might buy you a home», synger Dolly Parton i sangen «Silver and Gold».

Under den store depresjonen i Tyskland på 1920-tallet, da papirpengesystemet kollapset fullstendig, ble gull og sølv eneste gangbare betalingsmiddel. Den mest kjente anekdoten fra denne tiden, fra boken «When Money Dies» av Adam Ferguson, er at en 5–6 roms leilighet på en fin adresse i Berlin gikk for fem unser gull. I dagens pengeverdi: snaut 250.000 kroner.

Voldsom prisøkning

I januar for ett år siden kostet en unse gull 2700 dollar, ifølge Trading Economics. I dag omsettes gullet for over 4600 dollar pr. unse, som er ca. 31,1 gram. Sølvet har i samme tidsperiode økt fra 30 til over 90 dollar pr. unse.

Gullprisen siste 12 måneder. Kilde: Trading Economics

Sølvprisen siste 12 måneder. Kilde: Trading Economics.

Både gull og sølv har vært penger i mer enn 5000 år. Sølv er i tillegg et etterspurt industrimetall med bedre ledningsevne enn kobber.

Det har ikke manglet på reklamekampanjer på nett, som lyder «vi kjøper sølvet ditt», ofte ledsaget av noe som kan minne om «special price for you, my friend». De som kjøper sølv, vet hva de holder på med. For selv om gull- og sølvprisene er på «all time high» nominelt, er de samtidig historisk lave sett i forhold til pengemengden.

For ett år siden hadde gull- og sølvprisen et bytteforhold 100:1. Nå er dette redusert til 50:1, selv om gullprisen er opp 70 prosent. Enkelte eksperter peker på et historisk bytteforhold på 15:1, som implisitt betyr en sølvpris på over 300 dollar pr. unse, basert på dagens gullpris.

Fiat

«Gull er penger, alt annet er kreditt», uttalte J.P. Morgan i 1913, en av grunnleggerne av Federal Reserve – den amerikanske sentralbanken.

Pengesystemet vi kjenner til og bruker i dag, kalles et «fiat-pengesystem». Ordet «fiat» kommer fra latin og betyr «la det skje». Papirpenger eller digitale penger er ikke verdt noe i seg selv, i motsetning til gull- og sølvmynter.

Verdien er basert på statlige garantier, tillit og lov. Når pengemengden vokser gjennom bankenes kredittvekst, svekkes tilliten over tid. Dagens inflasjonsmål i Norge er to prosent. En årlig prisstigning på to prosent betyr at kjøpekraften halveres hvert 35. år.

Et problem er at sentralbankene bruker konsumprisindeksen som ledetråd for pengepolitikken.

Bevarer kjøpekraften

Siden Norges bank opphevet «gullinnløsningsplikten», også kalt gullstandarden, i 1914 på grunn av utbruddet av første verdenskrig, har pengemengden økt med 7,4 prosent i gjennomsnitt pr. år. Konsumprisindeksen i samme periode økte med 3,9 prosent, ifølge SSN.

Pengemengden i Norge. Kilde: Gullerpenger.no / Norges Bank

I dette århundret har pengemengdeveksten fortsatt i samme tempo ~ 7 prosent, mens konsumprisindeksen har økt med 2,4 prosent i årlig gjennomsnitt. Så hvor har differansen blitt av? Har man fått noe gratis? Svaret er nei. Differansen finnes i boligprisene i sentrale strøk, som vist i saken «Boligprisene løper ifra lønningene».

Da Norge var på gullstandarden (1874–1914), var det ingen prisinflasjon i Norge. Da lå pariteten mot gull på 2480 kroner pr. kilo, som betyr at hadde man sedler (kvitteringer) for 2480 kroner, kunne disse veksles inn mot én kilo gull i Norges Bank.

Boligprisene i Norge var vesentlig høyere for hundre år siden enn de er i dag, målt i gull. En gjennomsnittlig bolig i år 1900 kostet anslagsvis 15.000 kroner. Det tilsvarte 6,3 kg gull den gangen. I 2025 kostet en gjennomsnittlig bolig fem millioner, som tilsvarte 3,8 kg gull. Altså har gull bevart kjøpekraften i boligmarkedet, og vel så det.

Boligpriser i norske kroner og gull. Kilde: Gullerpenger.no

Fra 1934 til 1971 hadde den amerikanske sentralbanken en gullstandard på 35 dollar pr. unse. Pengemengden hadde ekspandert som følge av andre verdenskrig, Vietnam-krigen og velferdsprogrammer. Federal Reserve var ikke lenger i stand til å levere gull i forhold til utestående pengemengde. Derfor stengte president Richard Nixon gullvinduet.

Tilliten svikter, og risikoen øker

Jo mer kredittvekst, jo mer penger, og jo høyere priser. Gull og sølv er imidlertid bestandig og bevarer kjøpekraften over tid.

Med budsjett- og handelsunderskudd og som utsteder av verdens reserve- og internasjonale handelsvaluta er USA avhengig av stadig å utstede statsobligasjoner. Amerikanske statsobligasjoner utgjorde eksempelvis 9 prosent av Oljefondets verdi ved inngangen til 2025.

Ved frysing av russiske midler, som ofte er amerikanske statsobligasjoner i russisk eie, men plassert i en vestlig depotbank, for eksempel i Belgia, forsvinner insentivet for den russiske sentralbanken til å kjøpe flere. I tillegg reduseres lysten blant andre, og dette sprer seg i markedet også blant vestlige banker.

Så langt har renten på disse «frosne» obligasjonene blitt brukt til å yte finansiell hjelp til Ukraina.

Når det i tillegg har vært på agendaen å konfiskere de russiske midlene som sikkerhet for lån til Ukraina, der Norge var invitert som garantist, svekkes tilliten ytterligere. Dette er en god forklaring på hvorfor gull- og sølvprisen har økt, i tillegg til at sølv er ettertraktet i forbindelse med AI-bølgen.

På toppen av dette har president Trump lagt et press på sentralbanksjef Jerome Powell for å senke renten. Et fungerende finansielt system er avhengig av en uavhengig sentralbank. Renten skal reflektere den økonomiske virkeligheten innenfor bankens gjeldende mandat. Politisk press for å påvirke renten svekker derfor tilliten til systemet.

Alle disse faktorene gjør at alt fra privatpersoner til sentralbanker søker sikkerhet i gull og sølv.