Kampen om Polens fremtid og styresett hardner til uke for uke. Nå utfordrer statsminister Donald Tusk president Karol Nawrockis vetorett og dermed selve Polens statsforfatning.

Temperaturen blusset voldsomt opp i forrige uke etter en maktkamp som har vært kontinuerlig siden Nawrocki vant presidentvalget mot sin argeste politiske fiende – Donald Tusk, representert ved sin kandidat Rafal Trzaskowski – i juni i fjor.

Tusks «fem bud»

For kort tid siden kunngjorde statsminister Tusk overfor det polske parlamentet «fem bud» for hva som skal være gjeldende og hva som ikke er lov å si, skrive eller gjøre åpenlyst. De fem budene lyder:

1. Ikke undergrav tilliten til den polske hæren og andre uniformerte tjenester, og du må ikke hindre dem i deres operasjoner.
2. Ikke gjenta løgnene fra russisk propaganda.
3. Ikke undergrav europeisk enhet – vær for et sterkt Vesten, ikke for Russland.
4. Stå sammen med Ukraina uten noe «men». Et hvert «men» gagner Russland.
5. Ikke svekk staten med lovgivende sabotasje, inkludert veto (rett til å blokkere eller utsette et lovforslag foreslått av regjeringen).

Budene er bevisst ikke lagt frem som lovforslag, for å omgå presidentens vetorett.

Veto mot nettsensur

Det siste budet var rettet mot president Nawrocki, som stadig irriterer Tusk ved å nedlegge veto mot alle lovforslag som han synes er skadelig for Polen, polakker flest og det frie ord. Nå, denne helgen, svarte Nawrocki med nok et veto mot tre lover.

Hans veto var særlig rettet mot lov om implementering av Digital Services Act (DSA), kort sagt internettsensur, som Polen er nødt å ha som medlem av EU.

Hovedgrunnen til at presidenten blokkerte EU-loven med veto, var at den i Tusk sin språkdrakt inneholdt formuleringer som gjør det mulig å gjennomføre sensur i regi av vanlige statsansatte byråkrater, langt ut over domstolens jurisdiksjon. Og slik loven var formulert, ville man bare ha 14 dagers frist til å anke.

– Minner om 1984

President Karol Nawrocki forklarte hvorfor han gjorde dette på YouTube. Han sa blant annet (sitat):

«En situasjon der en myndighetsperson bestemmer hva som er tillatt på nettet, minner om Sannhetsministeriet i George Orwells bok 1984. Forfatteren skrev om maktmekanismen som først tar kontroll over språk, informasjon og til slutt borgernes tenkning. Hvis myndighetene bestemmer hva som er sannhet og hva som er desinformasjon, hvem som kan snakke og hvem som ikke kan, forsvinner friheten gradvis. Bak de tilsynelatende og edle slagordene om sikkerhet, fellesskapets beste eller beskyttelse av de sårbare, er den mest effektive formen for å frata friheten ikke forbudet mot ytringer, men innføringen av en enkelt, tillatt versjon av virkeligheten. Orwells Sannhetsdepartement er et varselssymbol, en alarm.»

Staten begynner å fortelle innbyggerne ikke bare hva de kan gjøre, men også hva de kan si og tenke. Den polske grunnlovens artikkel 54 slår fast at ytringsfrihet er en borgerrettighet. Staten skal garantere frihet, ikke regulere den. Vi kan ikke ha et system der polakker må kjempe mot byråkratiet for å forsvare sin rett til å uttrykke sine meninger. Dette kan ikke aksepteres».

Presidentens tordentale

Nawrocki, som ikke er nådig i sitt veto mot Tusk og hans regjering, fortsetter slik i sin tordentale, gjengitt på polsk TV, aviser og her in extenso fra nettstedet «Frihet og Uavhengighet» (WIN):

«Myndigheter og institusjoner, inkludert høyesterett, har også reist alvorlige konstitusjonelle bekymringer. Som president kan jeg ikke signere en lov som effektivt utgjør administrativ sensur, spesielt siden den skjuler muligheten for å finansiere såkalte betrodde varslere som med offentlige midler ville avsløre avvikende innhold og innbyggerne som uttrykker slike synspunkter.

Det som er spesielt opprørende er at barns velferd ble brukt til å dekke over disse sensurforsøkene (vern mot pedofili). Dette var ment å bli en kynisk skjerm bak hvilken den virkelige intensjon, nemlig kontrollen over ytringsfriheten, ville bli skjult. Å begrense ytringsfriheten er grunnlovsstridig. Å bruke barn til dette formålet er umoralsk.

Derfor appellerer jeg nok en gang: Sett en stopper for patologien med lov innsettinger, for praksisen med å smugle dårlige løsninger inn i gode.»

På denne verbale knockouten svarte Tusk at han hadde lest 1984 da boken var forbudt i Polen, men han ser ingen paralleller. Dessuten, sa han, fører det ingen vei å gjøre slike litterære sammenligninger.

1984 av George Orwell var forbudt i Polen frem til 1988. Polen gjenvant sin fulle frihet i 1990, etter Sovjetunionens fall.

Kjøp bøker fra Document Forlag her!