Arrestasjonen av Maduro og opprøret i Iran er ikke enkelthendelser. De er del av et geopolitisk jordskjelv som kan endre maktbalansen i verden – og bli globalistenes store mareritt.

Nyåret 2026 har virkelig startet med «interessante tider» for internasjonal politikk. Den spektakulære arrestasjonen av Venezuelas diktator Maduro presenteres som en enkelthendelse av gammelmedia, slik de fleste spektakulære nyheter blir. Jobben min er imidlertid å sette ting i sammenheng, så la oss se på de siste ukers hendelser og undersøke hvilke mulige implikasjoner de har – og kan få.

Opprøret i Iran har pågått i to uker, og gammelmedia insisterer fortsatt på å presentere dette som et opprør mot regimets vanstyrte økonomiske politikk. Det var riktig bare de første tre dagene. Dette opprøret er heller ikke et opprør mot «regimet». Det er et opprør mot det iranere kaller «islamsk okkupasjon» – for persere er ikke arabere, men det vil nødig islam-infiltrerte NRK si noe om. Folk kunne jo blitt klokere.

Hendelsene i Venezuela og Iran har ingenting med hverandre å gjøre, men de fletter seg sammen på en veldig interessant måte, og kan ha enorme ringvirkninger internasjonalt i tiden fremover. Og selv om venstresiden vår klager sin bitre nød over at yndlingsdiktatorer mister makt, så er det godt nytt for den frie verden.

Dominobrikkene faller

Invasjonskrig er dyrt, og Venezuela er en viktig olje-alliert for Russlands skyggeflåte, som igjen sørger for viktige inntekter til den hardt pressede russiske økonomien. Også Iran er en viktig brikke i dette spillet, men supplerer også Putin-regimet med våpen. Russland står igjen med bare Nord-Korea og Iran som allierte, og etter å ha mistet middelhavsbasen i Syria, er hendelsene i Iran og Venezuela det verste som kunne skjedd for Putin.

Svekkelsen av Iran-regimet (og forhåpentligvis deres snarlige fall) betyr også at terrorgrupper som Hamas og Hizbollah svekkes, og dette vil kunne styrke Israel enormt – som gjerne vil samarbeide med kronprins Shah Reza Pahlavi i et demokratisk Iran, og derfor er nok Mossad-agenter godt i gang med å fremme revolusjonen. Også Libanon sitter og heier på revolusjonen i Iran, for kanskje de endelig kan kvitte seg med Hizbollah-styret.

Det vil igjen kunne stabilisere hele Midtøsten, rive hjertet ut på Hamas-gærningene og deres liksom-land «Palestina», og roe spenningene mellom sunni- og shia-islam, for som de fleste husker: Det var en grusom krig mellom Iran (shia) og Irak (sunni) mellom 1980 og 1988 som kostet flere hundre tusen liv. Når muslimer ikke har noen vantro eller jøder å drepe, så har de nemlig en tendens til å drepe hverandre. Iran-regimet har vært en pådriver der.

En katastrofe for Europas globalistiske EU-adelskap

EU-eliten bryr seg ikke om nasjonaldemokratiet. De er langt mer opptatt av diktaturers stabilitet gjennom FN-samarbeid, «dialog» og «folkeretten» – uansett hvor mye diktatur fratar befolkningers folkerett eller vilje. Og siden EU-eliten er infiltrert av islamister, vil de veldig nødig heie på en anti-islamsk revolusjon. Etter 14 dager med opprør vil NRK fortsatt ikke innrømme at revolusjonen i Iran handler om islam. Persere hater nemlig arabere og har alltid foraktet at den gledesløse overtroen islam har okkupert landet i 50 år.

Det som er sikkert, er at når det islamske tyranniet faller i Iran, så er dette en minst like stor internasjonal hendelse som fallet av Berlinmuren i 1989, og det kan utløse endringer som har større globale implikasjoner. Diktaturene i verden har nemlig vært beskyttet av globalistenes forfeilede «dialog»-doktrine, og hvis denne sammenfaller med sosialistisk globalisme, tror globalistene at verden vil bli et langt bedre sted.

Milei, Bukele og Trump er ferdig med endeløs «dialog»

Dette vil altså sette nasjonal politikk tilbake på dagsordenen, som i Argentina, El Salvador og USA – noe som igjen skaper en bedre økonomisk politikk som styrker hele Sør-Amerika og demokratiene der. Som igjen truer Cuba, som jo overlever nettopp ved hjelp av Kina og Russland. Hvis Cuba faller, svekker det Russland og Kina ytterligere.

Og det skjer fordi Trump, Milei og Bukele viser handlekraft og bruker makt i stedet for endeløst dialog-dilldall basert på «folkerett», en jus som egentlig bare eksisterer i luftige diplomatiske hoder som er opptatt av globale styringsmodeller. Luftige i den grad at disse politiske klossmajorene inviterer Taliban-morderne til Norge for å få de nådeløse pedofile skjeggemennene på bedre, vestlige tanker. Det er helt forrykt. Like forrykt som Oslo-avtalen med PLO-terroristen Arafat.

Den nasjonaldemokratiske bølgen er en maktdemonstrasjon som gjør at Kina blir mer forsiktig – ikke fordi mafiadiktaturet i Kina er redd for å bruke makt eller drepe for fote, men fordi konflikt er «bad for business». Og det hjelper igjen med å sikre Taiwan – verdens mikrochip-sentral, som holder den teknologiske utviklingen løpende og moderne samfunn i gang.

Handlekraftig USA stagger Kina

Et tryggere Taiwan sikrer verdensøkonomien og stabilitet. Det styrker igjen USA og svekker Russland ytterligere – noe som gjør at Putin blir enda mer presset til å avslutte Ukraina-krigen. Som igjen vil styrke Polens plass som supermakt i fremtidens Europa. Tyskland er nemlig så undergravet av grønne globalister, masseinnvandring og islamister at det skal godt gjøres å gjenopprette storheten og soliditeten.

Men dette svekker Danmark, fordi Trump vil ha Grønland. Det burde ikke EUs globalister ha noe imot, siden de er rasende indignert over alt som smaker av kolonialisme, men når Danmark er koloniherrer, er det visst greit. Et paradoks som undergraver 35 år med globalistisk kontroll og styrker frihet, demokrati og business over hele verden. Men ikke i Russland.

Et internasjonalt mareritt for Putin

Når russerne, og vasallstater som Belarus og Tsjetsjenia, blir truffet av dette jordskjelvet som forplanter seg fra Iran og USA, så kan de meget vel gjøre opprør mot Moskva. Som Aserbajdsjan allerede til dels har gjort. Noe som igjen er en fordel for Kina, som nå er så modige på grnn av Russlands svekkede posisjon at de meget vel kan vurdere å ta over østlige deler av Russland, som er deres interessesfære.

Det er foreløpig spekulasjon, men vil igjen velte Putin og kanskje sette russerne fri fra 25 år med økede totalitært styre – selv om russere har vært styrt av despoter i 500 år og ser ut til å ha en merkverdig sans for nettopp dét. Uansett er 2026 allerede et annus horribilis for Putin, men svært gode nyheter for Ukraina. Og fredsplanen? Den har druknet i viktigere ting.

Et svekket Russland og et demokratisk Iran vil igjen undergrave BRICS-samarbeidet, som igjen vil svekke Nord-Korea og styrke Sør-Korea og vestlig kapitalisme.

Så hva med Afrika, da?

Afrika?? Hallo … ingen bryr seg om Afrika. Ikke engang afrikanere, som heller vil til Europa. Norske politikere har vært besatt av Afrika siden hippietiden, men det blir bare aldri noe greie på det … fordi Afrika. Afrika er et konstant kaos og «up for grabs», som alltid – og det er Kina som kjøper, kjøper og kjøper. Og siden globalistene i EU egentlig er internasjonale sosialister, har de ingenting imot at kommunistpartiet i øst sprer «internasjonalen» på den måten.

Globalister er gærne politiske amatører, men heldigvis er de i ferd med å tape. Alt de har fått til på 35 år, er nemlig å svekke Europas økonomi, undergrave Vestens frie og mangfoldige nasjonalstater og demokratier, og styrke verdens diktaturer. Alt for angivelig å «løse våre felles problemer» gjennom «folkerett» og FNs bærekraftsmål. Pøh!

Verdens befolkning har ikke «felles problemer»

Hvert land i verden har sine unike problemer, som må løses på sin unike måte, ut fra sine egne naturgitte forutsetninger og sin kultur. Det finnes ingen «one-size-fits-all-politikk» – særlig ikke gjennom den voldelige macho-overtroen islam. Derfor er det på høy tid at Vestens globalister kastes på skraphaugen sammen med de iranske mullaene og kulturkannibalen islam.

Kast NRK på samme skraphaugen, for hva har de gjort i det siste? Forsøkt å innbille deg at opprøret i Iran handler om iransk økonomi, og vært bekymret for «stabiliteten» til globalistisk politikk.

Det surret betaler du 3500 kroner året for.

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!