Apollos

24 Til Efesos kom nå en jøde ved navn Apollos, han stammet fra Aleksandria. Han hadde ordet i sin makt og var godt kjent i skriftene. 25 Apollos hadde fått undervisning om Herrens vei. Han forkynte med stor glød og underviste grundig om Jesus, enda han bare kjente Johannes-dåpen. 26 Han begynte å tale fritt og åpent i synagogen, og der fikk Priskilla og Akvilas høre ham. De tok seg av ham og ga ham enda grundigere kjennskap til [Guds] vei. 27 Da han ønsket å reise til Akaia, oppmuntret brødrene ham og skrev til disiplene at de måtte ta imot ham. Han kom dit og ble ved Guds nåde til stor hjelp for dem som hadde kommet til tro. 28 For han satte jødene ettertrykkelig på plass når han i åpent ordskifte beviste ut fra skriftene at Jesus var Den salvede.

Paulus i Efesos

1 Mens Apollos var i Korint, reiste Paulus gjennom innlandet og kom til Efesos. Der møtte han noen disipler 2 og spurte dem: «Fikk dere Den hellige ånd da dere kom til tro?» De svarte: «Vi har ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd.» 3 «Hva slags dåp er dere døpt med da?» spurte han. «Johannes-dåpen», svarte de. 4 Da sa Paulus: «Johannes døpte med en dåp til omvendelse. Han sa til folket at de skulle tro på ham som kom etter ham, det er Jesus.» 5 Etter å ha hørt dette lot de seg døpe til Herren Jesu navn. 6 Og da Paulus la hendene på dem, kom Den hellige ånd over dem. De talte i tunger, og de talte profetisk. 7 Det var omkring tolv menn i alt.

Apostlenes gjerninger 18,24–19,7

Domkirken og St. Petri menighet i Stavanger inviterer til felles iftar-måltid under fastemåneden ramadan. Iftar er måltidet muslimene inntar etter solnedgang i fastemåneden ramadan.

I år begynner ramadan litt over halvveis ut i februar. Det er vanlig å lese fra Koranen før eller etter måltidet.

Kamilla Eikeland Bergstrøm, som er daglig leder i menigheten, sier til Stavanger Aftenblad at Domkirken og St. Petri menighet er medarrangør, og at dette er et av flere dialogarrangementer de har i løpet av et år.

Hun peker på at dialog ikke handler om at jeg skal bli muslim eller at de skal bli kristne, men om å ha forståelse for hverandre, og understreker:

 Gjestfrihet er jo et kristent ideal. Det å ta imot hverandre tenker jeg er viktig, og definitivt kirkens rolle.

Ja, selvfølgelig er det riktig og viktig at vi er gjestfrie overfor, men jeg lurer på om apostlene eller andre av de første kristne ville stoppet der?

I dagens tekst kan vi lese om Apollos som kom til Efesos, men som reiste videre til byen Korint i Akaia. Og her var det ikke bare dialog og koselige samtaler uten substans som stod på programmet. Nei, vi får vite at …

Han kom dit og ble ved Guds nåde til stor hjelp for dem som hadde kommet til tro. For han satte jødene ettertrykkelig på plass når han i åpent ordskifte beviste ut fra skriftene at Jesus var Den salvede.

Lukas skriver at Apollos satte jødene ettertrykkelig på plass når han i åpent ordskifte beviste ut fra skriftene at Jesus var Den salvede. Det vil si at dette var en offentlig debatt der debattantene måtte forholde seg til motargumenter og med tilhørere som kunne følge resonneringen.

Jeg tillater meg å tvile på at antikkens evangelister ville hatt dialog som modell for misjonsprosjektet, men hvorfor er det så få av dagens teologer og forkynnere som prøver å overbevise muslimer om at det de tror på, faktisk er feil?

Den som leser Apostlenes gjerninger, kan nemlig ikke unngå å legge merke til at også Paulus misjonerer gjennom solid argumentering og debatt i det offentlige.

Jeg sitter derfor igjen med noen spørsmål: Hvorfor gjør vi ikke det samme i dag? Hvorfor inviterer vi ikke muslimer inn til våre kirker for å debattere hva vi tror på, hva vi mener er sant? Vi trenger ikke ha som mål om å sette dem «ettertrykkelig på plass», slik Apollos gjorde, men det hadde vært befriende med noen som våget.

Det er grunn til å tro at årsaken ligger i manglende forståelse av både kristendom og islam. Husk at både Apollos og Paulus forstod både sin egen og jødenes tro like godt. Når du hører dagens teologer og forkynnere, tviler jeg på at de har den kunnskapen som behøves. For når daglig leder i St. Petri kirke sier at dialogens mål er å ha forståelse for hverandre, tyder det på en overflatisk kunnskap om islam.

En annen viktig årsak er at mange av dagens kristne ikke lenger oppfatter kristendommen som et prosjekt for fornuften, men for følelsene, og da mister metoden til Apollos og Paulus sin relevans. Når troen reduseres til gode opplevelser og hyggelige møter, og ikke et spørsmål om sannhet, kan enhver religion forsvares. Da er det åpenbart at et godt måltid mat trumfer rasjonelle argumenter. Men en tro er noe langt mer enn dét. Troen definerer både mennesket og dets møte med omgivelsene, og da blir islam kristendommens diametrale motsetning.

Uansett: Dagens tekst gir oss en utfordring vi bør ta på alvor. Inviter gjerne dem som tror på noe annet enn deg selv på et måltid mat, men frykt ikke en god debatt om sannheten. En dialog som kun har dialogen som mål, er i lengden ikke relevant for den troende.

God søndag!