Ungdommer under 18 år blir dømt til samfunnsstraff, selv om de har begått grov vold mot sakesløse mennesker. Rett før nyttår falt dommen mot seks ungdommer som hadde begått grov vold mot intetanende mennesker. De ble idømt samfunnsstraff, som innebærer at de slipper å sitte inne. De kan bevege seg fritt og har ikke en gang kontaktforbud. Dermed må ofrene leve i frykt, og gjerningsmennene hoverer.

Dette er rene reklameplakaten for gjengene, skriver Jan Bøhler på sin Facebook-vegg og i Nettavisen.

Det er en brutal gjeng han beskriver.

Alle seks var med på å overfalle en 16-åring som skulle på jobb i en matbutikk på Furuset senter i Oslo en ettermiddag i januar i fjor. Han hadde ingen konflikt med noen av dem fra før, og var helt uforberedt da de plutselig omringet ham inne på senteret. De slo og sparket alt de kunne mot hodet og kroppen hans, og brydde seg ikke om at det var et offentlig sted med videokameraer.
Retten fant ikke noe motiv for angrepet. Bare vold for voldens skyld.
Men dette var bare begynnelsen.
Det neste skjedde tre uker senere, da den samme 16-åringen satt og spiste middag med foreldrene sine på en restaurant på Tøyen. En av de toneangivende fra volden på Furuset, la oss kalle ham «Faisal», trengte seg inn sammen med to andre. De stilte seg truende opp rundt de intetanende ofrene, og gikk først løs på gutten. Deretter la de faren i gulvet, og slo moren da hun holdt armene rundt sønnen.
Heller ikke denne gangen kunne retten finne noen som helst grunn til volden mot 16-åringen og foreldrene. Ikke noe annet enn et hensynsløst ønske om å skade andre.
At slike scener kan utspille seg på offentlig sted uten at det fører til varetekt og rask dom, er stikk i strid med det politikerne lover.
«Faisal» hadde til og med hatt et oppstartsmøte dagen før for en samfunnsstraff han fikk etter en tidligere voldshandling. Han var altså i ferd med å starte sin soning i frihet. Det sier mye om hvor lite gjengangere som ham bryr seg om slike milde straffeformer.
En annen av de seks angriperne på Furuset, vi kan kalle ham «Sascha», var også på farten i ukene etterpå. Han ble tatt med kjøttøks og en stor machete med 46 cm langt knivblad. Det var ikke lenge siden han var dømt for gjentatt vold, i samme sak som «Faisal». Men også han ga tydeligvis blaffen i dette.
En kveld på en bensinstasjon på Karihaugen i Oslo gikk han til et nytt uprovosert angrep på en gutt. Denne ropte på storebroren sin, som kom løpende for å hjelpe. Da slo «Sascha» ham kraftig i ansiktet med en skarp, spiss og hard gjenstand.
Han fikk brudd i venstre øyehule og et kutt i ansiktet som måtte sys med atten sting. Såret har gitt et langt, skjemmende arr. Han har fått sterke psykiske ettervirkninger etter hendelsen, og er per i dag fortsatt 100 prosent sykmeldt.
Et normalt menneske vil mene at disse villdyrene bør bures inne og holdes innesperret i lang tid.

En tredje av de seks angriperne fra Furuset, her kalt «Karim», har det lengste rullebladet av dem alle, med gjentatt vold, skadeverk og våpenlovbrudd. Til og med skjuling av bevis fra et drapsforsøk.
Det vil ingen ende ta, og straffene hans hoper seg mer og mer opp. Han ble til og med pågrepet i enda en ny alvorlig straffesak like før rettssaken om Furuset senter-angrepet begynte.

I en tidligere dom fra september 2024 sier retten om «Karim»: «Retten viser til at tiltalte allerede få dager etter oppstart brøt vilkårene for ungdomsstraff ved å begå ny alvorlig kriminalitet. Det viser med tydelighet at ungdomsstraff ikke har virket avskrekkende på ham.»

Hva ble de seks angriperne dømt til? Retten sa den ville reagere «svært strengt» på slike uprovoserte angrep. Men den gang ei.

Det er nesten uvirkelig. Samfunnsstraff er en tom trussel. Det står ikke respekt av et rettsapparat som ilegger samfunnsstraff for slike råskinn.

Alle fikk igjen soning i frihet, fordi de var under 18 år på gjerningstidspunktet. Det vil si samfunnsstraff eller ungdomsstraff, selv om tre av dem fylte atten før rettssaken. Det første betyr å jobbe en del timer med noe den dømte selv kan påvirke. Det andre betyr å delta i avtalte møter, samtaler og opplegg for veiledning. De dømte får bevege seg fritt, og i dommen fikk de ikke en gang forbud mot å oppsøke ofrene.
Dommen betyr at ofrene og andre berørte vil gå og føle seg utrygge i lang tid framover. De dømmes på et vis til utrygghet. For de kan når som helst støte på gjerningsmennene. Det skal ikke mye fantasi til for å tenke at de vil hevne seg på dem som vitnet mot dem.
Bøhler skriver at omgivelsene får med seg hva disse guttene har gjort og mangelen på straff. Deres aksjer stiger. De er tøffe som utfordrer samfunnet og slipper unna med det. Yngre trekkes til miljøet og rekrutteres.
Dette vet politikere og myndigheter. Deres løfter om å stramme inn og beskytte befolkningen er ikke verd papiret de er skrevet på.
De må bære hovedskylden for forråelsen av samfunnet og alle ødelagte liv.
Er de like ufølsomme som forbryterne?

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.