Erling Marthinsen 
Den kristne skolen Tryggheim på Nærbø i Rogaland tiltrekker seg stadig flere elever, og økonomien går så det griner.
Skolen er anerkjent som en av de beste i Rogaland, og tiltrekker seg ikke bare kristne elever. Tryggheim driver både ungdomsskole og videregående skole, og er lite plaget av vanlige problemer som andre skoler sliter med – som vold, mobbing og en utrygg skolehverdag for de unge.
Som vi ser i ungdomsmiljøet i hele Norge, skjer det en økt tilknytning til det religiøse aspektet, også på Tryggheim. En stadig økende andel av elevene bruker fritiden på bibelgrupper og kristne møter. Det skjer en oppvåkning, skriver Stavanger Aftenblad.
– Jeg vet at troen min har blitt veldig styrket av å gå her, sier Linda Eike (18), som går i tredjeklasse på Tryggheim videregående.
Eike har engasjert seg i det kristne arbeidet, og har fått en ny interesse for Bibelen.
– Jeg har vokst opp som kristen, men jeg har ikke hatt noe personlig forhold til det tidligere. Før var det mer kjedelig å lese Bibelen, men nå gjør jeg det fordi jeg har lyst.
Sammen med flere andre elever forteller hun Aftenbladet om ulike aktiviteter de bruker fritiden på.
- Andakt hver morgen
- Morgenmøte hver mandag
- Kveldsmøte hver torsdag
- Bibelgrupper hjemme hos lærerne annenhver uke
- Frivillig bibellesing hver ettermiddag
- «Bønn på tunet», der elevene ber for skolen
- Møteuker flere ganger i året
I tillegg har skolen guttegruppen «Krigerne», som møtes hver søndag, og jentegruppen «Søstrene», som har sine møter annenhver mandag.
At man deles opp i guttegrupper og jentegrupper, møter selvsagt kritikk, og selv navnene på gruppene møtes med dårlig skjult avsky.
Konseptet startet på en kristen friskole i Lyngdal, og har spredd seg. På møtene, som er noe så utenkelig som kjønnsdelte i en tid hvor det offentlige Norge ikke er i stand til å definere kjønn, snakker elevene åpent om ting som er vanskelig for dem – enten livssituasjoner, relasjoner eller egen synd og skam.
– Vi har vært veldig tydelige på at de ikke er nødt å gå inn i private ting, men man kan for eksempel si et stikkord om hva man sliter med, forteller Lomeland, som også er fylkesleder i Rogaland KrFU.
– Vi har jo en sjel som vi må ta vare på, og det er dét vi prøver å gjøre på «Søstrene» og «Krigerne», sier eleven Elise Kvalvik.
Aftenbladet spør hva navnene på gruppene sier om kjønnsrollene på skolen.
– Vi anerkjenner at det er ulike kjønnsroller og at det er forskjell på oss. Gutter sliter ofte med andre ting enn jenter, og når vi har trygge rammer, gjør det at vi kan være mer åpne enn hvis det var blandede grupper, sier Kvalvik.
Det finnes altså unge mennesker som anerkjenner det mange av oss anser som innlysende: Det er faktisk forskjell på gutter og jenter. I dagens verden er dette tilnærmet revolusjonære holdninger, men allikevel utbredt blant de unge, både kristne og andre.
Benevnelsen på guttegruppen, «Krigerne», handler ikke om å være soldater, men om å delta i åndskampen mot den syndige naturen som er iboende i mennesker.
Benevnelsen «Søstrene» betyr ikke «tradwives», som er den noe merkelige assosiasjonen til Aftenbladets journalist.
– Nei, nei, nei, protesterer Kvalvik og Eike og ler.
– Det har alltid vært ulike jentegrupper og guttegrupper i kristne miljø, men det nye er at de «brander» seg annerledes nå, sier Elise Kruse, religionsredaktør i Vårt Land.
Enkelte unge politikere viser den samme frimodigheten som KrFU-leder Ingrid Olina Hovland. Hun er ikke redd for å sette ord på troen sin, noe som får regimemediene og andre i «woke-eliten» til å reagere.
Elevene på Tryggheim anser tydeligvis at de har et oppdrag i livet. Ole Mathias Vestvik (18) er en av de engasjerte.
– Jeg tror det er viktig å stå for det man mener. Gud har ikke kalt oss til å være bare rundt kristne, men til å gå ut til unådde folk som ikke kjenner han som vi kjenner.
Så blant ungdom på Tryggheim ser vi tydelige signaler på at det foregår en ny «great awakening».
Skolen har bunnsolid økonomi og er i stadig vekst. Årsregnskapet for fjoråret viser et overskudd på 5,9 millioner kroner etter skatt, som var det største overskuddet blant de kristne friskolene i Rogaland. Tryggheim er ikke alene, mange av de kristne friskolene i Rogaland opplever en kraftig økonomisk forbedring.
I høst hadde skolen for første gang mer enn 1000 søkere.
– Skolen har vært i endring på flere måter, ikke minst i størrelse, men det virker som det har skjedd en oppvåkning som gjør at interessen for kristen tro er større enn tidligere, sier Gjermund Viste, som har vært rektor på skolen i 20 år.
Nå skal skolen bygge et nytt undervisningsbygg for hele 100 millioner kroner som etter planen skal stå klart i 2028.
Prosjektet er en del av strategien «Tryggheim 2030», en langsiktig plan for fornyelse av skolen, som er eid av Norsk Luthersk Misjonssamband, som også driver flotte barnehager hvor alle barn er velkomne, uansett religiøs bakgrunn.
Den norske stat gir mindre støtte til friskoler enn til offentlige skoler, og det samme gjelder for barnehager. Dette er et tankekors, siden de offentlige skolene og barnehagene absolutt ikke har bedre resultater å vise til.
