Bente Haarstad 
Færøyene har lenge hatt høyere fødselstall enn noe land i Europa, og en av Europas strengeste abortlover. Den loven falt med et minimalt flertallsvedtak nå i desember. Det bittelille øysamfunnet har også opplevd et lite fall i fødselstallene de siste par årene. Men i motsetning til andre land i Vesten har de fortsatt nesten nok årlige fødsler til å opprettholde befolkningen.
Tradisjonelt har Færøyene hatt høyere fertilitet enn andre steder, men nå har den færøyske fertilitetsraten for første gang falt under 2,0, og samsvarer nå mer med hva som er vanlig ellers i Europa, skrev Hagstova Føroya, Færøyenes svar på vårt Statistisk Sentralbyrå, i april 2024.
Fødselstallene faller
«Siden begynnelsen av 2000-tallet har den færøyske fruktbarhetsraten i gjennomsnitt ligget på rundt 2,5 barn for kvinner i fertil alder. Dette tallet har imidlertid gått betydelig ned de siste årene, fra 2,64 i 2016 til 2,43 i 2019, 2,32 i 2021 og helt ned til 2,07 i 2022. Det siste fallet til 1,86 markerer et betydelig fall over kort tid», skriver statistikketaten i en artikkel om fruktbarhetens utvikling på øygruppen.
Antall fødsler faller svakt, selv om antall kvinner i fertil alder har økt de siste årene, på grunn av innvandring, skriver etaten. Men da er det nok mest snakk om arbeidsinnvandring, og den har altså ikke påvirket fødselstallene tilsvarende.
Fortsatt høyest i Europa
Til tross for fallende fruktbarhetsrater de siste årene, har Færøyene fortsatt den høyeste raten i Europa, ifølge de siste Eurostat-tallene fra 2022. Mange europeiske land har opplevd fallende fruktbarhetsrater de siste årene. Danmark hadde en rate på 1,55 i 2022, sammenlignet med 1,67 i 2013. Akkurat som den færøyske raten, er Islands rate også på et historisk lavpunkt, og nådde 1,59 i 2022, ned fra 1,93 i 2013.
Norge har til sammenligning en fødselsrate på 1,41 i den samme statistikken. Finnland har 1,32, Italia 1,24, og Spania 1,16. Som kjent må det til 2,1 barn per kvinne i snitt, for at befolkningstallet ikke skal synke.
Mer overraskende er det kanskje at Frankrike har tredje høyest fødselstall i denne statistikken, med 1,79 barn per kvinne. Eller, det er kanskje ikke så rart med tanke på hvor stor andel ny befolkning det landet har mottatt. Mer om den statistikken på denne linken.
Påvirker avkristning og abortlover?
At fødselstallene synker i Vesten har mange forklaringer, men noen setter dem i sammenheng med avkristning, mindre vekt på vanlig familieliv til fordel for selvrealisering og skeiv ideologi, og abortlovgivningen. Når det gjelder det siste, så opphevde Færøyene sin strenge abortlov i begynnelsen av desember i år, med et minst mulig flertallsvedtak i Lagtinget, 17 for og 16 imot, etter en politisk kamp gjennom noen år. Så nå er det fri abort til uke 12 også der.
Historisk abortvedtak på Færøyene: Norske medier tier, det skjer jo ikke i Trumps Amerika
Streng abortlov, betyr ikke at abort har vært umulig på Færøyene. Det har blitt gjennomført rundt 20 lovlige aborter per 1000 fødsler årlig de siste årene. Det vanlige ellers i Norden er 200 til 300 årlig per 1000 fødsler, ifølge færøysk statistikk. Som konkluderer med at det er desidert laveste aborttall i Norden. Noe som kanskje vil endre seg nå. Loven trer i kraft 1. juli 2026, og innebærer også at leger og helsepersonell kan si nei til å utføre abortinngrep hvis det strider mot deres overbevisning.
Kristendommen står sterkt
Kristendommen står ennå sterkt på Færøyene. Cirka 80 % av færøyingene er medlemmer av Fólkakirkjan. I tillegg regner 10–15 % av befolkningen seg som medlemmer av Brøðrasamkoman, en mer konservativ menighet som ikke registrerer medlemmer. Rundt 5 % tilhører andre kristne trossamfunn, ofte karismatiske menigheter. Alt i alt: Det er få ateister der, men sannsynligvis voksende. Øygruppen har ellers ikke en stor befolkning. Den er estimert til vel 56.000 personer høsten 2025.
Øygruppen fikk et universitet i 1965. Da med én professor ansatt. Siden er det utvidet, nå med fem fakulteter, etter at utdanning og sykepleie ble fjerde og femte fakultet i 2008.
Pro-abort i akademia
Da må en regne med mer utveksling av sekulære verdier med den akademiske verden fremover. Kanskje har de også kontakt med Reimaging Norden in an Evolving World (ReNEW), som er finansiert av NordForsk, som igjen er underlagt Nordisk Ministerråd, og som har en bestyrelse med representantet fra seks universiteter i fem land i Norden, det vil si Aarhus University (Denmark), Copenhagen Business School (Denmark), Helsinki University (Finland), University of Iceland, Oslo University (Norway), and Södertörn University (Sweden).
Dette miljøet har skrevet en artikkel om abort på Færøyene på sine nettsider, og vi siterer:
«Mangelen på abortrettigheter er i strid med det bildet færøyerne har av seg selv som likestilt og på linje med sine nordiske naboer. Færøyske kvinner har ofte vært tause om det som har blitt sett på som et tabubelagt tema. Likevel kan det skiftende diskursive landskapet ha en transformerende effekt på kvinners selvforståelse og deres følelse av verdi som borgere.»
Videre skriver de:
«Frem til 2017 hadde abort ikke vært et debatttema på Færøyene, verken privat eller politisk. Hvis det i det hele tatt ble diskutert, var det vanligvis fra et anti-abort-perspektiv. Den eneste organisasjonen som aktivt fokuserte på abort, var anti-abortorganisasjonen Pro Vita Faroes (Føroyar Pro Vita). Da det ble klart at spørsmålet om abortlovgivning skulle desentraliseres, benyttet det kristne og uavhengighetsvennlige ungdomspartiet, Ung Fyri Miðflokkin, anledningen til å starte en diskusjon om den færøyske befolkningens syn på abort. For dem var dette en mulighet til å revidere lovgivningen til færøysk språk og kontekst, samt til å begrense tilgangen ytterligere.
Aktivister for abort
Debatten aktiverte også en gruppe kvinner som følte at en pro-choice-stemme manglet, står det videre:
«Og de begynte å møtes hemmelig i et rom på folkebiblioteket i Tórshavn for å planlegge organiseringen av en pro-choice-stemme. Disse kvinnene var overbevist om at det fantes folk på Færøyene som ikke var enige i Pro Vita og den generelle abortmotstanden i offentligheten, men ingen visste hvor de skulle henvende seg for støtte. Dette synspunktet ble først presentert gjennom en kronikk i september 2017.»
Artikkelen er mye lenger, med lenker til mer stoff om det samme, men en en kan kanskje gjette hva som skjedde videre. Og oppsummere at akademia ikke nødvendigvis er nøytral i politiske spørsmål.
