Å spise fet ost og fløte kan være forbundet med lavere risiko for å utvikle demens, ifølge en ny svensk langtidsstudie. Funnene har fått betydelig internasjonal oppmerksomhet.

Studien er gjennomført av forskere ved Lunds universitet, som har analysert kostvanene til rundt 27.600 personer med en gjennomsnittsalder på 58 år. Deltakerne ble fulgt i opptil 25 år. I løpet av perioden utviklet 3.208 personer demens. Resultatene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Neurology.

Forskerne fant at personer som daglig spiste 50 gram fettrik ost, definert som ost med minst 20 prosent fett, hadde 13 prosent lavere risiko for å utvikle demens enn dem som spiste mindre enn 15 gram om dagen. Omtrent en fjerdedel av deltakerne lå i den høyeste kategorien for inntak av fet ost.

Sammenhengen var særlig tydelig for vaskulær demens. Forsker i ernæringsepidemiologi Emily Sonestedt opplyser at risikoen for denne typen demens var 29 prosent lavere blant dem som spiste mest fet ost.

Studien viste også en lavere risiko for Alzheimers sykdom, men bare blant personer som ikke bar på på et gen som er kjent for å gi økt risiko for sykdommen.

Også fløte viste en tilsvarende sammenheng. Personer som daglig konsumerte minst 20 gram fløte med et fettinnhold på mellom 30 og 40 prosent, hadde 16 prosent lavere risiko for demens enn dem som ikke brukte fløte i det hele tatt.

Studien viser tydelig at magre produkter ikke ga samme utslag. Ifølge forskerne kunne ikke meieriprodukter med lavt fettinhold knyttes til redusert demensrisiko på samme måte som fet ost og fløte. Dette står i kontrast til gjeldende kostholdsråd.

Sonestedt sier funnene utfordrer den utbredte oppfatningen om at fete meieriprodukter nødvendigvis er helseskadelige. Hun presiserer samtidig at det dreier seg om moderate mengder, som del av et ellers balansert kosthold. Hun peker også på at fermenterte meieriprodukter, som ost og yoghurt, i tidligere observasjonsstudier har vært knyttet til noe lavere risiko for hjerte- og karsykdom.

Forskerne fant ingen økt forekomst av hjerte- og karsykdom i gruppen som spiste mest fet ost. Tvert imot hadde disse deltakerne lavere forekomst av diabetes, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom allerede ved studiestart. Tidligere analyser fra samme befolkningsgruppe har også vist lavere risiko for hjerte- og karsykdom ved høyere osteinntak.

Studien har blitt bredt omtalt internasjonalt, nettopp fordi resultatene bryter med tradisjonelle kostholdsanbefalinger. Samtidig understreker forskerne at dette er en observasjonsstudie, og at funnene derfor må tolkes med forsiktighet.

Ifølge Sonestedt er det behov for mer forskning før man kan trekke sikre konklusjoner om fettrike meieriprodukter faktisk gir en beskyttende effekt på hjernen. Hun understreker at dagens kunnskapsgrunnlag ikke er tilstrekkelig til å gi ulike kostråd basert på genetisk risiko.