Sendes kl. 13.00 på YouTube – med norsk tekst tilgjengelig.

I denne samtalen mellom journalist Elena Angelina Figenschau og professor Nikolas Farantouris, medlem av EU-parlamentet og innehaver av Jean Monnet-stolen i EU-rett ved Universitetet i Pireus, utforskes en rekke temaer knyttet til kultur, geopolitikk og Europas fremtid. Farantouris er en respektert stemme i europeiske saker, kjent for å bygge bro mellom jus, litteratur og geopolitikk.

Diskusjonen starter med Henrik Ibsens metafor fra «Fruen fra havet», som symboliserer valget mellom sikkerhet og frihet. Farantouris sammenligner Norge og Hellas som maritime nasjoner med felles trekk som mot, styrke og utforskerånd, inspirert av figurer som Odyssevs og Peer Gynt. Han understreker at begge land er små, men stolte, og at åpent hav representerer behovet for å seile ut for å overleve og lære. Han roser Norges balanse i utenrikspolitikken, som NATO-medlem som samtidig holder dialog med Russland, og ser det som et eksempel på bruk av myk makt – kultur, geopolitikk og forhandlinger – for å kombinere økonomisk utvikling, sosial samhørighet og integritet.

Farantouris beundrer Norge, som han ofte besøker, blant annet steder som Oslo, Kirkenes og Svalbard. Han ser dype forbindelser mellom våre to land gjennom maritim arv, kulturelle røtter og respekt for fortiden. Han kritiserer Hellas for ikke å utnytte sin myke makt bedre i regioner som Øst-Middelhavet, Syria og Palestina, der historiske og kulturelle bånd er sterke. Han etterlyser en mer aktiv og selvsikker gresk utenrikspolitikk, og peker på manglende lederskap som en hindring.

Innvandring diskuteres som en stor europeisk utfordring, der rotårsaker som fattigdom, krig og kriminalitet i opprinnelsesland må håndteres gjennom effektiv bruk av EU-midler for stabilitet og utvikling. Farantouris understreker behovet for pragmatisme og humanitet, slik at folk kan bli i sine hjemland i stedet for å risikere livet på flukt.

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!