Tommy Robinson i Document-studio den 10. desember 2025. Stillbilde: Document.

Det må være en god stund siden fritt tenkende, maktkritiske borgere har kunnet gå til sengs stolte av å være nordmenn. Men det kunne de faktisk de to siste døgn.

Tirsdag var Tommy Robinson i Oslo, der Document ga ut hans bok «Manifesto» i norsk utgave. Arrangementet ble holdt halvt hemmelig, men det var slett ikke vanskelig for folk med litt erfaring og fantasi å finne frem til foredragssalen i Håndverkerens lokaler, som var smekkfull for anledningen.

Her fikk publikum se og høre den mange ganger fengslede rabulisten og «samfunnsfienden» fremstå som en avbalansert, høflig og forkommende engelskmann i sin beste alder, kjernesunn og åpenbart glad for å bli tatt vel imot.

Raddisene fant ikke frem

Heller ikke Nettavisen klarte å rakke ordentlig ned på ham i reportasjen publikasjonen brakte fra arrangementet, foruten det faktum at artikkelen innledet med å kalle Tommy Robinson for ytre høyre-aktivist. For lenger ned i saken siterte Nettavisens utmerkede mann for anledningen Tommy R. på at han avviser at han er noen høyreekstremist.

Mesteparten av pressen uteble, dels fordi Document ikke akkurat hadde lagt ut den røde løperen for dem. Men de fikk heller ingen demonstrasjoner fra Antifa, Palestinakomiteen og desslike, som aldri fant møtestedet – og ikke fikk de se en «rabiat» Robinson, slik mainstream konsekvent har fremstilt ham. Så da gikk penn og mikrofon litt i stå.

Arrangementet gikk knirkefritt og ble en stor suksess, både for Document, Tommy Robinson og alle dem som ønsket å høre hans høyst advarende historie om hvordan og hvorfor det har gått så fryktelig galt med hans kjære England, som i stor grad er overtatt av muslimer og deres samfunnsstruktur.

Vinneren av Nobels fredspris for 2025, Maria Corina Machado, på balkongen på Grand Hotel i Oslo natt til 11. desember 2025. Foto: Lise Åserud / NTB.

Fredspris traff blink

Onsdag var det utdeling av Nobels fredspris til Venezuelas bemerkelsesverdige opposisjonsleder Maria Corina Machado i Oslo rådhus. Hit var det umulig for prisvinneren å komme, så hun sendte sin eldste datter for å holde Nobel-foredraget. Datteren gjorde et dypt inntrykk og holdt en fremragende tale på morens vegne.

Når det like etter kom frem at hovedpersonen var smuglet ut av Venezuela via båter og fly, med amerikansk hjelp, og likevel ville ankomme Norge ved midnatt til onsdag, ventet hundrevis av hennes flyktede landsmenn på henne – utenfor Grand Hotel, der hun kom til syne klokken to i natt. Det var enda et rørende syn – sjeldent, sterkt og vakkert.

For én gangs skyld har Nobelkomiteen valgt ut en helt utmerket vinner av Nobels fredspris, fullt ut verdig på absolutt alle måter. Hennes liv i hemmelig indre eksil, der det nå har gått nesten to år siden hun fikk se sine døtre og øvrig familie, har ikke bremset på hennes kamp for å velte det sittende, dysfunksjonelle og fullstendig degenererte sosialistdiktaturet til Nicolas Maduro, enda hennes kamp kan koste henne livet. Mildt sagt imponerende. Det var rørende å se hvor stor pris de satt på oppmerksomheten – prisvinneren og hennes krets var så å si i himmelen. Sjeldent sterkt.

Trump på laget

Arrangementene ble avholdt uten særlige unoter fra villfarne raddiser og andre som enten støtter Maduro (Fred og Rettferdighet) og dem som hater at Machado har en nær støttespiller i Donald Trump. Selv NRK klarte (nesten) å la være å misbruke dette høyst strategiske faktum og slik sett forsøke å trekke ned og sende skygger over hele pristildelingen og hyllesten.

Nå er ikke den siste begivenheten helt over ennå, i skrivende stund, men jeg har en bestemt følelse av at dette gikk svært bra, de to siste døgn – med to ganske så forskjellige, men like fullt store besøk. Denne gang besto vi prøven som et ordentlig demokrati. Jeg mener: Folket gikk foran, og prøven ble bestått, med glans. For en gangs skyld på aldri så lang tid var mange av oss stolte over å være borgere av Norge.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!