To nye ubåter og artilleri med 500 kilometers rekkevidde inngår i regjeringens siste forsvarssatsing. Fra Bardufoss kan rakettene nå helt til russergrensa.

Nyheten ble lagt fram i statsråd fredag og følger opp Stortingets enstemmige vedtak om Forsvarets langtidsplan fra juni i fjor, og det er det regjeringen oppfatter som den økende trusselen fra Russland i nord trekkes fram som hovedårsaken til de siste innkjøpene, ifølge NTB-Daniel Lundby Olsen.

– Som Natos øyne og ører i nord stiller det større krav til vår evne til å vise tilstedeværelse, overvåke og avskrekke i våre nærområder. I den sammenhengen er ubåter helt uunnværlig, sa forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) på en pressekonferanse fredag ettermiddag.

Ubåter til opp mot 100 milliarder

Regjeringen vil bruke 19 milliarder kroner på langtrekkende artilleri, med en rekkevidde på opp mot 500 kilometer, skriver TV 2. Dagens artilleri har en rekkevidde på 40 kilometer. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har lenge ønsket seg slike våpen, som kan treffe russisk jord helt fra Bardufoss.

Det er ennå ikke bestemt hvilken type artilleri vi skal kjøpe, det står nå mellom amerikanske Himars, sørkoreanske Chunmoo og tyske KNDS.

Det skal  opprettes en ny rakettartilleribataljon i Indre Troms for å betjene det nye artilleriet, og forsvarssjefen vil snart ta en avgjørelse om beliggenhet, skriver NRK.

Norge skal også kjøpe seks nye ubåter, og to av de er allerede under konstruksjon i Tyskland. Den første ubåten skal etter planen leveres til Sjøforsvaret i 2029, skriver Forsvarsdepartementet i en pressemelding.

De nye, tyskproduserte ubåtene av typen 212CD, fra det tyske verftet ThyssenKrupp Marine Systems (TKMS), har en prislapp på 13 milliarder kroner per stykk. Totalprisen blir da med ekstrautstyr opp mot 100 milliarder kroner.

Norske kjøper tyske ubåter av typen 212CD. Illustrasjon: TKMS

Ubåtkjøpene er dermed i ferd med å nærme seg tidenes største forsvarsinnkjøp i pris, kampflyene F-35. De 52 flyene er beregnet å ha kostet 104,9 milliarder 2025-kroner, skriver Aftenposten.

I tillegg kommer de britiske fregattene som regjeringen i august besluttet å kjøpe, til en anslått kostnad på nærmere 140 milliarder kroner.

Summen på de nye innkjøpene er altså på rundt 240-260-milliarder kroner. Dette høres mye ut, men investeringene går over flere år.

For å sette det litt i perspektiv er det mindre enn vi gir i støtte til Ukraina i samme periode, det er mindre enn vi deler ut i bistand i løpet av disse årene, og det er trolig langt mindre enn hva masseinnvandringen koster landet vårt hvert eneste år.

– Norge og Nato truer ingen, men vi lever i en stadig mer urolig tid. Det er viktig at vi har forsvarskapasiteter som kan avskrekke en mulig motstander fra å gjøre oss noe vondt, sier Sandvik.

Det skal også opprettes en ny rakettartilleribataljon i Indre Troms for å betjene det nye artilleriet. Forsvarssjefen skal snart komme med sin anbefaling om plassering, skriver NRK.