EU ilegger X en bot på 120 millioner euro og det er neppe tilfeldig at det er X som er den første plattformen som blir straffet. EU har irritert seg over X i lang tid. Men resultatet kan gi negativ oppmerksomhet rundt EU og vise publikum at EU står for tyranni. Det er slik den såkalte Streisand-effekten virker.

Rubio ser på EUs bot som sensur.

– EU-kommisjonens bot på 140 millioner dollar er ikke bare et angrep på X, det er et angrep på alle amerikanske teknologiplattformer og det amerikanske folket fra utenlandske regjeringer. Dagene der man kunne sensurere amerikanere på nettet, er over, skriver Rubio på X.

Visepresident J.D. Vance skrev på samme plattform allerede før boten ble offentlig, at EU-kommisjonen forsøker å bøtelegge X «for ikke å drive med sensur».

– EU burde støtte ytringsfrihet, ikke angripe amerikanske selskaper over søppel, skrev han.

Også president Donald Trump er irritert på vedtaket. Han har kritisert EUs digitale reguleringer og mener Brussel for å rette seg mot amerikanske teknologiselskaper.

Det er ironisk at boten blir gitt fordi X bryter EUs åpenhetsregler. Det er uttrykk for EUs orwellske språk. Tyranni er lik frihet.

Dette er første gang EU fatter et slikt vedtak siden loven om digitale tjenester ble innført.

Boten skyldes brudd på EUs åpenhetsregler. EU mener det er villedende når X verifiserer brukere med blå merker, holder tilbake data fra forskere og mangler åpenhet om reklame.

Før Elon Musk kjøpte X, da tjenesten het Twitter, fungerte merkene som verifisering slik det er vanlig i sosiale medier. De var i stor grad forbeholdt kjendiser, politikere og andre innflytelsesrike kontoer. Etter at han kjøpte tjenesten i 2022, begynte nettstedet å dele ut merkene til alle som ville betale 8 dollar i måneden.

Boten kan ankes av X, slik at saken kommer opp for en domstol.(©NTB)

EU forstår ikke den såkalte Streisand-effekten: Barbara Streisand anla sak mot en fotograf som fotograferte Californias kystlinje. Hun forlangte at han skulle retusjere vekk hennes hus. Hun ville ikke at det ble offentlig kjent hvor hun bodde. Men da nyheten om rettssaken kom ut, var resultatet det stikk motsatte:

Streisand-effekten er et fenomen hvor et forsøk på å skjule, fjerne eller sensurere informasjon – ofte på nettet – ender opp med å trekke betydelig mer oppmerksomhet til den, noe som fører til omfattende publisitet. Begrepet stammer fra en hendelse i 2003 som involverte sangerinnen Barbra Streisand, som saksøkte en fotograf for 50 millioner dollar for å fjerne et luftfoto av hennes hjem i Malibu fra en offentlig database med bilder av Californias kystlinje.

Før søksmålet hadde bildet bare blitt lastet ned noen få ganger, men rettssaken vakte enorm interesse, noe som resulterte i hundretusener av visninger. Denne effekten sees ofte i saker som involverer kjendiser, selskaper eller myndigheter som prøver å undertrykke innhold, som deretter går viralt som følge av folks nysgjerrighet eller backlash. (Grok)