For mye av det gode er for mye av det gode, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Hun mener det har blitt for mye skole for ungene, og vil derfor kutte ut engelsk, samfunnsfag og KRLE for de yngste, skriver Aftenposten. Dette var også temaet på dagens Politisk kvarter.

Dette er samme statsråd som i april argumenterte for heldagsskolen.

Hun ville skrote kartleggingsprøver i første klasse, og innføre konseptet heldagsskole for de minste, skrev Utdanningsnytt.

– Vi går til valg på å innføre heldagsskole for de minste. Det gjør at vi endrer dagens modell fra undervisning først, også lek etterpå til en skolehverdag som er preget av aktivitet, lek, læring og næring gjennom hele skoledagen.

Ap vil innføre heldagsskole for de minste – staten skal oppdra barna våre

Kunnskapsministeren vil fokusere på grunnferdighetene: Lesing, skriving og regning. Men er ikke engelskkunnskap viktig i en verden hvor alt blir mer globalt?

Oppegående unger med oppegående foreldre behersker selvsagt engelsk sånn noenlunde før de begynner på skolen, og å lese og skrive bør man beherske når man er 4-5 år, ikke feilfritt men til en viss grad.

Kuttene skal ikke erstattes med nye timer, slik at også antall skoletimer totalt skal reduseres de første årene.

Hvor blir det av heldagsskolen når man kutter timer i undervisningen? Personlig er jeg motstander av en heldagsskole, ungene trenger fritid. Men det er ingen sammenheng i Nordtuns argumenter, hvis hun da ikke mener at SFO (Skolefritidsordning) er en del av skolen.

Høyres Mathilde Tybring-Gjedde tror det handler om å samle ungene på SFO.

– Mer SFO og mindre tid med dyktige lærere, vil ikke gjøre at flere elever knekker lesekoden, sier hun.

– Høyre kan godt diskutere færre fag de første skoleårene. Men da må jo de ekstra timene brukes til at elevene lærer å lese og regne sammen med dyktige lærere, ikke å sende elevene tidligere til SFO.

Det er bra at man ønsker å forbedre kunnskapen i norsk og matte, og det kan godt hende at samfunnsfag og KRLE kan utsettes et par skoleår. Men engelsk?

Mange nordmenn vil nok reagere negativt på at religion forsvinner fra skolen. KrF, som i utgangspunktet støtter reduksjon i skoletimer for de yngste, reagerer på fjerningen av KRLE.

– Det er likevel historieløst om kutting av KRLE-faget betyr mindre formidling av vår felles kristne arv. Da må i så fall andelen andre religioner og trosretninger som ikke har hatt noe betydning for norsk historie, bli redusert på de lavere trinnene, sier Joel Ystebø (KrF).

Han mener det er viktig å bevare den kristne kulturarven.

Nordtun mener færre timer vil føre til at lærere kan jobbe med intensivt med elevene.

– Jeg tror en slik skole i større grad vil skape motiverte elever. Fordi de ikke lesses ned i fag, men får konsentrere seg om noen få fag de første årene. Det kan gjøre at vi får bedre resultater for de sterkeste elevene, men også for de svakest presterende elevene.

Flere miljøterapeuter skal inn i skolen, mener kunnskapsministerem.

– Vi vet det er viktig for å forebygge miljøutfordringer. De kan hjelpe lærerne med å få ro til å gjøre jobben sin – som er å undervise i klasserommet.

Å kutte i fag er bare starten på den nye norske skolen, slik Nordtun ser det.

Utdanningsforbundet er også kritiske til forslaget fra Nordtun. Leder Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet mener det er bra at statsråden tør å tenke høyt, men vil vente på fellesskoleutvalget. Utvalget kommer med sine anbefalinger om et halvår.

– Det virker derfor forhastet å foreslå dette nå, sier Røsvoll. (NTB)

Ikke et ord om elefanten i rommet, om hvem det er som skaper problemer i norsk skole. Norske foreldre må ta sin del av ansvaret. Men det er noen grupper som skiller seg ut.