President Trump, vær den voksne i rommet, også med MTG. I går håndhilste du på en muslimsk sosialist som kanskje er den virkelige forræderen. Republikanerne trenger enhet, ikke splittelse.
President Trumps reaksjon på representant Marjorie Taylor Greenes avgang har utløst en ny runde med overskrifter, kommentarer og spenninger internt i partiet.
Hans feirende tone og stemplingen av Greene, en tidligere alliert, som «forræder», har opprørt mange Republikanere og skader til syvende og sist Det republikanske partiet i en tid hvor enhet er sårt tiltrengt.
Greenes avgang reduserer det allerede knappe flertallet i Representantenes hus og forsterker følelsen av intern splittelse. Å feire hennes avgang og ty til skjellsord, gir inntrykk av et parti som er oppslukt av interne stridigheter.
Det sender et signal til velgerne om at å vinne smålige interne stridigheter er viktigere enn felles mål, og dette er akkurat den typen optikk Republikanerne ikke har råd til å vise frem før mellomvalget i 2026.
Det som gjør denne episoden enda mer slående, er at president Trump nettopp hadde vist, i sitt møte med den nyvalgte borgermesteren Zohran Mamdani, at han kan være den voksne i rommet når han velger det.
Til tross for Mamdanis tidligere retorikk, der han kalte Trump fascist, despot og verre, samtidig som han åpent omfavnet sosialistiske, kommunistiske og islamistiske politiske budskap, la presidenten kranglingen til side.
I tillegg har Mamdani bekymringsfulle antiamerikanske og antiisraelske synspunkter, og har pleiet omgang med terrorister og Hamas-sympatisører. Likevel ga Trump inntrykk av at han ville samarbeide og fokuserte på felles mål for New York City. Han viste disiplin, tilbakeholdenhet og en vilje til å vise lederskap fremfor smålighet.
Med denne oppførselen viste Trump at man skal holde vennene sine nær, men fiendene enda nærmere, og la ballen ligge på Mamdanis banehalvdel, forhåpentligvis til det beste for landet.
Men mange Republikanere ble selvfølgelig forskrekket av denne nye bromancen som var i ferd med å utvikle seg mellom presidenten og en muslimsk kommunist. Og mange vil uten tvil sammenligne de to svært forskjellige reaksjonene.
Hvis Trump kan vise den samme nåden overfor noen som Mamdani, kan han, og burde han, vist Greene samme grad av profesjonalitet. Han kan være uenig i hennes valg og trekke tilbake sin støtte om nødvendig, men å feire hennes avgang og komme med offentlige fornærmelser, svekker koalisjonen han trenger for å regjere effektivt, og fremmedgjør Republikanere som har støttet både ham og Greene.
Den republikanske velgerbasen er allerede splittet. Mange føler seg utmattet av interne stridigheter og konstant drama. Hvis partiet ikke kan fremstå som kompetent, modent og stabilt, risikerer det å miste distrikter det kan vinne og gi Demokratene unødvendige seire.
Vi så et glimt av dette i det nylige valget. Selv om Demokratene er historisk upopulære og tilsynelatende har større splittelse i partiet, er de eksperter på å mobilisere folket og donorer, slik at de kan ta tilbake både Representantenes hus og Senatet neste år. Hvis Mamdani kunne vinne New York City, kan hvem som helst lenger til venstre vinne vilkårlige byer, fylker eller delstater.
Republikanerne trenger en strategi som er fokusert på å vinne neste år. Det begynner med lederskap som setter tonen, spesielt fra Trump. Han er fortsatt den mest innflytelsesrike figuren i partiet, og når han eskalerer personlige angrep, smitter det over på hele partiet. Men når han velger å heve seg over smålighetene, som han gjorde med Mamdani, endrer det atmosfæren umiddelbart.
I tillegg gir en slik oppførsel venstresiden, inkludert mediene, ammunisjon til å fortsette sin evige heksejakt mot en lovlig valgt president.
Trump har evnen til å forene, inspirere og lede med selvtillit snarere enn forakt. Å være den voksne i rommet er ikke svakhet, det er styrke. Og akkurat nå trenger partiet styrke mer enn noensinne.
Herr president: For landets, partiets og fremtidens beste: Take the high road!
Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.


