Jo Skårderud i Klassekampen er i sjokk. Under en debatt på Litteraturhuset i Trondheim forsøkte han å styre samtalen mot sine ideologiske kampsaker, men ble brutalt tvunget til å snakke om virkeligheten.

Reporterens frustrasjon over at Espen Teigen og Ole Asbjørn Ness insisterte på å snakke om innvandring og kriminalitet, er ikke journalistisk analyse, det er en utilslørt innrømmelse av venstresidens totale fallitt. Skårderuds desperate forsøk på å få debatten til å handle om hvorvidt Donald Trump er fascist, ble effektivt avsporet av Teigen og Ness.

De svarte med de eneste tallene som betyr noe.

Den skjulte elefanten i rommet

Skårderud kaller det hatsk retorikk i sin artikkel i Klassekampen. Vi kaller det harde fakta fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Den høyrepopulistiske bølgen er ikke drevet av en plutselig økning i rasisme, den er drevet av en politisk klasse som i årevis har benektet at det er en sammenheng mellom innvandring, manglende integrering og voldsspiralen.

SSB-fakta viser en overrepresentasjon på over 60 prosent for unge menn med innvandrerbakgrunn i kriminalitet sammenlignet med unge menn uten slik bakgrunn. Dette er en realitet som koster samfunnet milliarder og truer tryggheten i bydelene.

Å klage over at denne statistikken blir debattert på et seminar, er uttrykk for en intellektuell arroganse som nekter å se hvorfor folk er sinte. Når en journalist fra et etablert mediehus klager over at han ikke får lov til å snakke om sine forhåndsbestemte temaer, men må forholde seg til den ubehagelige sannheten, er han ikke en kritisk stemme. Han er en utsendt for champagne-sosialistene som har mistet grepet om virkeligheten.

Skårderuds «asylparadoks»: Hvem har feilet?

Skårderud har rett i én ting: Asylsystemet er brutt. Men han kaller det et paradoks når det i virkeligheten er en forutsigbar konsekvens av hans egen fløys politikk.

Han siterer Frode Forfang, som konkluderer med at asylsystemet er ødelagt og favoriserer de ressurssterke. Likevel er Skårderud, og de asylliberale partiene, villig til å ødelegge velferdsstaten i sitt forsøk på å bevare sin egen moralske selvfølelse. De ønsker fortsatt å innføre en buffé av tiltak for å gjøre det enda mer attraktivt å lyve seg inn i landet.

Når Skårderud påstår at hans faktasjekker ikke går god for Teigens tall om statsborgerskap, avslører han sin egen fordom. Han vet at det Espen Teigen sier, er helt korrekt, men det er en sannhet som Skårderud og venstresiden ikke vil se, fordi den gjør så altfor vondt.

Espen Teigen var tidligere politisk rådgiver for Sylvi Listhaug. Han er den eneste som ble tiltalt i pendlerboligsaken, mens det var andre og langt mer profilerte politikere som hadde mye mer svin på skogen, og som likevel slapp helt unna. Men dét faktum bruker ikke Klassekampen tid på.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Ufine spark

Nærmest selvfølgelig må Skårderud ta med det uomtvistelige og ironiske sparket om at Teigen «nylig har sluppet ut av fengsel etter en svindeldom». Måten han skriver dette på, er betenkelig. Det er et bevisst forsøk på å delegitimere en stemme han ikke kan møte med argumenter, og bekrefter at den journalistiske integriteten er byttet ut med personangrep.

Vissheten om at venstresiden har tatt fullstendig feil og gjort uopprettelig skade på Norge, må begraves så dypt at den aldri kommer til overflaten. Så hva gjør man da? Man fortsetter på samme måte, som om ingenting har skjedd.

Det er det beste – og eneste – forsvar en feig norsk venstreside kan komme opp med.