Før klimatoppmøtet i Brasil som pågår nå, ba FN alle land om å oppgi ferske «klimamål» i forkant av møtet. Det står naturligvis alle land fritt å la det være, eller melde inn lavere eller høyere mål enn før, men EU meldte naturligvis inn en kraftig økning: EU lover å kutte mellom 66,25 og 72,5 prosent innen 2035, og ikke en liten desimal over eller under. Så presis er denne «vitenskapen».

Men det stopper naturligvis ikke med disse målene, som allerede er uoppnåelige. Etter måneder med krangel har EU også vedtatt nye langsiktige klimamål for 2040, og her skal EU kvitte seg med hele 90 prosent av sine utslipp av plantenæring. Minst 15 av 27 medlemsland måtte til for å få igjennom vedtaket, men trass i kraftige protester fra land som Polen, Ungarn og Tjekkia, ble målet vedtatt.

Disse nye målene ble vedtatt til tross for at verden er langt unna å nå de forrige målene fra Paris-avtalen. Det slår en ny rapport fra FNs miljøprogram UNEP fast, og det bør ikke overraske noen, ettersom Kina og India bygger kullkraftverk så fort de klarer. Selv Tyskland ønsker å bygge 13 nye gasskraftverk.

Som om ikke dét var nok, har USA meldt seg ut av hele klimahysteriet, og uten USA vil det ikke bli noe «grønt skifte» eller globale kutt av plantenæring. Det er matematisk umulig – eller «vanskelig og utfordrende», som det heter på nytale-norsk.

Det mest interessante med klimasaken er ikke at klimakatastrofen lar vente på seg, akkurat som faktiske globale kutt i CO2-utslippene. Det mest interessante er at den endeløse rekken av negative resultater har absolutt null effekt på klimaindustrien. Ingenting biter på dem, og virkeligheten eksisterer ikke. I så fall ville det ødelagt pengegaloppen.