NRK er i hardt vær. Bit for bit ser vi nå hvordan statskanalen manipulerer seerne – også barn – gjennom videoklipp som er redigert på en måte som gir et uriktig inntrykk av hva som faktisk skjedde.

Med «forfalsket» mener jeg ikke «deep fake», men noe langt enklere – og ofte langt farligere: selektiv redigering som gjør at en ekte video formidler et usant budskap.

Nettavisen skrev den 11. november:

«NRK gjør endringer i et innslag fra Supernytt som omhandler Donald Trumps tale fra 6. januar 2021, etter at BBC ble avslørt for å ha manipulert et lignende klipp.» (1)

Og NRKs egen utenrikssjef, Sigurd Falkenberg Mikkelsen, uttaler til VG:

«I lys av det som har skjedd i BBC, går vi gjennom nyhetsproduksjonen rundt 6. januar med talen til Trump og stormingen av Kongressen.»

At BBC ble tatt først, og NRK følger etter, er ikke tilfeldig. Det viser at metoden er den samme: en redaksjonell ukultur (sosialkonstruktivisme) der klippene brukes for å forme en fortelling – ikke for å gjengi virkeligheten.

Men hvorfor ruller hodene i BBC, men ikke i NRK, når de gjør det samme?

Ny avsløring

Den 7. november publiserte Aftenposten en artikkel (2) om et manipulert CNN-klipp som gikk viralt verden over. I klippet framstod Donald Trump som den «uvørne» gjesten som skulle mate karpene i statsministerens høytidelige fiskedam – men som, ulikt verten, bare tømte hele boksen i vannet.

Det avgjørende var selvsagt klippet bort: Det var statsminister Shinzo Abe som først løftet bort skjeen og tømte hele boksen. Trump gjorde bare det samme som verten – helt i tråd med protokoll og høflighet.

Men publikum ble sittende igjen med inntrykket av en president som oppførte seg som en «elefant i en porselensbutikk».

Bra at Aftenposten tok tak i videoforfalskningen. Men hva gjorde NRK samme dag som denne artikkelen sto på trykk?

Etter litt leting rundt denne datoen, på Supernytt, Dagsrevyen og annet, fant jeg den på selveste Mercedes-en av utenriksnytt: Urix.

NRK produserte en Urix-episode (3) som nettopp tok for seg «konsekvensene» av at Trump er – ja, nettopp – en elefant i en porselensbutikk i møte med asiatiske statsoverhoder.

Hele rammen for programmet var altså bygget opp rundt det falske narrativet som CNNs manipulerte videoklipp hadde skapt.

Sendingen innledes med at Gry Blekastad Almås retorisk spør:

«Donald Trump reiser Asia rundt for å godsnakke med venner og fiender. Men hva betyr den amerikanske presidentens utradisjonelle væremåte for forholdet?»

Samtidig som hun sier dette, vises NRKs forfalskede videomateriale, åpenbart for at seerne skal nikke samtykkende og riste på hodet.

Senere har Almås fått tidligere Asia-korrespondent Peter Svaar i studio, og Almås spør:

«Hvordan oppleves Trumps væremåte i disse landene?»

Svaar svarer:

«Ingen tvil om at han er en elefant i porselensbutikken. (…) Det er veldig få statsministere det er lettere å fornærme enn de asiatiske. De er ekstremt opptatt av protokoll, og de små detaljene i protokollen. Og midt i dette kommer Trump og tømmer hele gullfiskmatbollen i akvariet, og er ganske brå.»

Det hører med til historien at også det ekte filmklippet har sneket seg inn i programmet, men med mindre NRK har etterredigert dette, velger de altså å omtale den falske, som om den ekte ikke eksisterer.

Og ikke nok med dét: Urix spinner hele programmet rundt et bedrag som Aftenposten hadde avslørt nøyaktig samme dag, med en Asia-korrespondent som de bruker til det som på fagspråket heter «autoritetsforsterkning»

Altså at NRK i dette tilfellet hyrer inn en «ekspert» til å forsterke inntrykket av den falske videoen med en autoritet på området.

Jeg anbefaler den nye kavalkaden til Kjetil Rolness i to deler, hvor han tar for seg 20 av de mest alvorlige løgnene som NRK holder på med. Her er den ene av dem. (4)

Den svenske næringsministeren, Björn Rosengren, kalte i 1999 Norge for «Den siste Sovjet-staten» på svensk tv da han trodde at kamera var slått av.

Svenskenes statskanal er neppe vesentlig bedre enn den norske, og det vi så, var at den ene sovjetstaten mobbet den andre for å være enda verre.

Statsløgnene

I Sovjet kalte man dette vranyo: alle vet at alle lyver, men spillet fortsetter likevel. Den russisk-fødte forfatteren Elena Gorokhova beskriver reglene slik: De lyver for oss, vi vet at de lyver, de vet at vi vet at de lyver – men de fortsetter å lyve, og vi fortsetter å late som om vi tror dem.

I Urix-åpningen den kvelden gjør NRK akkurat det samme. De vet at klippet er klippet. De vet at hele videoen finnes. De vet at vi – i 2024 – kan se begge deler side om side. Likevel står programlederen og Asia-eksperten der, skulder ved skulder, og later som om dette er nøktern utenriksjournalistikk.

Er det virkelig denne veien vi vil gå – mot en informasjonsvirkelighet der statskanalen fremdeles tror den kan forme virkeligheten ved hjelp av klipp, vinkling og «eksperter» som leverer det «rette» svaret på bestilling?

For mens NRK smiler til kamera og later som ingenting, koker sosiale medier. Folk er rett og slett lei. Lei av å bli behandlet som om de ikke ser hva som foregår. Lei av at en statlig kanal til 8 milliarder i året gir dem halve sannheter og ferdigtygde narrativer.

At stadig flere nå vil avskaffe NRK – eller i det minste rive den ned til grunnmuren –, er egentlig et godt tegn.

Det betyr at publikum begynner å våkne; at folk ikke aksepterer å være statister i et gammelt propagandateater lenger.

Og når den kritiske sansen først er vekket, er det bare ett spørsmål som gjenstår:

Hvorfor skulle vi noengang godta mindre enn sannheten?