Det var natten til 22. september i 2024 at Hamse Ali dro på byen med noen lagkamerater etter en fotballkamp for SK Djerv i Bergen. Det ble åpenbart mye børst, for i ettertid har det vært mye stang ut og dårlig hukommelse for fotballspilleren. Utpå natten dukket han nemlig opp på legevakten med klassiske «gått-på-trynet-i-fylla»-skader i ansiktet, som enhver erfaren sykepleier øyeblikkelig vil kjenne igjen.

På legevakten sa den sterkt beduggede Ali ingenting om noe rasistisk angrep og vold. Det kom frem først i ettertid, da han oppsøkte politiet og hevdet at han var blitt utsatt for blind, rasistisk vold av seks voksne hvite menn i Nygårdsparken! Det er nemlig viden kjent at rasister finnes bak hver en busk, og at landet vårt er sterkt plaget av flokker med voksne mannfolk som henger rundt på øde steder midt på natta og bare venter på at det kommer en neger forbi som de kan banke opp.

Politiet var lunkne, men venstresiden tok fyr!

Politiet forsøkte å henlegge hele tøvet, men Hamse Ali løp også til pressen: Der er nemlig alltid døren åpen for enhver solbrun borger som hevder seg utsatt for rasisme, og ingen kritiske spørsmål blir stilt av journalistene. Alle vet jo at hvite rasister fins overalt og bare venter på vergeløse melaninrike ofre i nattens mulm. Litt som vampyrer, faktisk!

Uten fnugg av forbehold rapporterte derfor både BA og BT i store oppslag om hvordan den stakkars Ali hadde blitt utsatt for blind, rasistisk vold, og målet var naturligvis å skape engasjement, oppstyr og indignert raseri – for dét selger aviser. Og oppstyr ble det! Hele sirkuset med fakkeltog, taler, politikere og kjendiser stilte opp i flokk og følge for å bekrefte sine fordommer mot hvite nordmenn. Alarm! Det var bare ett lite problem: Det tvang politiet til å bruke tid og ressurser på en skikkelig etterforskning.

Det som beviselig skjedde

Etterforskningen viste at Hamse Ali slett ikke var i Nygårdsparken, og det var heller ikke flokken fra Ku Klux Klan. Ali kjørte sparkesykkel i fylla, og det endte som det skremmende ofte gjør uten at noen andre er involvert: På legevakta med «gått-på-trynet-i-fylla»-skader. Eller GPTF-syndrom. En stadig mer vanlig tilstand i MDGs mikromobile sparkesykkel-paradis. Og her er problemet:

I Norge er ikke tenner en del av kroppen. Derfor er de heller ikke omfattet av «gratis» helsevesen med 350 kroner i gebyr for hvert legebesøk. Og tannlege er dyrt! Men voldsskadeerstating, derimot – dét er gratis! Har noen slått ut tenna dine, er det faktisk mulig å få fikset GPDF-syndrom på andres regning. Hurra!

Og hvis du samtidig kan bli nasjonal superkjendis og venstresidens nye rasismeoffer-ikon, så er det «tre-ting-på-en-gang»! Et Kinderegg! Eller et hat trick, som alle fotballspillere drømmer om. Da gjenstår bare ett problem:

Hvordan skal Hamse komme seg ut av knipa?

Når myndighetene anklager deg for falsk forklaring, så står du i fare for å begå historiens verste selvmål i stedet for et hat trick. Dermed åpnet overgangsvinduet seg fra gratis tannbehandling til gratis advokat. En dyktig advokat, som fant ut at den beste løsningen var å kalle inn nevropsykolog Knut Dalen, som kunne fortelle retten en røverhistorie om at Hamse Ali faktisk fortalte sannheten «slik han husker den», fordi han lider av falske minner. Og da skjedde det noe enda mer bisart:

Aktor i saken fant forklaringen fra den mentale heksedoktoren så logisk, troverdig og vanntett at han ikke engang gadd å forsøke å motsi det. Selv en student med første avdeling jus ville riktignok klart å fremskaffe en ekspert for motsatt konklusjon: en påstand om noe så uvanlig, spektakulært og unikt som et angrep av seks menn som banker deg opp for moro skyld, kan bare oppstå ut fra overlagt løgn – subsidiært påviselige mengder fleinsopp.

Folk som skader seg i drittfylla, husker det i ettertid – fordi smerte trenger igjennom alkoholtåka. Alle vet det. Unntaket er hvis du har forgiftet seg selv så grundig at smertesignaler ikke når bevisstheten din, og da er du ikke i stand til å operere en sparkesykkel. Alle vet dét også. Enhver normal aktor ville argumentert for dette. Hodeskader kan riktignok skape hukommelsestap – men det skaper ikke detaljerte minner om noe som aldri har skjedd. Det er det bare drømmer som gjør – samt bevisste, overlagte og kyniske løgner til egen fordel.

En skandaløs rettssak

Når dommen forelå 5. november 2025 hadde tingretten egentlig ikke så mye annet valg enn å frikjenne, all den tid politiadvokat Per Øyvind Valland selv hadde kastet kortene. Her kan man spekulere på om forsvarer og aktor har gjort en avtale på gangen under en pause, men uansett: Rettsvesenet har skutt seg selv i foten og skapt en veldig skadelig presedens: Heretter kan enhver person som skader seg selv, hevde seg angrepet av fantasifostre og skylde på «falske minner».

Normalt ville frikjennelse på dette syltynne grunnlaget bli anket til lagmannsretten av påtalemyndigheten. Det ville skje nettopp for å unngå en så farlig presedens, som også strider mot folks rettsfølelse og skaper svært skadelige spekulasjoner om at Hamse Ali har fått spesialbehandling på grunn av sin rase. Noe alt i saken dessverre tyder på.

Påtalemyndigheten har imidlertid selv bedt om at saken innstilles, og da kan jo ikke påtalemyndigheten anke sin egen beslutning til lagmannsretten. Dermed gjenstår tre muligheter: Dommen blir rettskraftig. Statsforvalteren vurderer dommen og omgjør den på grunnlag av ugyldighet. Eller Riksadvokaten påklager dommen og anker den til en høyere rettsinstans.

Retten skal være hevet over politisk påvirkning, men …

Den dømmende makten vår er uavhengig av den lovgivende og utøvende makten, og at man dømmes av likemenn, er sikret av et flertall av lekdommere. Sånn sett er det nær umulig å styre domstolene våre politisk. Men når mennesker er involvert, er ingenting perfekt, derfor kan gale beslutninger tas. Nettopp derfor kan dommer bli kritisert, ankes og omstøtes – med nye bevis, vitner og ikke minst psykiatriske evalueringer.

Den morderiske terroristen Breivik var selvutnevnt kommandant for en fiktiv hær i en fiktiv krig, med fiktive medaljer og støttet av fiktive venner – noe som fikk politiet til å jakte på hans fiktive flokk i årevis. Ingenting han sier, henger sammen logisk, og første psykiatriske evaluering bedømte ham som ravende gal. Da ble det beordret en ny psykiatrisk evaluering som erklærte ham helt i vater og strafferettslig tilregnelig, for å sikre at han aldri, aldri slipper ut, og akkurat det siste er en god ting.

Noen med høyere myndighet bør ta tak

Riksadvokaten har ikke myndighet til å tilsidesette en dom i en straffesak, men er den øverste påtalemyndigheten og har det overordnede ansvaret for straffesaksbehandlingen i Norge. Og siden denne saken strider mot allmenn rettsfølelse, skader rettsvesenet og skaper farlig presedens, bør noe gjøres. Å anklage mennesker med en bestemt hudfarge for rasisitisk vold, minner nemlig om hatkriminalitet. Så kanskje anklagen bør utvides?

Riksadvokaten har nemlig selv beordret at hatkriminalitet skal prioriteres. Å spre hat mot etnisiteter kan føre til strengere straff etter straffelovens § 77, der slike motiver anses som en straffskjerpende omstendighet, og straffelovens § 185 gjør det straffbart å offentlig fremsette hatefulle ytringer.

Det er lett å argumentere for at Hamse Ali tok en beslutning i ettertid av ulykken og diktet opp en historie til egen fordel, og for samtidig å piske opp hat mot hvite mennesker i offentligheten. Men en ny tiltale blir sikkert møtt med nytt fakkeltog og rasende kjendiser som så inderlig gjerne vil bli venner med en farget person og spre myten om det rasistiske Norge.

Så sannsynligvis blir saken stående som en pinlig skamplett.