Det koker på venstresiden. Ikke før hadde bølgene etter løftebrudd om ferger og studielån lagt seg, før Oljefondet avslørte en avgrunnsdyp kløft mellom idealisme og realpolitikk. Dét er imidlertid ikke hele historien. Venstresiden sier nå at hvis Ap skal føre høyrepolitikk, kan de like godt vrake samarbeidet.

Det gjelder symbolske saker om barnetrygd og engangsstønad. Det ser ut til at bråket på venstresiden vil fortsette.

Men det er også andre kutt i budsjettforslaget som burde få folk til å steile, ifølge Martinussen. Det er spesielt to kutt som får partilederen til å se rødt.

– Det ene er at de foreslår å i praksis ta barnetrygden fra sosialhjelpsmottakere. Det her er jo å gå bakover i tid og reversere et veldig viktig gjennomslag for familiene med dårligst råd, sier hun.

Rødt-lederen viser til at barnetrygden fra 2022 ble lovfestet som ikke en del av inntektsgrunnlaget når sosialhjelp beregnes, noe som var et gjennomslag både for Rødt og mange av Ap’s lokale politikere.

LO ytret seg også kritisk til kuttet under forrige ukes budsjetthøring, påpeker Martinussen.

– Konsekvensene av dette kan fort bli at kommunene ender opp med en større regning, og at det kan gi store velferdskutt i kommunene. Arbeiderpartiet kan ikke legge avgjørende sosiale spørsmål i hendene på høyresiden, som styrer mange kommuner.

Rødt har allerede varslet at tenner og penger – altså tannhelsereform og mer velferd – blir kravene i forhandlingene om neste års statsbudsjett. Målet er at de såkalte tuttifrutti-partiene – Ap, Sp, Rødt, MDG og SV – skal lande budsjettet før jul.

Kamp mot lederlønninger
Det andre kuttet Martinussen kritiserer, er reduksjonen av engangsstønaden med 30 prosent – fra 92.000 til 60.000 kroner.

– Det er et målrettet, smålig og kraftig usosialt kutt for nybakte foreldre som ikke har noen arbeidsinntekt, sier hun.

Rødt-lederen understreker at kuttet gjør at engangsstønaden er tilbake på 2017-nivå, mens prisene har økt betydelig.

– Alle som har vært innom norske butikker de siste årene, vet at det koster veldig mye mer å få hverdagen til å gå rundt i dag enn i 2017.

Martinussen påpeker at det finnes andre steder i statsbudsjettet hvor det er mulig å kutte, og viser til lederlønninger i helsesektoren som eksempel.

– Det er selvfølgelig greit å kutte andre steder i statsbudsjettet, men det kan selvsagt ikke være kutt som gjør hverdagsøkonomien vanskeligere for dem som har minst.

Truer samarbeidet
– Dere har tidligere sagt at dere skal være pragmatiske og imøtekommende i budsjettforhandlingene. Endrer dere nå linje?

– Å være pragmatisk handler også om å være tydelig på hvor man mener grensen går. Hadde høyresiden lagt fram dette forslaget, hadde det blitt ramaskrik, sier Martinussen, som ikke tar ordet «ultimatum» i sin munn.

De usosiale kuttene kan ødelegge samarbeidet på venstresiden på Stortinget, mener Martinussen.

– Da vil vi ikke få en politikk som får ned forskjellene i Norge, og det blir veldig vanskelige samarbeidsforhold. Arbeiderpartiet vet at de fem partiene som vant valget, gikk til valg på mindre forskjeller og mer velferd, ikke på usosiale kutt. Og det forplikter, selvsagt. (NTB)