– Det handler om eksistensen, sier både ledelse og tillitsvalgte på Norske Skog på Skogn, som venter i spenning på en klage som behandles i Klima- og miljødepartementet.

Fabrikkene til Norske Skog både i Levanger i Trøndelag og Halden i Østfold står i fare for å miste frikvoter fra neste år. Dette kan medføre et økonomisk tap på 120 millioner kroner i året, skriver NRK.

Frikvoter gis for å unngå at bedrifter flytter til land med lavere kostnad på utslipp. Fra neste år er det innført en nytt regelverk i EU som kan ramme Norske Skog: Bedrifter mister frikvoter om utslippene er lave og de forbrenner mer enn 95 prosent biomasse. Med andre ord kan Norske Skog straffes for sin reduksjon av klimautslipp.

– Det er ekstremt urettferdig om vi skal straffes for å ta ned utslipp, sier tillitsvalgte.

Departementet sier at saken er høyt prioritert. Men Miljødirektoratet vedtok i vår å ekskludere begge papirfabrikkene fra EUs kvotehandel fra neste år.

Fabrikken ved Skogn i Trøndelag, som er en av de største avispapirfabrikkene i Europa, preges av stor bekymring.

– Det er farlig å miste 600 millioner i inntekt de neste fem årene. Det kan gjøre at man ikke har mulighet til å drive videre i verste fall, sier hovedtillitsvalgt Asbjørn Andre Dypdahl.

Norske Skog har allerede bestemt seg for å kutte opp mot 200 årsverk på sine fabrikker innen 2027 for å redusere kostnadene og bedre konkurranseevnen. Til sammen er det 690 ansatte og 50 lærlinger på fabrikkene i Skogn og Halden, men det har vært forventet at hoveddelen av kuttene vil tas ved fabrikkene i Frankrike og Østerrike.

Hvis Norske Skog mister frikvotene for sine fabrikker i Norge, kan dette endre seg, slik at også norske arbeidsplasser står i fare. Adm.dir. på Norske Skog på Skogn, Håvard Busklein, sier situasjonen er alvorlig om de ikke lenger får være en del av kvotemarkedet.

– Det truer arbeidsplasser og eksistensen vår i den kommende fireårsperioden når markedet er så krevende som det er akkurat nå, sier han.

Siden 2018 har fabrikkene kuttet 95 prosent av CO₂-utslippene, muligens til ingen nytte hverken for selskapet eller de ansatte.

– Vi synes det er ekstremt urettferdig at vi som har de laveste utslippene, stiller svakere enn dem som har høyere utslipp, sier Busklein.

Hvis frikvotene forsvinner fra januar, trenger Norske Skog en kompensasjonsordning, ellers kan fabrikkene forsvinne og hundrevis av arbeidsplasser gå tapt, frykter både ansatte og ledelsen.

– Vi har prøvd å si at de kan regne på en annen måte for å holde oss innafor. Dét er jo en mulighet. Hvis ikke, bør det i hvert fall kompenseres. At de som tar ned utslipp, må belønnes og ikke straffes, slik som nå, sier hovedtillitsvalgt Asbjørn Andre Dypdahl.

– Det er et krav, og det handler om eksistensen. Hvis det ikke blir noe, kan det hende vi ikke er her, sier tillitsvalgt for mekanikerne på Norske Skog på Skogn, Trond Bjørken.

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) besøkte Norske Skog denne uken. Hun sier at dette er en sak regjeringen må håndtere ut fra det regelverket som faktisk er vedtatt av EU.

– Denne ordninga er jo bestemt av EU, og Norge var som kjent imot da det var oppe til diskusjon.

Saken ligger nå som klagesak i Klima- og miljødepartementet.

Det virker merkelig sett fra utsiden at bedrifter som lykkes med å kutte klimautslippene så kraftig, skal straffes økonomisk. Utslippene av CO₂ fra Norske Skogs fabrikker i Norge er mellom 80 og 90 prosent lavere enn for andre papirfabrikker i Europa. Reduksjonen av utslippene har kostet selskapet rundt 3 milliarder kroner.

At regjeringen skylder på EU, viser bare nok en gang svakhetene ved EØS-avtalen, som ble innført uten folkets støtte og underskrevet av Brundtland-regjeringen sent i 1992, nesten to år før EU-avstemningen i 1994.

Klima- og miljødepartementets kommunikasjonssjef Martine Røiseland sier at det juridiske handlingsrommet er begrenset, siden Norge har forpliktet seg til å følge EU-regelverket.

– Vi kan ikke gi norske virksomheter en annen behandling enn det som gjelder i andre europeiske land. Hvis det finnes et handlingsrom i regelverket, vil regjeringen bruke det til fordel for norsk industri.

Direktør Busklein sier at hvis frikvotene forsvinner, vil det virke bremsende for andre bedrifter som er villig til å investere og satse på å bli mer klimavennlige.

Bedrifter straffes for å ha for store utslipp, og så straffes de hvis de klarer å redusere utslippene radikalt. Det er et vanskelig terreng å navigere i for norske bedriftseiere.

Kjøp «Et varslet energisjokk»!