Eksporten av norsk vannkraft fra Sør-Norge til Europa har ført kraftprisene til himmels. Småbrukarlaget mener kraftprisene gir bøndene en halv milliard i merutgifter, og også den kraftkrevende industrien får økte kostnader. Flere advarer mot et nytt folkeopprør mot de høye strømprisene.

– Våre anslag viser at kostnadene for elektrisk strøm har økt med 400 til 500 millioner kroner mer enn det som er lagt til grunn i jordbruksoppgjøret, sier generalsekretær Anders Nordstad i Norsk Bonde- og Småbrukarlag til Nationen.

Prissjokket merkes også hos en av landbruksnæringens viktigste leverandører, plogfabrikken Kverneland på Jæren.

Fabrikken med rundt 500 ansatte er verdensberømt for stål av høy kvalitet, og hver fjerde plog som selges i Europa, kommer fra bedriften på Jæren. Tidlig på 2000-tallet byttet Kverneland ut oljeovnene med gassovner etter politisk press, før fabrikken noen år senere startet ombyggingen til strøm.

– Jeg føler at vi blir straffet for å ha gått over til elektrisitet, konstaterer administrerende direktør Lars Rotseth til Nettavisen.

Saken fortsetter under annonsen:

 

 

 

 

 

 

Rotseth er ikke i tvil om at det er de 17 utenlandsforbindelsene fra Sør-Norge til det europeiske kontinentet som er hovedårsaken til de høye strømprisene.

– Hvorfor skal vi ha høyere strømpriser enn andre deler av landet? Det er skammelig. Hvis jeg skulle etablert kraftkrevende industri nå, hadde jeg flyttet til Trøndelag. Vi er i en underskuddsregion og må som forbrukere ta differanseregningen. At én del av landet skal ta den største regningen, er feil, sa Rotseth da han fikk besøk av næringsminister Iselin Nybø (V) på det 72.000 kvadratmeter store fabrikkområdet. (Nettavisen)

Også fagorganiserte i kraftkrevende industri frykter nå for konsekvensene av de høye strømprisene.

– Jeg har ikke finregna på kostnadene for økt strømpris, men går den opp ett øre, vil det si omtrent åtte millioner kroner i året i økte kostnader for oss, sier hovedtillitsvalgt ved Elkem Rana, Per Roar Aas, til Fri Fagbevegelse.

Folkeopprør?

Advarslene om et gryende folkeopprør kommer fra flere hold.

Redaktør Anders Bjartnes i Norsk Klimastiftelse – som selv definerer sitt samfunnsoppdrag til «å gi beslutningstakere i politikk, næringsliv, akademia og organisasjoner kunnskap som setter dem bedre i stand til å gjennomføre det grønne skiftet» – skrev mandag dette i stiftelsens nettavis, Energi og Klima:

«Strømsjokk» og opprør: Det kan bli sterke politiske protester utover høsten og vinteren hvis strømprisene holder seg på et høyt nivå. Fra politikkens ytterkanter til høyre og venstre vil klimapolitikken og Norges samarbeid med EU få skylden.

I kommentarfeltene på sosiale medier florerer det med anklager om svik og løgn fra en «globalistelite» av politikere og direktører. De som vil kikke på dette i destillert form, kan for eksempel besøke Demokratenes hjemmeside.

Det er fare for at dette konspirasjonssnakket får bredere fotfeste om ikke de politiske partiene og seriøse organisasjoner tar til motmæle verbalt – og gjennom politiske tiltak som faktisk bidrar til å dempe grunnlaget for protestene.

Vindkraft sto ifølge samme stiftelse for 6,4 prosent av norsk kraftproduksjon i 2020.

Onsdag advarte Bergensavisen på lederplass om farene for et nytt folkeopprør:

Det minste norske myndigheter kan gjøre, er å tvinge kraftselskapene til å bruke av sine overskudd til å øke nettkapasiteten og kutte i nettleien. Den var vel strengt tatt bare et påfunn for å øke profitten. Et strømopprør kan tenne folk flest, langt mer enn bompenger.

Rekordprisar på straum kan koste bønder ein halv milliard (Nationen – betalingsmur)

143 år gammel bedrift med bønn til politikerne etter strømsjokk: – Skammelig (Nettavisen)

Per Roar og Christian frykter for arbeidsplassen hver gang strømprisen går opp (Fri Fagbevegelse)

Politisk «strømsjokk» til vinteren? (Energi og Klima)

BA mener: Løpske strømpriser kan gi et nytt folkeopprør 

 

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂