Biskopene og Den norske kirke har sagt unnskyld til skeive, men vil de også si unnskyld til heterofile? «Bare» 119 menn ble i sin tid dømt for sex med menn, mens hele 7407 heterofile ble dømt for å ha levd som ugifte samboere. Det vil si i perioden 1845 til 1904. Deretter var paragrafen mot samboere sovende, helt til den ble opphevet, samtidig med «homoparagrafen», i 1974. Sovende med noe unntak i kirken. Der var samboende prester uønsket til 2022.

Det har vært særdeles mye fokus på at den såkalte homoparagrafen i norsk lovverk, det vil si § 213, ble opphevet 21. april 1972.  Arbeiderparti-regjeringen og kulturminister Anette Trettebergstuen arrangerte en storstilt 50-årsfeiring i 2022, blant annet ved å opprette Skeivt kulturår. De ga 10 millioner kroner i støtte til 31 ulike prosjekter, slik at oppheving av paragrafen virkelig kunne feires over hele landet. Noe mange institusjoner kastet seg på i tillegg.

Også Den norske kirke utlyste midler for å feire Skeivt kulturår og opphevelse av paragrafen, i kirkelig regi, i 2022.

Paragraf 213 og 379 opphevet samtidig

Derimot kan vi ikke minnes å ha sett noen feiring av at også paragrafen mot samboerskap ble opphevet, og det samtidig med homoparagrafen, 21. april 1972. Det vi si § 379, mot dem som bedrev «offentlig forargelse vekkende samliv i utuktig omgjengelse med person av det annet kjønn». Eller noe fokus på hvor mange nordmenn som i sin tid ble straffet etter paragrafen mot samboerskap, det vil si 7407 personer, mens det «kun» er 119 kjente tilfeller av straff etter homoparagrafen, § 213. Inkludert misbruk av dyr, som gikk under samme paragraf.

Mer om det senere. Først om den storstilte unnskyldningen som biskopene kom med nå.

Kirken sa et stort unnskyld til skeive

Det var torsdag sist uke, 16. oktober, at biskopene og Den norske kirke kalte inn nasjonen for å høre kirkens store «unnskyld» til de skeive. Det vil si til dem som før ble kalt homofile, men altså nå er en gruppe som rommer så mye mer av legninger og kjønn.

Arrangementets første del gikk av stabelen på London Pub i Oslo, for så å fortsette med kveldsmesse i Oslo domkirke, der også kronprinsparet var til stede, sammen med mange prominente gjester og interesseorganisasjoner. Blant annet FRI, som nå ledes av Stephen Adom, leder, og Omar Orhan Akhtar, politisk nestleder.

Kronprinsparet deltok på kveldsmessen for unnskyldning til skeive i Oslo domkirke. Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit ble ledsaget inn av preses Olav Fykse Tveit. Foto: Den norske kirke.

Kongehuset deltok

«En viktig del av kveldsmessen var da representanter for en rekke ulike organisasjoner kom frem til lysgloben. Det ble tent lys for skeive fra nær og fjern, for historien og veien som ligger foran», skriver Kongehuset i en oppsummering av sin deltakelse.

Da hadde biskopenes leder, preses Fykse Tveit, først holdt tale på London Pub. Den delte han på Facebook, og i talen sa preses blant annet:

Påført skeive smerte og skade

I dag sa eg unnskyld til skeive, på vegne av Den norske kyrkja. Kjære alle saman Vi er samla på London pub. Dette er ein symboltung stad. Ein trygg stad for skeive gjennom nesten femti år. Staden der terroren råka under Oslo Pride 25. juni for tre år sidan. Takk for at vi får vere her!

I 2022 erkjente biskopane i Den norske kyrkja at den institusjonen vi leier, har påført skeive smerte og skade. Då er det rett at vi også tar ansvar som kyrkje, og seier unnskyld.

Nokon kan tenkje at det er for seint, nokon meiner det er for tidleg. Vi meiner det er rett å ikkje vente lenger. Vi, biskopane i Den norske kyrkja, markerer i dag verken eit startpunkt eller at vi er i mål. Likevel er det ein merkedag. Dei siste åra har vi hatt ei rekkje møte og samtalar med skeive og deira ulike interesseorganisasjonar. Det er raust når dei som tidlegare opplevde seg fordømt av kyrkja, har tatt imot oss med opne armar. Det er nåde.

Takket for regnbuegudstjenester

Takk for fellesskap på regnbogegudstenester.

Takk for at kyrkja får rom i Pride-paradar, skulder ved skulder. Takk for at vi kan gå vidare saman.

Takk til deg som sa frå kva du opplevde, sjølv om det var best for deg å halde avstand.

Takk til deg som trass i det som var undertrykkjande, ikkje gav opp trua og kyrkja.

Takk til alle som har gjort sitt for at folkekyrkja er på ein annan stad i dag enn vi var før.

Den norske kyrkja har påført skeive skam, stor skade og smerte. Det skulle ikkje skjedd.

Dette ble uttalt ved et sted hvor to mistet livet, 21 ble skadet pluss et par hundre fikk status som fornærmede i et islamistisk terrorangrep 25. juni 2022. Utført av Zaniar Matapour, en islamist fra Iran. Men hensikten med arrangementet var ikke å ta opp den islamske faren mot homofile og andre med legning etc. ut over det vanlige (eller oss andre). Hensikten var å ta selvkritikk som kristne, eller hva enkelte kanskje opplevde som kritikk av kristendom og de kristne?

Preses talte også om hvor vanskelig det har vært for skeive å ha et arbeidsforhold med kirken:

I 2020 kom ein rapport om skeive tilsette i kyrkja med tittelen «Å være en sak». Den viste at det å vere skeiv tilsett i Den norske kyrkja har vore ei stor belastning for den einskilde. Det har skapt minoritetsstress og gjort det vanskeleg å gjere den jobben dei var tilsett for å gjere.

Forbud mot heterofile, samboende prester til 2022

Men heterofile prester (og andre ansatte), som av en eller annen grunn har vært samboere og ikke gift, har sannsynligvis også opplevd belastninger. Ettersom Kirken først i november 2022 aksepterte å vigsle samboende prester. Spørsmålet var også oppe i 2017, men da konkluderte Bispemøtet med at det å leve i samboerskap, ikke var forenlig med å jobbe i Den norske kirke. Nå heter det i stedet at «alle er velkommen til vigslingssamtale», skrev Verdinytt og siterte preses Fykse Tveit:

Biskopene er enige om å holde fram ekteskapet som den beste ordninga for samliv, men biskopene er også enige om at hver biskop må gjøre ei individuell vurdering av hver kandidat som søker vigsling.

Ulike bibelsyn

Både likekjønnet samliv og ulikekjønnet samliv utenfor ekteskap er stridsspørsmål i Kirken, og har vært det lenge. Noe som ikke minst har med ulikt bibelsyn å gjøre. De aller fleste kristne i verden, som den katolske og ortodokse kirke, har ikke engang en eneste kvinnelig prest, mens Norge nå har både kvinneprester og lesbiske og homofile prester i fleng. Attpåtil prester som har skiftet kjønn eller er verken det ene eller andre. Kanskje har de også noen helt vanlige samboere.

Preses Olav Fykse Tveit gikk i Pride-parade i 2023. Han bad om unnskyldning til skeive også da. Skjermbilde.

Preses er imot to kjønn

Den norske kirke har ført en kamp for de «skeive» lenge før de nå kom med en unnskyldning. Prester, biskoper og preses har gått i Pride-tog. De har attpåtil en egen avdeling for slikt; Kirken på Pride. I oktober 2024 gikk preses Fykse Tveit imot felleskristen erklæring om kjønn, for heller å støtte skeive enn tradisjonelt kristne. Erklæringen slo blant annet fast god, gammel kristendom, som at det bare finnes to kjønn og at ekteskapet er forbeholdt mann og kvinne. Biskopenes leder sa til Vårt Land at slikt var dårlig bruk av bibeltekster, og at den satte teologien som fag i vanry. Dette gjør de vel vitende om at dette er sårende og traumatiserende for dem det gjelder mest, mente preses.

Åpnet utstilling med skeiv kunst til olsok

I juli 2022 var preses på Stiklestad og åpnet Olsok-utstillingen Queer Spirit, som handlet om alt mulig annet enn olsok, Olav den hellige eller noe kristent. I stor grad heller tvert imot. Det var altså da det var Skeivt kulturår, og kulturminister Trettebergstuen og direktør Knut Olav Åmås i Fritt Ord hadde bevilget ekstraordinært mye støtte til alt mulig «skeivt».

Olsokutstillingen på Stiklestad i 2022 ble åpnet av preses Olav Fykse Tveit. Her bilder av Tove-Mari Odderdal og Trine Midtlie Elmholt. Ifølge katalogen «utfordret kunstnerne kjønnsstereotypier ved å bruke kjente skikkelser i andre kjønnsuttrykk. I bildene kan en finne en del symbolikk fra Bibelen og kristne ikoner.» Foto: Bente Haarstad.

Når de har lagd denne utstillinga om og av «Queer Spirit», så er det uttrykk for kven de er og korleis de er, skapte til liv og fellesskap, og korleis de opplever dette. Dette er eit viktig uttrykk for å kunne sjå og kanskje forstå meir av det som de er og har, som ein del av det store og mangfaldige fellesskapet av menneske som vi alle er, sa preses i talen på Stiklestad. Og videre:

Dette er eit år då vi markerer at det er femti år sidan straffelovas paragraf om forbod mot sex mellom menn vart oppheva. Bispemøtet har uttrykt at vi ser og uttrykkjer vår sorg over at Kyrkjas ord og handlingar har skapt sår og skade hos mange skeive, før og no.

Samboerparagraf og homo-paragraf opphevet samtidig

Det ingen i Den norske kirke, og knapt nok noen andre, har nevnt, er at homo-paragrafens følgesvenn, det vil si samboerparagrafen, § 379, ble opphevet samtidig med den mye omtalte § 213. Begge paragrafene ble foreslått opphevet i 1954, men ble nedstemt av Bispemøtet. Før begge ble endelig opphevet 21. april 1972. Det var altså ikke bare homofile som feiret 50-årsjubileum i 2022, men også ugifte, heteroseksuelle par, ettersom samboerskap faktisk hadde vært forbudt frem til da, ifølge norsk straffelov.

Bibelen tolkes vanligvis til å være imot både likekjønnede forhold og ugifte forhold. Men vi har hørt mest om det førstnevnte.

I norrøn kultur var synet på seksualitet mellom menn grunnleggende negativt, og en mann kunne miste æren om han tok en «kvinnelig rolle» i den seksuelle relasjonen, skriver Store norske leksikon om § 213. Med norrønt må en tro de mener førkristen tid, vikingtiden, eventuelt også tidlig kristen tid.

Gjennom paragraf 213 i straffelova var seksuelle handlingar mellom menn eit potensielt lovbrot fram til 1972. § 213 hadde ordlyden «Finder der utugtig Omgjængelse Sted mellem Personer af Mandkjøn, straffes de, der heri gjør sig skyldige eller som medvirker dertil, med Fængsel indtil 1 Aar.» Påtale fann berre stad dersom det var naudsynt ut frå «almene Hensyn.» Paragrafen sette også same straff for sex med dyr.

Det som er noe underlig, er hvor mange som i sin tid ble straffet fordi de levde som ugifte samboere, og hvor lite fokus det har vært på dem, i forhold til dem som ble straffet etter homoparagrafen. De kjente antallene er:

7407 personer ble dømt for konkubinat, det vil si samboerskap, ifølge en masteroppgave i historie fra 2008. «De vil leve sammen som de vare Ægtefolk, uagtet de ikke ere det», analyse av ugift samliv i Norge 1842–1902.

119 menn ble dømt etter § 213.

Støre sa unnskyld i 2022

Det er utrolig mange henvisninger til antallet 119 menn dømt etter det som er blitt omtalt som homoparagrafen, men få konkrete kilder. Også statsminister Jonas Gahr Støre brukte det antallet da han i april 2022 kom med en lang unnskyldning til skeive.

Mellom 1902 og 1950 ble 119 menn i Norge dømt for å ha hatt seksuell omgang med en annen mann, sa Støre i talen. Det måtte endres til:

Mellom 1902 og 1950 ble mange menn i Norge dømt for å ha hatt seksuell omgang med en annen mann, ettersom tallet 119 også omfattet menn som hadde sexmisbrukt dyr. Som fikk et tillegg nederst på referatet til regjeringen:

Mellom 1902 og 1950 ble 119 menn i Norge dømt etter denne paragrafen, i de fleste tilfellene for å ha hatt seksuell omgang med en annen mann.

Eller som det skeive tidsskriftet Blikk skriver om opphevelsen av § 213:

I Oslo ble i alt 16 menn dømt for å ha hatt sex med andre menn, og én fyr ble dømt for å ha hatt sex med ei ku.

Skeivt arkiv har en grundig gjennomgang av historien og forhistorien til § 213. Den viser at paragrafene som regulerte sex mellom menn og sodomi, ble sjelden brukt både før og etter 1902. På slutten av 1800-tallet mente komiteen som vurderte lovendringer at ikke alle var «medfødt homoseksuelle». Mange hadde i staden ein seksualitet som var ubestemt før han gjekk i den eine eller andre retninga i 20-årsalderen. For desse biseksuelle personane ville «homosexuell forførelse» kunna føra til at dei blei varig homoseksuelle. Denne teorien er seinare blitt kalla «forføringsteorien».

Tanken var blant annet å beskytte unge.

Ville også vært kriminelt i dag

Det viser seg også at homoparagrafen i stor grad (de sjeldne gangene den ble brukt) ble brukt for forhold som ville vært kriminelle også i dag. Det vil særlig si sex med mindreårige. Det var altså ikke homofili som ble straffet, men det man anså som uønsket atferd og utnyttelse av andre. Eller som Skeivt arkiv skriver, at i realiteten hadde den eksisterande paragrafen vært svært sjelden i bruk, og da bare i helt spesielle tilfelle.

I 1887 hadde Getz hevda

[…] at Straffeloven her gjør rettest i at lukke Øinene til for det, der ei selv enten frækt træder frem i dagen eller indeholder en Krænkelse af andres Ret, et Forsøg paa at fordærve andre.» (Stortingsforhandlinger 1889, s. 10).

Intensjonen frå dette forslaget blei som me har sett tatt med inn i § 213 i og med paragrafens tredje ledd. «Almene hensyn» var i følgje Straffelovkommisjonen tilstades i tilfelle der «offentlig Forargelse er vakt», men også i tilfelle der det var snakk om mannleg prostitusjon og der det innebar «Forførelse av unge Mennesker». Både kommisjonen og seinare kommentarar la dessutan vekt på å begrensa handhevinga av paragrafen ut frå tanken om det skadelege ved å trekka slike saker fram i lyset.

«Forførelse av ungdom» under 16 år blei råka av andre paragrafar, så i dette tilfellet måtte det vera snakk om gutar som var over den seksuelle lågalderen, altså at § 213 kunne brukast på denne måten i tilfelle der heteroseksuelle forhold ville vore legale.

Som eit døme kan me sjå på dei første gongene § 213 blei brukt i Bergen. I 1906 blei ein mann på 58 år her dømd for å ha hatt seksuelle forhold til ein 16-åring og ein 27-åring. Sjølv om mannen hevda det i begge tilfella hadde vore heilt frivillig, var retten skeptisk og la vekt på at dei to ofra «ialfald, [til] en vis Grad lider af Aandssvaghed». 58-åringen blei dømd til 120 dagars fengsel.

Da gjenstår det lignende analyser for alle de heterofile samboerne som ble straffet av norsk lov. Det bør være nok av historier å ta av. Alt i alt ble 7407 personer dømt for konkubinat fra 1845 til 1904. I perioden 1845–1885 var det i gjennomsnitt 150–170 domfelte i året, ifølge masteroppgaven fra 2008. Den fastslår at hele 8998 personer i Norge som ble tiltalt for samboerskap, men disse unngikk straff hvis de giftet seg.

Noe å beklage for biskopene i Den norske kirke?

Kjøp «Normløst» av Kjell Skartveit her!