Peder Jensen 
Teknologimilliardærer ser ut til å forberede seg på en samfunnskollaps. Bør vi alle være bekymret? Dette spør BBC om.
Facebook-grunnlegger og Meta-sjef Mark Zuckerberg skal ha startet arbeidet med Koolau Ranch, hans 1400 mål store eiendom på den hawaiiske øya Kauai, så langt tilbake som i 2014.
Den skal inneholde et tilfluktsrom, komplett med egen energi- og matforsyning, selv om snekkerne og elektrikerne som jobbet på stedet, ble forbudt å snakke om det på grunn av taushetsplikten, ifølge en rapport fra magasinet Wired. En mur sperret prosjektet for innsyn fra en nærliggende vei.
Da Zuckerberg i fjor ble spurt om han var i ferd med å skape en dommedagsbunker, svarte han blankt nei. Han forklarte at det underjordiske rommet på rundt 5000 kvadratmeter er «akkurat som et lite tilfluktsrom, det er som en kjeller».
Det har ikke stoppet spekulasjonene – heller ikke om hans beslutning om å kjøpe 11 eiendommer i Crescent Park-området i Palo Alto i California, og tilsynelatende legge til et underjordisk rom på 7000 kvadratmeter under.
Zuckerberg skal ha brukt 110 millioner dollar på eiendommer i et nabolag i Palo Alto.
Selv om byggetillatelsene hans refererer til kjellere, ifølge New York Times, kaller noen av naboene hans det en bunker. Eller en milliardærs flaggermushule.
Og så er det spekulasjonene rundt andre teknologiledere, hvorav noen ser ut til å ha vært travelt opptatt med å kjøpe opp tomter med underjordiske rom, modne for ombygging til luksusbunkere.
Reid Hoffman, medgrunnleggeren av LinkedIn, har snakket om «apokalypseforsikring». Dette er noe omtrent halvparten av de superrike har, har han tidligere hevdet, og New Zealand er et populært reisemål for boliger.
Så kan de virkelig forberede seg på krig eller andre katastrofer som vi andre ennå ikke har hørt om?
Sam Altman spekulerte en gang i å bli med Peter Thiel til en avsidesliggende eiendom på New Zealand i tilfelle en global katastrofe.
I løpet av de siste årene har utviklingen av kunstig intelligens (KI) bare lagt til listen over potensielle eksistensielle problemer. Mange er dypt bekymret over hvor raskt utviklingen går.
Ilya Sutskever, sjef-forsker og en av grunnleggerne av Open AI, skal være en av dem.
I midten av 2023 hadde det San Francisco-baserte firmaet lansert ChatGPT – samtaleroboten som nå brukes av hundrevis av millioner av mennesker over hele verden – og de jobbet raskt med oppdateringer.
Men den sommeren ble Sutskever stadig mer overbevist om at dataforskere var på randen av å utvikle kunstig generell intelligens (KGI) – det punktet der maskiner matcher menneskelig intelligens – ifølge en bok skrevet av journalisten Karen Hao.
I et møte skal Sutskever ha foreslått for sine kolleger at de skulle grave et underjordisk tilfluktsrom for selskapets toppforskere før en så kraftfull teknologi ble sluppet løs på verden, skriver Hao.
«Vi skal definitivt bygge en bunker før vi lanserer KGI», skal han ha sagt, selv om det er uklart hvem han mente med «vi».
Det kaster lys over et merkelig faktum: Mange ledende dataforskere og teknologiledere, hvorav noen jobber hardt for å utvikle en svært intelligent form for KI, virker også dypt redde for hva den en dag kan gjøre.
Teknologiledere har hevdet at KGI er nært forestående. OpenAI-sjef Sam Altman sa i desember 2024 at det vil komme «raskere enn de fleste i verden tror».
Sir Demis Hassabis, medgrunnleggeren av DeepMind, har spådd at det vil skje i løpet av de neste fem til ti årene, mens Anthropic-grunnleggeren Dario Amodei i fjor skrev at hans foretrukne begrep – «kraftig KI» – kan være her allerede i 2026.
Andre stiller seg tvilende. «De flytter målstolpene hele tiden», sier Dame Wendy Hall, professor i informatikk ved Southampton University. «Det vitenskapelige miljøet sier at KI-teknologien er fantastisk», legger hun til, «men den er ikke i nærheten av menneskelig intelligens».
Men en av grunnene til at ideen begeistrer noen i Silicon Valley, er at den antas å være en forløper til noe enda mer avansert: KSI, eller kunstig superintelligens – teknologi som overgår menneskelig intelligens.
Tilhengerne av KGI og KSI hevder at vi vil finne nye botemidler mot dødelige sykdommer og en rekke andre problemer med denne teknologien. Men kan den bli kapret av terrorister og brukt som et våpen, eller hva om den selv bestemmer seg for at menneskeheten er årsaken til verdens problemer og ødelegger oss?
«Hvis den er smartere enn deg, må vi holde den i sjakk», advarte Tim Berners Lee, skaperen av World Wide Web, da han snakket med BBC tidligere denne måneden. «Vi må være i stand til å slå det av».
Neil Lawrence er professor i maskinlæring ved Cambridge University. Han mener at debatten i seg selv er tøv. «Forestillingen om kunstig generell intelligens er like absurd som forestillingen om et kunstig generelt kjøretøy», hevder han.
«Hvilket kjøretøy som er riktig, avhenger av konteksten. Jeg brukte en Airbus A350 for å fly til Kenya, jeg bruker bil for å komme meg til universitetet hver dag, jeg går til kafeteriaen … Det finnes ikke noe kjøretøy som noensinne kan gjøre alt dette».
Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.
