Dansk Folkeparti (DF) går markant frem og har mer enn firedoblet sin fremgang siden valget. Høyresiden har nettopp vunnet valget i Tsjekkia, og går frem i det meste av Europa og USA. Systemet er sjokkert. Men suksessen er ikke tilfeldig.

De konservative høyrepartiene bruker en strategi som bryter med konvensjonelle regler for hvordan man best fører såkalt ansvarlig politikk.

Lærdommen er klar: Mot belønnes. «Anstendig» utenomsnakk og manglende vilje straffes.

Viktor Orbán formulerte strategien i 12 punkter. Donald Trump demonstrerte den i praksis. Giorgia Meloni beviste at den fungerer i Europa. Nå viser DF at den også kan fungere i Danmark. Og andre, både borgere og opinionsdannere, kan bygge videre på suksessen.

La oss se på kjerneelementene i den konservative oppskriften på suksess.

Spill etter dine egne regler

«Den eneste måten å vinne på, er å nekte å godta de løsningene og veiene som andre tilbyr», sa Orbán til en forsamling av konservative i Budapest i 2022. «De som spiller etter motstandernes regler, er sikre på å tape.»

Han fortsatte: «Å ha fiender er et sikkert tegn på at du gjør noe riktig. Ikke bli motløs av å bli hånet, stemplet som ‘deplorable’ eller behandlet som problembarn.»

Liberale og venstreorienterte er forferdet. Søren Pind kaller det brunskjortenes ekstremisme. Men DF og andre suksessrike partier og intellektuelle strømninger og medier fortsetter nettopp ufortrødent.

Avslør motstandernes intensjoner

General Patton sa det på denne måten: «En god plan som eksekveres voldsomt nå, er bedre enn en perfekt plan i neste uke.»

Orbán forklarer strategien: «Vi skal ikke bare bryte dagens tabuer, men også morgendagens. Vi må avsløre hva venstresiden forbereder FØR de handler. Først vil de benekte det, men suksessen er søtere når det viser seg at vi hadde rett.»

Oppgaven er å finne de områdene der venstresiden er helt ute av takt med virkeligheten. Deretter skal man fremheve dem på en måte som vanlige folk forstår. Orbáns eksempel er LHBTQ-propaganda rettet mot barn. Venstresiden avfeide først kritikken som hysteri. Så holdt Orbán en folkeavstemning, der et flertall avviste propagandaen.

Og nei, du trenger ikke å holde med Orbán på alle punkter. Men man gjør klokt i å lære seg strategien.

DF gjør faktisk det samme med avislamisering. De sier høyt at det skal være «bortimot umulig å leve et islamsk liv i Danmark».

Først blir man skandalisert. Så viser det seg at man hadde rett. Så vinner man.

Press institusjonene

Venstreorienterte meninger fremstår bare som flertallets meninger fordi institusjonene forsterker dem. De har mediene, underholdningsindustrien og utdanningssystemet på sin side.

Demokratene i USA bryter sine egne liberale regler om skille mellom parti og presse. Medier som CNN og New York Times står til Demokratenes tjeneste. I Danmark hyller vi prinsippet om armlengdes avstand. Men det tjener bare til å unngå demokratisk kontroll, så den lille klikken av eksperter og kunstnere på venstresiden kan gi offentlige midler til hverandre.

Hvorfor skal konservative følge regler som motstanderne ignorerer? Hvorfor ikke innføre et demokratisk kunststøttesystem som gjenspeiler Folketingets sammensetning, så også konservative kunstnere kan få støtte?

På samme måte bør DR og universitetene presses til å innføre pluralisme. På samme måte som konservative bør bygge opp sine egne medier, tenketanker, podkaster og påvirkningskanaler. Og legge ned skattefinansierte institusjoner som RUC, som i praksis fungerer som venstresidens tenketanker. Konservative bør ikke trygle om rettferdig behandling fra medier og universiteter som uansett forakter dem.

Tall på de nære behov

Fokuset skal være på konkrete problemer som folk merker: Kriminalitet, økonomi, innvandring. Trump vant ikke på obskure teorier som QAnon. Han vant på bensinpriser, statlig fråtsing og oppløste grenser. Folk vil ha trygghet, gode skoler og jobber. De ønsker et bedre liv for seg selv og sine barn.

Kamala Harris snakket teoretisk om økonomisk globalisering og alarmistisk om demokratiets undergang. Men 78 prosent av velgerne prioriterte «forandring som forbedrer folks liv» fremfor «å bevare institusjoner» (18 prosent). Det var Kamala Harris velgerne oppfattet som den mest ekstreme av de to kandidatene.

Bygg institusjoner og fellesskap

Politikere kommer og går, men institusjoner består. Nye ideer, nye tanker, nye mennesker. Tenketanker, utdanningssentre, talentverksteder, ungdomsorganisasjoner. Alt dette må konservative bygge opp.

Jo færre fellesskap og jo mer ensomme folk er, desto flere stemmer på venstresiden. Jo flere fellesskap, stabile familier, kirker og lokalsamfunn, desto flere stemmer til de konservative.

Konservative skal derfor ikke bare vinne valg. De skal erobre institusjonene. Det tar lang tid, men det er nødvendig.

Det er bensin på tanken

Matt Goodwin analyserer høyresidens suksess og konkluderer: «Det er nok bensin igjen på tanken for nasjonalpopulismen.»

Gen-Z-menn er potensielt den mest konservative generasjonen på 50–60 år. Og som Laurenz Guenther har vist i sin store studie av kløften mellom folk og elite i 27 europeiske land:

Alle velgergrupper er i gjennomsnitt mer verdikonservative enn politikerne – unge og gamle, menn og kvinner, høyt og lavt utdannede, til og med innvandrere. Den konservative bevegelsen må diversifiseres, som man sier: omfatte så mange grupper som mulig.

Goodwin legger til: «Spørsmålet er bare om andre populister, i likhet med Trump, vil være sofistikerte og smarte nok til å dekke denne etterspørselen.»

Etterspørselen er der. Spørsmålet er om tilbudet matcher den.

Lærdommen er i alle fall: Ignorer skandaliseringen. Spill etter dine egne regler. Bygg infrastruktur. Fokuser på folkelige problemer.

De modige blir belønnet. De forsiktige blir glemt. Dét er den vinnende strategien.