Ifølge en meningsmåling fra januar er 55 prosent av britene som tidligere stemte Labour, men som har gått over til Nigel Farages Reform UK, først og fremst motivert av motstand mot masseinnvandring (les: muslimsk innvandring).

Bare seks måneder etter Labour-leder Keir Starmers seier i parlamentsvalget ligger partiet hans likt med Reform på 25 prosent i en meningsmåling, mens det tidligere konservative regjeringspartiet må ta til takke med 20 prosent.

Hvis denne maktbalansen holder seg i det kommende valget, vil Reform få 120 seter i det nye parlamentet, mot bare fem i dag. Labour vil gå tilbake fra 411 til 278 seter, mens de konservative vil få 157. Labour ligger godt under de 326 setene som trengs for å ha flertall i Underhuset.

Avviket mellom forventet stemmetall og antall mandater skyldes Storbritannias unike valgsystem, som innebærer at mandatet går til den som får flest stemmer i en valgkrets, selv om det bare er et mindretall av de avgitte stemmene. Dette betyr i sin tur at det ikke er mange stemmer som må flyttes for at flertallet i Parlamentet skal endres, og talspersoner for Reform er sikre på at de har så mye vind i seilene at de vil knuse både Labour og De konservative ved neste parlamentsvalg.

Problemet med masseinnvandringen er nært knyttet til det noen har kalt Storbritannias største skandale noensinne: utbredelsen av pakistanske, eller muslimske, voldtektsgjenger som i flere tiår har fått lov til å forgripe seg på hvite underklassejenter helt ned i 12-årsalderen, uten at politi og myndigheter har grepet inn eller stilt gjerningsmennene til ansvar. Overgrepene har skjedd – og skjer fortsatt – i byer over hele landet, visstnok med titusener av ofre.

Nigel Farage krever en offisiell granskning av omfanget av problemet, men statsminister Keir Starmer nekter, fordi kravet kommer fra «høyresiden».

Spørsmålet er imidlertid om det fortsatt er tilstrekkelig å avfeie ethvert problem med at vi ikke skal hjelpe høyresiden. I flere tiår har mediene (med få unntak) klart å dysse ned enhver bekymring om både masseinnvandring og massevoldtekter fordi det ikke passet den herskende eliten. Men gammelmediene har ikke lenger den samme makten til å bestemme hva som kan diskuteres. Ikke bare i Storbritannia, men over store deler av den vestlige verden, har folk begynt å få sin informasjon fra nye medier som de etablerte makthaverne ikke kan kontrollere.

Det har vist seg at gammelmediene ikke kan lyve og skjule i det uendelige før publikum går andre steder – kanskje med unntak av Danmark.

Nigel Farage gir både Labour og De konservative skylden for det uføret Storbritannia har havnet i, men han kunne med rette ha lagt skylden på mediene, som på det groveste har sviktet sin oppgave og i stedet blitt makthavernes talerør og propagandister.

Den herskende klassen er livredd for å miste sitt meningsmonopol, og retorikken blir stadig skarpere. For venstresiden betyr ytringsfrihet frihet til å si hva den vil, mens «feilinformasjon» er enhver ytring venstresiden ikke liker.

I denne sammenhengen bør man ikke undervurdere betydningen av Donald Trumps valgseier, uansett hva man måtte mene om politikken og stilen hans.

Som den britiske historikeren David Starkey bemerker i en podcast nylig, ville den amerikanske ytringsfriheten, slik den er garantert i grunnlovens første grunnlovstillegg, vært over hvis Kamala Harris og Tim Walz hadde vunnet valget 5. november.

Deler av den amerikanske venstresiden har lenge stemplet ytringsfrihetsforkjempere som medlemmer av en «sekt» som har som mål å sikre «hvitt overherredømme» på bekostning av en rekke fattige minoriteter – svarte, brune, muslimer, kvinner (med mindre de stemmer republikansk), homofile, transpersoner, feite osv.

Tanken kom åpent til uttrykk i professor Mary Anne Franks’ bok «The Cult of the Constitution» fra 2018, som kritiserte det hun kalte «First Amendment Fundamentalism». Grunnloven var med andre ord ikke noe å samle på.

Kamala Harris’ visepresidentkandidat Tim Walz la ikke fingrene imellom da han under en debatt med J.D. Vance før valget forklarte at «hatefulle ytringer ikke er beskyttet av det første grunnlovstillegget». Konsekvensene er tydelige: Kamala Harris og hennes støttespillere bestemmer seg for at noe er hatefulle ytringer, og dermed forbyr de det.

Men som historikeren Victor Davis Hanson bemerker i en fersk kommentar på X, har de (venstreorienterte) «woke thugs» fått vind i seilene etter Trumps seier og Elon Musks overtakelse av Twitter, som han mener var avgjørende for Demokratenes nederlag.

«Nå er sannheten satt fri», sier Hanson med en entusiasme som er ukarakteristisk for den tørre intellektuelle.

 

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe e-boken her.

 

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.