Charlie Kirks største glede som kristen var å forsvare Israel og danne allianser med jøder i kampen for å beskytte den jødisk-kristne sivilisasjonen.

Likevel har venstrevridde kritikere i USA og verden for øvrig stemplet ham som alt fra rasist til antisemitt.

Påstanden om at han var en fanatisk jødehater, fikk raskt fotfeste blant godhetens voktere i Norge.

Vi ser nærmere på Anders Giævers konklusjon om at Kirk representerte gammeldags antisemittisme på sitt mest udestillerte.

Folk på venstresiden skal jo være snille

Tidligere i år skrev Charlie Kirk til Israels statsminister Benjamin Netanyahu at hans største glede som kristen var å forsvare Israel og danne allianser med jøder i kampen for å beskytte den jødisk-kristne sivilisasjonen.

Dette står i sterk kontrast til venstreorienterte kritikere i USA og verden for øvrig som har gledet seg over hans død og beskyldt Kirk for å være alt fra rasist til antisemitt etter attentatet i Utah 10. september 2025.

Det gode selskap på den andre siden av Atlanteren, i Norge, er intet unntak. For å sitere Joe Rogan, som fortsatt ikke kan fatte at venstresiden feirer Kirks død:

– Folk på venstresiden skal jo være progressive. De skal være snille, medfølende og inkluderende mennesker. Men når de feirer våpenvold og offentlige henrettelser, da er det jo helt vanvittig.

Og nettopp vanvittig er også reaksjonen vi har sett i Norge.

Og i midnattsolens land, som nå regnes som et av de mest antisemittiske landene i Europa, takket være venstresiden og den voksende muslimske befolkningen, fikk også påstanden om at Kirk var en fanatisk antisemitt raskt fotfeste blant godhetens voktere.

En av våre lesere sendte meg et Facebook-innlegg fra Anders Giæver, der Giæver med pompøs selvtilfredshet belærer sine følgere om at Kirk representerte gammeldags antisemittisme på sitt mest udestillerte.

Et karakterdrap uten sidestykke

For å rettferdiggjøre sitt angrep på Charlie Kirk og forsikre sine lesere om at han står på den gode siden, begynner Giæver med å dramatisere drapet som det største angrepet på ytringsfriheten. De siste to ukene, vel å merke.

Men han dreier raskt samtalen over til å rose Jonas Bals, Støres tidligere rådgiver, som han hevder har rett når han sier at det finnes en berøringsangst i offentligheten for å snakke om hva Kirk sto for, og en nedtoning av hvor ekstrem han var.

Hele fremstillingen er absurd, ikke bare fordi Kirks navn blir svertet få dager etter at han ble drept, men fordi Giæver og Bals faktisk tror at det er berøringsangst i offentligheten for å snakke om hva Kirk sto for og en nedtoning om hvor «ekstrem» han var.

Det var jo det motsatte som skjedde! De kastet seg over en død mann og svartmalte ham på en måte vi aldri før har sett i norsk offentlighet, et karakterdrap uten sidestykke. Ikke engang terrorister har fått verre behandling.

Det er ekstremt og foruroligende at han klarte å pumpe disse ideene inn i et ungt publikum, skriver Giæver, og man må kunne snakke om dette uten å bli anklaget for å unnskylde det avskyelige drapet, legger han til.

Det som virkelig er ekstremt og foruroligende, er hvordan den moralske overklassen kaster seg over Charlie Kirk med en avskyelig iver i sin forfølgelse, de samme menneskene som knapt hadde hørt navnet hans før den skjebnesvangre dagen han ble drept.

Faktasjekker Snopes som sannhetsvitne

Giæver gjør faktasjekkeren Snopes til sitt sannhetsvitne, til tross for at nettstedet er notorisk venstrevridd. Det tok syv år før Snopes innrømmet at Trump aldri kalte nynazistene i Charlottesville for «fine folk».

Som med Kirks kommentarer ble Trumps uttalelser tatt ut av kontekst og fikk enorme ringvirkninger. Hele verden fordømte ham, og norske medier slukte historien rått for å vise at de gjorde rett i å fremstille ham som nazist.

I faktasjekken Giæver viser til, skriver Snopes at Kirk på The Charlie Kirk Show hevdet at jødisk kapital finansierte marxistiske ideer i utdanning og politikk, og bidro til åpne grenser.

Giæver utelater at Snopes understreker at dette bare er en gjengivelse, ikke et direkte sitat. Men likevel går ikke faktasjekkeren inn i den fulle konteksten, og analyserer ikke Kirks uttalelser grundig.

I stedet skriver de bevisst at «kulturell marxisme» lenge har vært en antisemittisk trope brukt av hvite evangelikale og kristne nasjonalister. «Implisitt er dette en jødisk konspirasjon som skal undergrave amerikanske kristne verdier», skriver Snopes.

Med denne tilleggsinformasjonen vet Snopes at venstresiden vil bruke Kirks kommentar om «kulturell marxisme» som et ubestridelig bevis for å sverte hans navn ytterligere. Dette gir venstrevridde kommentatorer, inkludert Giæver, dekning for å kalle Kirk en gammeldags antisemitt.

Anders Giæver synes det er ekstremt og uhyggelig at Charlie Kirk kunne spre disse ideene til et ungt publikum, mens han selv ukritisk videreformidler tvilsomme påstander til sine ti tusen følgere på Facebook.

For dem er Giæver en autoritet på sannhet, på like linje med andre venstrevridde journalister og aktivister som Anders Magnus, Christina Pletten og Tove Bjørgaas. Det kommer tydelig til uttrykk i kommentarene.

Jonas mener at det trengs folkeopplysning om hvordan antisemitter og Israel-venner har havnet i seng med hverandre.

Tommie skriver: – Det gjorde godt å lese dette, flere tenker sikkert det samme, men det er flott å registrere at noen tør BÅDE å tenke og skrive/sitere og legge det ut også.

Mens Linn synes det er et artig paradoks at nå fremmer flere offentlige personer i det jødiske miljøet nettopp denne mannen, utelukkende fordi hans Israel-støtte passer inn i deres verdensbilde.

Anders Giæver har dermed lyktes i sitt oppdrag: å påvirke publikums oppfatning av Charlie Kirk i negativ retning.

Israel og venstresidens dobbeltstandard

Det er nettopp venstresiden som stadig hevder at «jøder ikke er Israel», og at man må kunne skille mellom kritikk av israelsk politikk og hat mot jøder. Da må det også være legitimt å skille mellom kritikk av amerikanske jødiske eliter og hat mot jøder generelt.

Den samme standarden bør derfor gjelde for Charlie Kirk: å påpeke den betydelige rollen amerikanske jøder spiller i samfunn og politikk, er ikke å hate jøder, men å analysere maktstrukturer og ideologiske strømninger.

Det er ikke en konspirasjon å påpeke at mange amerikanske jøder, særlig sekulære, urbane og venstreorienterte, er sterkt representert i Hollywood, på universiteter, i kulturinstitusjoner, i medier og i progressive organisasjoner.

Det er også talende at et overveldende flertall av amerikanske jøder identifiserer seg som Demokrater, selv når partiet har beveget seg langt til venstre det siste tiåret.

Selv om mange jøder har beveget seg mot Republikanerne etter Demokratenes Israel-politikk de siste årene, viste en meningsmåling før valget i fjor at 88 prosent av jødiske kvinner og 71 prosent av jødiske menn støttet Kamala Harris fremfor Trump.

Et godt eksempel på hvordan jøder i USA ikke nødvendigvis følger en monolittisk linje i sitt syn på Israel, er valget i New York City og den muslimske kandidaten Zohran Mamdani.

Mamdani, som er medlem av Democratic Socialists of America, har fått betydelig støtte blant jødiske velgere i sitt forsøk på å bli borgermester. Jødiske stemmer kan faktisk bli avgjørende for hans seier.

Dette viser at mange jøder i USA, særlig blant de yngre generasjonene, er villig til å støtte en kandidat som ikke bare blir stemplet som antisemitt, men som åpent fremmer politikk og retorikk mange oppfatter som ekstremt fiendtlig overfor jøder og Israel.

Mamdanis radikale, nyliberalistiske, vidåpne grense og kvasi-marxistiske program er faktisk  selve beviset på den ideologiske utviklingen Charlie Kirk advarte mot, og som Anders Giæver og flere andre likevel bruker som begrunnelse for å stemple Kirk som ekstrem antisemitt.

Charlie Kirks kjærlighet til Israel

Bildet Anders Giæver og hans likesinnede prøver å tegne av Charlie Kirk som en ekstrem antisemitt, kollapser fullstendig når man ser på Kirk i praksis.

En sentral del av Kirks appell var nettopp hans urokkelige støtte til Israel og dets folk, også når han møtte skepsis fra egne konservative rekker.

Et nylig eksempel er brevet han sendte til Israels statsminister Benjamin Netanyahu i mai,  offentliggjort av New York Post etter hans død, og publisert i sin helhet i Newsweek.

The following is Charlie Kirk’s letter to Israel Prime Minister Benjamin Netanyahu

Kirk expresses his love for Israel and repeatedly offers pointers for how they can win the information war so they do not lose support

It is not at all what anti-Semites claimed it was

(1/2) pic.twitter.com/xtyBvdH1n0

— Ryan Saavedra (@RealSaavedra) September 29, 2025

Allerede i åpningen understreker Kirk at en av hans største gleder som kristen er å forsvare Israel og bygge allianser med jøder i kampen for å beskytte den jødisk-kristne sivilisasjon.

Han forklarer videre at hans team i månedsvis har analysert anti-israelske og antisemittiske trender, som nå øker til rekordnivåer på sosiale medier, og utviklet konkrete tiltak for å motvirke dem.

Dette er ikke språk fra en antisemitt, men fra en venn og støttespiller av Israel. Det er Kirks egne ord, ikke tolket eller forvridd av Snopes og norske kritikere.

Anklagene som har florert mot Charlie Kirk i norske medier, er ren og skjær løgn. Hans ord og handlinger viser en mann som elsket Israel og det jødiske folk, det motsatte av det venstrevridde antisemittene i Norge står for.

Særlig oppsiktsvekkende er det at Anders Giæver, en av få norske journalister som faktisk har tatt til orde for å beskytte landets lille jødiske minoritet, velger å overse dette.

En journalist som selv har bedt oss vise alle norske jøder at de kan føle seg trygge i Norge, burde ha visst bedre enn å bidra til den ubegrunnede uthengingen av Kirk, en mann som alltid har stått urokkelig ved Israels side.

Charlie, you have always stood with Israel.
Tonight, Israel stands with you.

God, please save and heal @charliekirk11 🙏 pic.twitter.com/ykGLFk4sDl

— Yishai Fleisher يشاي ישי פליישר 🕎 (@YishaiFleisher) September 10, 2025

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.