September–oktober er en periode med mange viktige jødiske helligdager: Rosh Hashana (nyttår), Yom Kippur (forsoningsdagen), Sukkot (løvhyttefesten), Shmini Atzeret (folkemøtet på den åttende dagen) og Simchat Torah (Torah-ens gledesfest). Denne hellige perioden representerer forskjellige sykluser i menneskenes liv og deres forhold til medmennesker, naturen og Gud. Det er i denne tid, ifølge jødedommen, at menneskets skjebne blir formet.

Onsdag kveld 1. oktober innledes helligdagen Yom Kippur, som varer i 25 timer. Yom Kippur er den helligste dagen i året – dagen da vi står nærmest Gud og det innerste av våre egne sjeler. Dette er forsoningsdagen:

«For på denne dag skal det gjøres soning for eder for å rense eder,
så I blir rene for Herren for alle eders synder.» (3. Mosebok 16:30)

Yom Kippur er fastsatt i Toraen (3. Mosebok 23:26-28 og 16:30). På denne dagen ble Det aller helligste i Tempelet åpnet, og ypperstepresten, Kohen Gadol, gikk inn etter 7 dagers forberedelse. I bønnebøkene bruker vi i dag den samme bønnen som han leste da han kom ut fra Det aller helligste. Vi har også̊ en spesiell bønn, kalt Neila (avslutning), som ble lest når dørene i Tempelet ble stengt ved solnedgang.

Etter Tempelets ødeleggelse ble Yom Kippur flyttet til synagogen. Vidui, bekjennelsen som ypperstepresten leste i Tempelet, blir nå lest av alle i synagogen. Før vi jøder kan glede oss over det nye året, er vi pålagt å bruke de første ti dagene til å gjøre opp et moralsk regnskap og foreta en moralsk rensing. Ni dager har Gud avsatt til menneskene for at de skal tilgi synder seg imellom, og én dag for å få tilgivelse for synder mot Gud, dagen er Yom Kippur. På denne dagen gir Gud menneskene den endelige dom og avgjør hvem som blir innskrevet i «Livets bok» for det kommende året.

Ingen annen nasjon har moralsk forsoning som tema for sin helligste dag. Vi jøder som er etterkommere av våre forfedre som var slaver i 431 år i Egypt, har ikke lov til å lukke øynene for dagens slaveri, andre grusomheter og folkemord som foregår i vårt nærområde mens verden tier om det. Ingen snakker lenger om folkemordet i Sudan, mot kurderne og de øvrige urbefolkningene i Midtøsten. Ingen våger å snakke om millioner av fremmedarbeidere under slaveforhold i terrorstaten Qatar og andre land. Stormaktene prøver forgjeves å lede vår oppmerksomhet bort fra denne virkeligheten ved å peke på jødene og Israel.

Siden 1200-tallet har Yom Kippur også stått for minnet om forfølgelsen av jødene, og dagen fikk fra da av et enda mer alvorlig preg. Dagen er spesielt relevant i våre dager: Det foregår en tsunami av jødehat etter oktobermassakren som Hamas utførte på uskyldige jøder. Vi kan ikke tillate oss å sove.

På denne Yom Kippur må vi be for Israel og jødene som er under konstant trussel om utryddelse, enten de bor i Israel eller i andre deler av verden.

Vi må be for minoritetene i Midtøsten og for våre kristne brødre, som blir forfulgt og myrdet uten at det skaper noen overskrifter.

Vi må be for fremmedarbeiderne i terrorstaten Qatar, for befolkningen i Sudan som drepes og sultes år inn og år ut, uten at noen bryr seg nevneverdig.

Vi må ta med i vår bønn våre brødre i Gaza og andre steder i den islamske verden; de er utsatt for en grusom voldsspiral.

La oss praktisere vår egen Yom Kippur som et verktøy til å øke medmenneskeligheten i verden.

La oss sammen be om at alle mennesker må få høre lyden av shofar-en fra gudstjenesten og skjønne at de ikke er alene.

Måtte Israels Gud – kjærlighetens, barmhjertighetens og forsoningens Gud – være med dagens ofre for verdens ondskap og beskytte dem.

All velsignelse til alle sammen.

Kjøp Primo Levis «Hvis dette er et menneske» fra Document Forlag!

Kjøp Jean Amérys bok!