Jens Stoltenberg kommer med ny bok om sin tid som generalsekretær i NATO, «På min vakt», og den skal forhåndsselges. Da gjør det seg å spille på forholdet til Trump. Historien om at Trump ville «sparke ut» Norge selger, men leseren går glipp av konteksten: Et av verdens rikeste land som er nabo med Russland, ville ikke betale for sitt forsvar.

På et møte i Det hvite hus 17. mai 2018 spurte Trump: «Kan vi sparke dem ut? Kan Norge heller ha en svensk modell hvis de ikke betaler?»

Norge brukte på dette tidspunktet kun 1,6 prosent av BNP på forsvar – godt under Natos mål på 2 prosent. USA brukte til sammenligning 3,4 prosent av et mer enn 36 ganger så stort BNP.

«Det var forretningstankegangen som slo igjennom. Hvis Norge ikke var villig til å betale for ‘fullt Nato’, så burde de kanskje heller gå for et ‘halvt Nato’, en løsere tilknytning à la den Sverige hadde. Hvis du vil ha 100 prosent dekning, så må du betale hele forsikringspremien. Slik var logikken hans», skriver Stoltenberg i boka, ifølge TV 2.

Det gjaldt hele Europa. Trump har revolusjonert NATO, men norske medier og politikere synes ikke det er noen grunn til å være takknemlig.

Norske politikere har plassert seg som motstandere av Trump, både i synet på Israel/Palestina og i forhold til lov og orden. Norge tar parti for Palestina, samtidig med at norske byer blir mer voldelige. Her er det kanskje en sammenheng? Norsk elite har mer sans for Demokratene, som velger å forsvare illegale kriminelle. Dét er også hva norske myndigheter og politikere går inn for, sammen med mediene: Det gjelder fortsatt å være snill, så blir de andre som oss.

Mediene har ikke merket at Trump har vunnet kampen på hjemmebane. Amerikanerne foretrekker trygge byer.

Det samme kommer til å tvinge seg frem i Vest-Europa. Nordmenn kommer hjem fra besøk i Polen og forteller om trygge gater, slik som det for ikke så mange år siden var her også.