Regjeringen legger i revidert nasjonalbudsjett opp til å bruke 172 milliarder kroner på Forsvaret, noe som anslås å tilsvare 3,3 prosent av BNP. Det er en kraftig kursendring i forhold til tidligere da Norge slet med å nå 2 prosent. Nå har Trump anslått 5 prosent som et nytt mål og Norge er allerede på vei.

Bare i år skjer det en kraftig oppjustering:

I budsjettet for 2025 ble det opprinnelig lagt opp til at Norge skal bruke 2,15 prosent av BNP på Forsvaret i år.

I april plusset regjeringen på budsjettet med 15,5 milliarder kroner, og finansminister Jens Stoltenberg (Ap) anslo alt da at 3,3 prosent av BNP i år ville gå til Forsvaret.

– Regjeringen vil legge til rette for at Forsvaret har et høyt aktivitetsnivå og at Forsvaret kan gjennomføre planlagt operativ aktivitet. Det er viktig for vår trygghet og beredskap, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).

– Samtidig må vi håndtere økte kostnader som følge av blant annet prisvekst på militært materiell og tjenester og økt vedlikeholdsbehov. Derfor øker vi Forsvarets driftsbudsjett med 2,5 milliarder kroner gjennom omprioriteringer og tilleggsbevilgninger, opplyser han. (NTB)

Trumps krav blir godt mottatt av politikere som ellers kritiserer ham for å være for ettergivende overfor Russland. Espen Barth Eide er positiv, men sier at «lett blir det ikke».

Et nytt prosentmål som skal erstatte det mye omtalte toprosentmålet, blir en av toppsakene på Natos uformelle utenriksministermøte i den tyrkiske badebyen Antalya torsdag.

USAs Donald Trump har lenge krevd et nytt mål på 5 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP).

– 5 prosent er ikke bare et tall, det er en nødvendighet, slo USAs Nato-ambassadør Matthew Whitaker fast i forkant av møtet.

Generalsekretær Mark Rutte har kommet med et kompromissforslag: 3,5 prosent til forsvar og 1,5 prosent til logistikk, infrastruktur og grensekontroll.

Men Nato-sjef Mark Rutte har behendig brutt målet ned til 3,5 prosent til forsvar og 1,5 prosent til andre formål, som infrastruktur og grensekontroll.

Det gjør det lettere for landene å svelge.

– Jeg kommer til å signalisere at Norge er positiv til et økt styrkemål i størrelsesorden 3,5 prosent, sier Eide til NTB.

Foreløpige anslag viser at Norge kan komme opp i 3,3 prosent ved utgangen av 2025.

Tyskland og Danmark kommer med lignende signaler.

– Hvis man har den tilnærmingen, så er kanskje ikke 5 prosent helt urimelig, sier Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen.

Planen er at Nato-landene skal bli enige før Nato-toppmøtet i Haag i slutten av juni. Men veien fram blir ikke enkel, konstaterer Eide.

– Det er viktig å ha en ærlig samtale om at dette er skikkelig krevende for mange. Det tenker jeg blir fremført med styrke på møtet i dag, sier han.

– Vi må erkjenne at dette blir et enormt løft for mange Nato-land. Særlig dem som fortsatt ligger under 2 prosent. Dette er jo land som da må ta opp mer gjeld. Det betyr jo at de fort må betale mer i renter enn til forsvaret, eller må kutte i velferdstjenester. Det er jo ikke enkelt, dette, føyer han til.

– Håpet er jo at vi kommer til Haag og klarer å bli enig om noe som både er meningsfylt og henger sammen, og som gjør at vi styrker det transatlantiske samholdet. Det jeg opplever, er at alle europeerne har skjønt at Europa har sluppet litt billig unna, sier Eide.

Men både Norge og andre europeiske land kommer til å understreke at pengene må brukes smartere.

– Du må vite hvorfor du bruker mer penger, sier Eide.

Han får vite hvor de andre står på det uformelle utenriksministermøte i Antalya torsdag som leder opp til toppmøtet i Nato i Haag i slutten av juni.

Trump seiler opp som presidenten som skaffer Europa et troverdig forsvar. USA vil at Europa skal kunne forsvare seg selv og nå ser det ut til at europeerne forstår at USAs forslag er til deres egen fordel.

Eide uttrykker seg udiplomatisk når han sier at det trengs for å forsvare seg mot fienden: Russland.

En nødvendig grunnstein er et felles fiendebilde.

– Vi må stå samlet om hva som er hovedtrusselen mot Nato. Det er et mer aggressivt Russland, sier Eide.

Eide og NTB registrerer at Trump-administrasjonen er frustrert over Russlands tilnærming til fredsforhandlinger. -Vesten må snakke med én stemme, sier Eide.

Men den nye Nato-ambassadøren Matthew Whitaker har erfaring fra Washington som hans europeiske kolleger skyver fra seg: Whitaker var fungerende justisminister etter at Jeff Sessions måtte gå. Han er godt kjent med sammensvergelsen blant e-tjenster, justisdepartement og FBI/CIA for å sabotere den første Trump-administrasjonen og valget i 2020.

Derfor vil ikke Whitaker tolerere at vesteuropeerne undertrykker ytringsfriheten i Nato-land. Det er det allerede gitt beskjed om.

Kanskje opprustningen er med å sukre pillen.