Argentinas sentralbank trykker ikke lenger penger for å finansiere underskudd, men valutaen er sårbar, og landet kan fortsatt risikere prisstigninger.

I november 2023 valgte argentinerne libertarianeren Javier Milei til president med mandat til å fikse landets kronisk høye inflasjon.

Utfordringene sto i kø for Milei, skriver Greg Ip, som er økonomisk sjefskommentator i Wall Street Journal.

Tidligere presidenter hadde ikke klart å løse en av de grunnleggende årsakene til inflasjonen: offentlige underskudd. Uten tilgang til kapitalmarkedene vendte Argentina seg ofte til sentralbanken for å finansiere underskuddene ved å trykke penger. Forsøk på å dempe utgiftene ble hindret av motstand i Kongressen og fra offentligheten.

Milei klarte å bryte sirkelen, ved å kutte subsidier, reguleringer og offentlige lønninger som vebstreorienterte politikere og peronister hadde latt løpe løpsk. Budsjettet har nå overskudd, med unntak av noen rentebetalinger, og sentralbanken finansierer ikke lenger underskudd. Den månedlige inflasjonen har falt til fra 12,8 prosent da Milei ble valgt 1,9 prosent i august.

Javier Mileis regjering beveger Argentina i riktig retning, men utfordringene er enorme

Men Milei løste ikke en annen grunnleggende årsak til inflasjonen i Argentina: avhengigheten av en valuta som er knyttet til dollaren. Argentina opprettholder en fast kurs, av frykt for at devaluering raskt vil påvirke importprisene og inflasjonen.

Problemet for Argentina er mangelen på utenlandsk kapital på grunn av kronisk svak eksport og manglende utenlandske investeringer. Samtidig er trusselen fra peronistene fortsatt reell: For to uker siden ble Mileis parti knust i provinsvalget i hovedstaden Buenos Aires av peronistene.

USAs president Donald Trump, som har et godt forhold til Milei, har kommet ham til unnsetning.

Denne uken sa finansminister Scott Bessent at USA ville hjelpe Argentina, enten gjennom direkte kjøp av argentinsk gjeld, en kredittlinje eller en swap-linje (lignende en kredittlinje).

Argentina har fått mange redningspakker, men problemene stikker dypere. Simon Kuznets, som vant Nobelprisen for sine innsikter om økonomisk vekst, skal ha sagt at det finnes fire typer økonomier: utviklede, fremvoksende, Japan og Argentina.

Argentina er i en uvanlig økonomisk situasjon, selv i forhold til sine latinamerikanske naboer.

– I grunnen er Argentina det eneste store landet som ikke har oppnådd makroøkonomisk stabilitet, sier Claudio Loser, en argentinskfødt økonom som tidligere var leder for avdelingen for den vestlige halvkule i Det internasjonale pengefondet (IMF).

Loser mener at Argentina ikke har klart å bryte koblingen mellom valutasvekkelse og inflasjon.

Brasil slet med lignende problemer som Argentina, hyperinflasjon og mislykkede stabiliseringsplaner,
fram til 1990-tallet.

– Brasil kom seg ut av krisen ved å gjennomføre en omfattende valuta-, finans- og institusjonsreform, sier Monica de Bolle, en brasiliansk økonom som nå jobber ved Peterson Institute for International Economics.

I 1994 innførte Brasil en ny valuta og knyttet den til dollaren. I 1999, etter at valutaen ble utsatt for spekulative angrep, ble denne knytningen oppgitt.

Samme år, i 1994, var det bare en redningspakke ledet av USA som forhindret Mexico fra en fullstendig gjeldskrise.

Siden årtusenskiftet har inflasjonen i Mexico og Brasil stort sett ligget på under 10 prosent, mens den i Argentina har ligget på gjennomsnittlig 70 prosent det siste tiåret.

Milei har klart å redusere inflasjonen betydelig, men mangelen på utenlandsk kapital truer pesoen. Den amerikanske redningspakken som Bessent foreslår, vil lette noe av presset på Argentinas reserver. Men en permanent løsning krever mer.

Argentina trenger en fleksibel valuta som kan falle til mer konkurransedyktige nivåer uten å øke inflasjonen.

Så selv om Milei virker å ha lykkes godt i sine snart to år som president, har Milei allerede begynt å løsne på finanspolitiske båndene.

Argentinas svake eksportsektor er et stort problem. Industriens konkurranse evne svekkes av proteksjonisme. Unntaket er råvarer som landbruk, olje og gass, men også her har eksporten vært svekket av eksportavgifter.

Milei har nylig suspendert eksportavgiftene, men Bessent sier at USA samarbeider med Argentina for å gjeninnføre dem.

Trump kunne gi Argentina langsiktig støtte ved å senke amerikanske tollsatser og kanskje til og med forhandle frem en frihandelsavtale som er betinget av ytterligere endringer.

Det ville motvirke Kinas innflytelse, og hjelpe Argentinas eksport. Det vil også tiltrekke utenlandske investeringer og øke sjansene for at den amerikanske redningspakken blir tilbakebetalt.

Samtidig vil dette bryte med hvordan Trump hittil har behandlet forholdene mellom USA og utenlandske markeder når det gjelder tariffer.

For argentinerne og deres president Javier Milei ser det ut som at å lykkes med å forhandle fram en god avtale med USA vil være helt avgjørende.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! Eboken kan du kjøpe her.

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.