Herr president, familiene til våre kjære gisler som lider i fangehullene i Gaza, mine damer og herrer.

I fjor sto jeg på denne talerstolen og viste frem dette kartet. Det viser den iranske terroraksens forbannelse. Denne aksen truet freden i hele verden. Den truet stabiliteten i vår region og selve eksistensen til mitt land, Israel.

Iran utviklet raskt et omfattende atomvåpenprogram og et omfattende ballistisk missilprogram. Disse var ikke bare ment å ødelegge Israel.

De var også ment å true USA og utpresse nasjoner overalt.

Fra Gaza sendte Yehiah Sinwar bølger av Hamas-terrorister. De stormet inn i Israel 7. oktober og begikk ufattelige grusomheter.

Fra Libanon hadde Hassan Nasrallah avfyrt tusenvis av missiler og raketter mot våre byer og terrorisert våre borgere.

I Syria var den morderiske diktatoren Assad vert for Irans styrker, og strammet dødens løkke rundt halsen vår.

I Jemen avfyrte houthiene ballistiske missiler mot Israel, samtidig som de kvalte verdenshandelen ved Rødehavets munning.

Så hva har skjedd det siste året? Vi har slått hardt ned på houthiene, også i går. Vi har knust størstedelen av Hamas’ terrorapparat. Vi har lammet Hizbollah ved å eliminere de fleste av deres ledere og store deler av deres våpenarsenal.

Husker dere personsøkerne? Vi sendte en melding til Hizbollah. Og tro meg, de fikk beskjeden – og tusenvis av terrorister falt til jorden.

Vi ødela Assads våpenarsenal i Syria. Vi avskrekket Irans sjiamilitser i Irak. Og viktigst av alt, og over alt annet jeg kunne fortelle dere eller som vi har gjort det siste året, det siste tiåret, ødela vi Irans atomvåpen- og ballistiske missil­programmer.

Slik er situasjonen i dag.

Halvparten av Houthi-ledelsen i Jemen: borte. Yahya Sinwar i Gaza: borte. Hassan Nasrallah i Libanon: borte. Assad-regimet i Syria: borte. Militsene i Irak? Vel, de er fortsatt avskrekket. Og lederne deres, hvis de angriper Israel, vil også komme til å bli eliminert.

Og Irans øverste militære ledere og øverste atomforskere … Vel, de er borte, de også.

Israels 12-dagers krig med Iran, som jeg omdøpte til Operasjon Rising Lion, hentet fra Bibelen, vil gå inn i militærhistorien.

Våre dristige piloter nøytraliserte Irans missilforsvar og tok kontroll over luftrommet over Teheran. Dere så dette: Israelske jagerflypiloter og amerikanske B2-piloter bombet Irans atomanrikingsanlegg.

Jeg vil takke president Trump for hans dristige og besluttsomme handling. President Trump og jeg lovet å hindre Iran i å utvikle atomvåpen. Og vi holdt det løftet.

Vi fjernet en eksistensiell trussel mot Israel og en dødelig trussel mot den siviliserte verden. Vi fjernet en mørk sky som kunne ha krevd millioner på millioner av liv.

Men, mine damer og herrer, vi må være på vakt. Vi må være helt klare i hodet og på vakt. Vi må ikke tillate Iran å gjenoppbygge sin militære atomvåpenkapasitet. Irans lagre av anriket uran må elimineres.

Og i morgen må FNs sikkerhetsråds sanksjoner mot Iran gjeninnføres. Takket være vårt folks besluttsomhet, våre soldaters mot og de dristige beslutningene vi tok, kom Israel seg tilbake fra sin mørkeste dag og leverte et av historiens mest imponerende militære comeback.

Men vi er ikke ferdige ennå.

De siste restene av Hamas har forskanset seg i Gaza by. De sverger på å gjenta grusomhetene fra 7. oktober igjen og igjen og igjen, uansett hvor svekket deres styrker er. Derfor må Israel fullføre jobben, og derfor ønsker vi å gjøre det så raskt som mulig.

Mine damer og herrer: Store deler av verden husker ikke lenger 7. oktober.

Men vi husker, Israel husker 7. oktober. Den dagen … Jeg skal fortelle dere, så også dere kan huske 7. oktober.

Ser dere denne store nålen her? Det er en QR-kode. Det jeg ber dere om, er å holde opp telefonene deres, zoome inn, så vil også dere se hvorfor vi kjemper, og hvorfor vi må vinne. Alt ligger her.

7. oktober gjennomførte Hamas det verste angrepet på jøder siden Holocaust. De slaktet 1200 uskyldige mennesker, inkludert over 40 amerikanere og utenlandske statsborgere fra flere titalls land som er representert her.

De halshugget menn.

De voldtok kvinner.

De brente babyer levende. De brente babyer levende foran foreldrene deres. For noen monstre!

Disse monstrene tok over 250 mennesker som gisler, blant dem Holocaust-overlevende, bestemødre og deres barnebarn. Hvem tar bestemødre og barnebarn som gisler? Hamas gjør det!

Så langt har vi fått hjem 207 av disse gislene. Men 48 er fortsatt i fangehullene i Gaza. 20 av dem er i live – utsultet, torturert, fratatt dagslys, fratatt menneskelighet.

Dette er navnene på de 20 gjenlevende gislene:

Matan Angrest
Gali og Ziv Berman – brødre
Elkana Bohbot
Rom Braslavski
Nimrod Cohen
Ariel og David Cunio – et annet brødrepar
Guy Gilboa Dalal
Evyatar David. Dere så bildet av Evyatar David; utmattet, tvunget til å grave sin egen grav.
Maxim Herkin
Eitan Horn
Segev Kalfon
Bar Kuperstein
Omri Meiran
Eitan Mor
Yosef-Haim Ohana
Alon Ohel
Avinatan Or
og Matan Zangauker

Nå, mine damer og herrer, vil jeg gjøre noe jeg aldri har gjort før – jeg vil tale fra dette forumet direkte til disse gislene gjennom høyttalere.

Jeg har omringet Gaza med massive høyttalere koblet til denne mikrofonen, i håp om at våre kjære gisler vil høre min beskjed. Jeg vil først si det på hebraisk, deretter på engelsk.

[Hebraisk]

Våre modige helter – dette er statsminister Netanyahu, som snakker til dere direkte fra FN. Vi har ikke glemt dere. Ikke engang et sekund. Israels folk står sammen med dere. Vi vil ikke gi opp, og vi vil ikke hvile før vi har fått dere alle hjem.

Mine damer og herrer, takket være en spesiell innsats fra israelsk etterretning blir mine ord nå også sendt direkte til mobiltelefonene til innbyggerne i Gaza.

Så til de gjenværende Hamas-lederne og til fangevokterne av våre gisler sier jeg nå: Legg ned våpnene. La mitt folk gå! Frigjør gislene! Alle sammen. Alle 48. Frigjør gislene nå! Hvis dere gjør det, vil dere få leve. Hvis dere ikke gjør det, vil Israel jakte på dere og finne dere.

Mine damer og herrer, hvis Hamas går med på våre krav, kan krigen avsluttes med en gang. Gaza vil bli demilitarisert, Israel vil beholde overordnet sikkerhetskontroll, og en fredelig sivil myndighet vil bli etablert av innbyggerne i Gaza og andre som er opptatt av fred med Israel.

Dere forstår selvfølgelig at krigen i Gaza har påvirket alle israelere.
Men jeg er sikker på at det er folk i New York, London, Melbourne og andre steder som sannsynligvis tenker: Hva har alt dette med meg å gjøre?

Svaret er: alt! Fordi våre fiender er deres fiender. Så la oss gjøre noe annet nytt i FN. La oss gjennomføre en popquiz.

Rekk opp hånden hvis dere vet svaret.
Første spørsmål: Hvem roper «Død over Amerika»?
Er det A) Iran, B) Hamas, C) Hizbollah, D) Houthiene eller E) Alle de ovennevnte?

– Alle de ovennevnte!

Der er riktig. Alle de ovennevnte.

Andre spørsmål: Hvem har myrdet amerikanere og europeere med kaldt blod? Er det A) Al-Qaida, B) Hamas, C) Hizbollah, D) Iran eller E) Alle de ovennevnte?

– Alle de ovennevnte!

Riktig igjen. Alle de ovennevnte.

Så her er poenget jeg vil fremheve: Våre fiender hater oss alle like sterkt. De ønsker å dra den moderne verden tilbake til fortiden … til en mørk tid med vold, fanatisme og terror. Jeg tror mange av dere allerede merker den radikale islamistiske bølgen i deres egne samfunn. Det er jeg sikker på.

Innerst inne vet dere at Israel kjemper deres kamp. La meg fortelle dere en hemmelighet:

Mange av lederne som offentlig fordømmer oss, takker oss privat bak lukkede dører. De forteller meg hvor mye de setter pris på Israels fremragende etterretningstjenester, som gang på gang har forhindret terrorangrep i deres hovedsteder. Gang på gang har de reddet utallige liv.

General George Keegan, tidligere sjef for US Air Force Intelligence, sa en gang: «Hvis USA måtte samle inn all den etterretningen som Israel gir oss på egen hånd, måtte vi opprette fem CIA-er.»

Fem CIA-er!

I juni i år, da Israel angrep Irans atomfasiliteter, innrømmet den tyske kansleren Merz sannheten. Han sa: «Israel gjør det skitne arbeidet for oss alle.»

President Trump forstår bedre enn noen annen leder at Israel og Amerika står overfor en felles trussel. Han viste verden at når Iran og dets stedfortredere myrder amerikanere, tar amerikanere som gisler, roper «Død over Amerika», brenner amerikanske flagg og prøver å myrde USAs president – ikke én gang, men to ganger. Han viste dem at det er en pris å betale for alt dette.

Dessverre sender mange av lederne som er representert i denne salen, et helt annet budskap. Ja, i dagene umiddelbart etter 7. oktober støttet mange av dem Israel. Men den støtten forsvant raskt da Israel gjorde det enhver nasjon med selvrespekt ville gjort i kjølvannet av et så brutalt angrep.

Vi slo tilbake.

Bare tenk deg, bare len deg tilbake et øyeblikk og forestill deg et angrep mot Amerika som er proporsjonalt med angrepet mot Israel 7. oktober. Forestill deg et regime, et terrorregime, som sender tusenvis av terrorister for å invadere USA. De massakrerer 40.000 amerikanere. De tar 10.000 amerikanere som gisler.

Hva tror du Amerika ville gjort? Tror du Amerika ville latt det regimet slippe unna med det? Nei, det tror du ikke. Aldri i livet. Ikke tale om! USA ville utslette det terrorregimet og sørge for at slike grusomheter aldri mer ville true Amerika.

Dette er nettopp hva Israel gjør i Gaza. Vi utrydder Hamas’ terrorregime og sørger for at dets grusomheter aldri igjen vil true Israel. Det er dét vi gjør. Det er dét enhver regjering med selvrespekt ville gjort.

Men – og det er et men som jeg beklager å måtte si her: Men over tid gav mange verdensledere etter – de gav etter for press fra partiske medier, radikale islamistiske velgere og antisemittiske mobber.

Det er et kjent ordtak: «When the going gets tough the tough get going». Når det blir tøft, setter de tøffe seg til motverge. Vel, for mange land her, så vi at da det ble tøft, gav dere etter!

Og her er det skammelige resultatet av det sammenbruddet. I store deler av de siste to årene har Israel måttet kjempe en krig på syv fronter mot barbari, med mange av deres nasjoner som motstandere. Utrolig nok: Mens vi kjemper mot terroristene som drepte mange av deres borgere, kjemper dere mot oss.

Dere fordømmer oss. Dere utsetter oss for embargo. Og dere fører politisk og juridisk krig, det kalles lawfare, mot oss.

Jeg sier til representantene for disse nasjonene: Dette er ikke en anklage mot Israel.

Det er en anklage mot dere! Det er en anklage mot svake ledere som blidgjør ondskapen i stedet for å støtte en nasjon hvis modige soldater beskytter dere mot barbarene som står ved portene deres.

De trenger allerede inn gjennom porten. Når skal dere lære? Dere kan ikke unnslippe jihad ved å være ettergivende. Dere vil ikke unnslippe den islamistiske stormen ved å ofre Israel.

For å overvinne den stormen, må dere stå sammen med Israel. Men det er ikke dét dere gjør. Som Israels profeter forutså i Bibelen, har dere gjort det gode til ondt … og det onde til godt. Jeg vil gå nærmere inn på dette.

Ta den falske anklagen om folkemord. Israel blir anklaget for bevisst å angripe sivile.

Mine damer og herrer: Sannheten er det motsatte!

Lederen for studier av bykrigføring, oberst John Spencer, som sannsynligvis er verdens fremste ekspert på bykrigføring, sier: «Israel iverksetter flere tiltak for å minimere sivile tap enn noen annen hær i historien.»

Og fordi vi gjør det, er forholdet mellom ikke-stridende og stridende tap mindre enn 2 til 1 i Gaza.

Det er et utrolig lavt forhold, lavere enn i NATOs kriger i Afghanistan og Irak, spesielt når man tenker på at Gaza er et av verdens tettest befolkede byområdener. Det har hundrevis av kilometer med terrortunneler under jorden, og det har utallige terrortårn over jorden, og tusenvis av terrorister er gjemt i disse tunnelene og tårnene i sivile områder.

Hvis du vil se hvilke tiltak Israel iverksetter for å unngå sivile tap i denne krigen, kan du bare se på hva vi gjør nå i Gaza by, den siste Hamas-festningen, en av de to siste festningene.

I tre uker har Israel sluppet millioner av flygeblad, sendt millioner av tekstmeldinger og ringt utallige telefonsamtaler for å oppfordre sivile til å forlate Gaza by før IDF rykker inn.

Samtidig har Hamas plassert seg i moskeer, skoler, sykehus og leilighetsbygg og prøver å tvinge de sivile der til ikke å forlate området, til å bli værende i fare. De truer dem ofte med våpen hvis de prøver å gjøre det.

For Israel er hvert sivilt tap en tragedie; for Hamas er det en strategi. Hamas bruker sivile som menneskelige skjold og som rekvisitter i sin syke propagandakrig mot Israel. En propagandakrig som vestlige medier kjøper med hud og hår.

Til tross for Hamas’ trusler har nær 700.000 innbyggere i Gaza, nesten tre fjerdedeler av en million, allerede fulgt oppfordringene våre og flyttet til trygge soner.

Nå vil jeg stille dere et enkelt spørsmål. Et enkelt, logisk spørsmål: Ville et land som begår folkemord, be sivilbefolkningen det angivelig retter seg mot, om å komme seg ut av faresonen? Ville vi be dem om å komme seg ut hvis vi prøvde å begå folkemord? Vi prøver å få dem ut! Og Hamas prøver å holde dem inne!

Denne anklagen er så grunnløs, sammenligningen med folkemord, massakren av hele befolkninger. Bad nazistene jødene om vennligst å forlate landet? Var det andre som gjorde det? Vil du at jeg skal nevne alle folkemordslederne i historien? Bare gå igjennom dem i tur og orden? Har noen gjort dette? Sa de «gå ut, så vi kan komme inn»?

Selvfølgelig ikke. Sannheten er snudd på hodet. Hamas, en folkemorderisk terrororganisasjon hvis charter krever drap på alle jøder på planeten, denne folkemorderiske organisasjonen får slippe unna. De blir knapt nevnt.

Mens Israel, som gjør alt det vi kan for å få sivile ut av faresonen, blir satt under tiltale. For en vits! Og vil du høre enda en vits?

Israel blir beskyldt for bevisst å sulte befolkningen i Gaza, når Israel bevisst mater befolkningen i Gaza. Siden krigens begynnelse har Israel sluppet inn mer enn 2.000.000 tonn mat og hjelp til Gaza.

Det er ett tonn hjelp for hver mann, kvinne og hvert barn i Gaza; nesten 3000 kalorier per person per dag. Litt av en utsultingspolitikk!

Hvis det er innbyggere i Gaza som ikke har nok mat, er det fordi Hamas stjeler den. Hamas stjeler den, hamstrer den og selger den til ublu priser for å finansiere sin krigsmaskin.

I forrige måned innrømmet selv FN, som ikke akkurat er en støttespiller for Israel – du skal forresten le av dette – i forrige måned innrømmet selv FN at Hamas og andre væpnede grupper plyndret 85 % av lastebilene. Det er derfor det er matmangel.

De som sprer blodanklager om folkemord og sult mot Israel, er ikke bedre enn dem som spredte blodanklager mot jødene i middelalderen, da de falskt beskyldte oss for å forgifte brønner, spre pest og bruke barns blod til å bake matza til den jødiske høytiden pesach.

Antisemittismen dør ikke lett. Faktisk dør den ikke i det hele tatt. Den kommer bare tilbake med sine ærekrenkende løgner, oppusset, gjentatt, om og om igjen.

Og jeg vil fortelle dere noe annet: Disse antisemittiske løgnene har konsekvenser. De siste månedene har jøder blitt angrepet i Canada, Australia, Storbritannia, Frankrike, Nederland og andre steder.

Her i Amerika ble en eldre Holocaust-overlevende brent til døde i Colorado.

Og et vakkert ungt par fra den israelske ambassaden i Washington ble brutalt skutt ned rett foran Holocaust-museet der.

Heldigvis bekjemper president Trumps administrasjon kraftfullt antisemittismens svøpe. Og alle regjeringer her bør følge dens eksempel.

Men i stedet gjør mange det motsatte. De belønner faktisk de verste antisemittene på jorden. Denne uken anerkjente lederne i Frankrike, Storbritannia, Australia, Canada og andre land ubetinget en palestinsk stat.

De gjorde dette etter de grusomhetene Hamas begikk 7. oktober – grusomheter som ble hyllet av nesten 90 % av den palestinske befolkningen den dagen. La meg gjenta det: Nesten 90 % av palestinerne støttet angrepet 7. oktober.

Og ikke bare støttet de det, de feiret det. De danset på takene, og kastet godteri ned derfra. Det skjedde både i Gaza og i Judea og Samaria – Vestbredden, som dere kaller det.

Det var akkurat slik de feiret en annen grusomhet, 9/11. De danset på takene, de jublet, de strødde om seg med godteri. Vet dere hvilken beskjed lederne som anerkjente en palestinsk stat denne uken, sendte til palestinerne?

Det er en veldig klar beskjed: Det lønner seg å drepe jøder.

Vel, jeg har en beskjed til disse lederne: Når de mest brutale terroristene på jorden hyller beslutningen deres, har dere ikke gjort noe riktig; dere har gjort noe galt. Fryktelig galt. Deres skammelige beslutning vil oppmuntre til terrorisme mot jøder og mot uskyldige mennesker overalt.

Det vil være en skam for dere alle.

– Men vent nå litt, herr statsminister, sier de til meg. – Vent litt. Vi tror på en tostatsløsning, hvor den jødiske staten Israel skal leve side om side i fred med en palestinsk stat.

Det er bare ett problem med dét. Palestinerne tror ikke på den løsningen. Det har de aldri gjort. De vil ikke ha en stat ved siden av Israel. De vil ha en palestinsk stat istedenfor Israel.

Det er derfor de, hver gang de ble tilbudt en palestinsk stat, men på betingelse av at de måtte avslutte konflikten med Israel og anerkjenne den jødiske staten, hver gang, gjennom flere tiår, har avvist den løsningen.

Det er derfor de, hver gang de har fått territorium, har brukt det til å angripe oss. Faktisk hadde de en palestinsk stat – i Gaza. Hva gjorde de med den staten?

Fred? Sameksistens? Nei, de angrep oss gang på gang, helt uten provokasjoner. De skjøt raketter inn i byene våre, de drepte barna våre, de gjorde Gaza til en terrorbase som var utgangspunkt for massakren de begikk 7. oktober 2023.

Her er den ubehagelige sannheten: Den vedvarende palestinske avvisningen av en jødisk stat innenfor noen som helst grenser er det som har vedlikeholdt denne konflikten i over et århundre. Det er fremdeles palestinernes drivkraft. Det er ikke fraværet av en palestinsk stat, det er tilstedeværelsen av en jødisk stat.

Og jeg synes det er utrolig at utenriksdepartementene og ministeriene og alle dem som preker om dette, og lederne – hvordan kan unngå å se denne grunnleggende sannheten når den gjentas igjen og igjen og igjen inntil det kvalmende?

Og jeg vil si noe annet. Denne avvisningen av en jødisk stat gjelder ikke bare Hamas. Den gjelder også den såkalt moderate palestinske myndigheten. Du bør vite at den palestinske myndigheten betaler terrorister for å drepe jøder.

Jo flere jøder terroristene dreper, desto mer betaler den palestinske myndigheten. Den palestinske myndigheten oppkaller sine regjeringsbygninger, offentlige torg og skoler etter massemordere av jøder, som de glorifiserer som martyrer.

De betaler og glorifiserer ikke bare jøders drapsmenn, men også dem som dreper kristne.

Kristne som Taylor Force – en amerikansk veteran som ble brutalt myrdet i Israel av palestinske terrorister.

«Men, men, men», hører jeg stadig vekk fra vestlige ledere. De forteller meg at PA har lovet oss at de vil reformere seg. Og jeg vet at denne gangen, statsminister, vil det bli annerledes.» Ja, sikkert. Vi har hørt disse løftene i flere tiår. De lover alltid. De leverer aldri.

Den palestinske myndigheten er gjennomkorrupt. De har ikke avholdt valg på 20 år. De bruker de samme lærebøkene som Hamas, nøyaktig de samme lærebøkene. De lærer barna sine å hate jøder og ødelegge den jødiske staten.

Og kristne har det ikke mye bedre. Da Betlehem, Jesu fødested, var under israelsk kontroll, var 80 prosent av innbyggerne kristne. Men siden PA tok kontrollen, har den andelen sunket til under 20 prosent.

Er dette det folket du vil gi en stat? Det du gjør, er å gi den ultimate belønningen til intolerante fanatikere som begikk og støttet massakren 7. oktober.

Å gi palestinerne en stat en mil fra Jerusalem etter 7. oktober, er som å gi Al-Qaida en stat en mil fra New York City etter 11. september.

Dette er ren galskap. Det er vanvittig, og vi kommer ikke til å gå med på det.

Så her er en annen beskjed til disse vestlige lederne: Israel vil ikke la dere tvinge en terrorstat ned gjennom halsen på oss. Vi vil ikke begå nasjonalt selvmord fordi dere ikke har mot til å stå imot fiendtlige medier og antisemittiske mobber som krever Israels blod.

Jeg vil at dere skal forstå noe annet også som er forvrengt i media. Jeg sier ikke dette bare på vegne av meg selv eller min regjering, men på vegne av hele Israels befolkning. I fjor ble det avholdt en avstemning i Knesset, vårt parlament, om vi skulle motsette oss opprettelsen av en palestinsk stat. Vil dere gjette hva resultatet ble? Av de 120 medlemmene i parlamentet stemte 99 imot en palestinsk stat. Bare 9 stemte for. Det er over 90 %. Det er ikke en marginal gruppe, det er ikke statsministeren som er ekstrem eller holdes som gissel av ekstreme partier til høyre for ham.

Så min motstand mot en palestinsk stat er ikke bare min politikk eller min regjerings politikk. Det er politikken til staten og folket i staten Israel.

Vestlige ledere har kanskje gitt etter for presset. Jeg kan garantere dere én ting: Israel kommer ikke til å gi etter.

Israels seire over den iranske terroraksen har åpnet muligheter for fred som var utenkelige for to år siden. Ta Syria som eksempel: I flere tiår virket selve ideen om fred mellom Israel og Syria utenkelig. Ikke nå lenger. I dag har vi innledet seriøse forhandlinger med den nye syriske regjeringen. Jeg tror det er mulig å oppnå en avtale som respekterer Syrias suverenitet og beskytter både Israels sikkerhet og sikkerheten til minoritetene i regionen, inkludert druserne.

Siden Israels grunnleggelse har jøder og drusere vært våpenbrødre. Vi har kjempet sammen, blødd sammen, vi har bygget våre liv sammen. Da jeg var en ung kommandant i Israels spesialstyrker, ble mitt eget liv reddet av det uvurderlige rådet jeg fikk av en god venn, Salem Shufi, en heroisk drusisk IDF-veteran. Derfor kunne jeg ikke sitte passivt og se på, og heller ikke kunne Israel sitte passivt og se på at druserne ble slaktet av jihadister. Og jeg gav våre styrker ordre om å stoppe massakren, noe de umiddelbart gjorde.

Også fred mellom Israel og Libanon er mulig. Jeg oppfordrer den libanesiske regjeringen til også å innlede direkte forhandlinger med Israel. Jeg berømmer den for sitt erklærte mål om å avvæpne Hizbollah. Men vi trenger mer enn ord. Hvis Libanon iverksetter reelle og vedvarende tiltak for å avvæpne Hizbollah, er jeg sikker på at vi kan oppnå en varig fred.

Inntil det skjer, vil vi selvfølgelig gjøre det som er nødvendig for å forsvare oss og opprettholde betingelsene for våpenhvilen som ble etablert i Libanon. Vårt mål er ikke bare å overvåke Hizbollahs handlinger, men å hindre dem i å bryte våpenhvilen og angripe oss når som helst. Jeg er sikker på at hvis den libanesiske regjeringen holder fast ved sitt mål om å avvæpne Hizbollah, vil fred komme svært raskt og svært lett.

Seieren over Hizbollah har gjort fred mulig med våre to arabiske naboer i nord. Seieren over Hamas vil gjøre fred mulig med nasjoner i hele den arabiske og muslimske verden.

Vår seier vil føre til en dramatisk utvidelse av de historiske Abraham-avtalene som president Trump meglet mellom arabiske ledere og meg for fem år siden.

Jeg la merke til, noe jeg er sikker på at også dere gjorde, de oppmuntrende ordene som Indonesias president uttalte her. Dette er landet med verdens største muslimske befolkning. Det er også et tegn på hva som kan komme.

Fremtidsrettede arabiske og muslimske ledere vet at samarbeid med Israel vil gi dem banebrytende israelsk teknologi, blant annet innen medisin og vitenskap, landbruk og vann, forsvar og kunstig intelligens og mange andre felt.

Jeg tror at Midtøsten vil se dramatisk annerledes ut i årene som kommer.

Mange av dem som fører krig mot Israel i dag, vil være borte i morgen. Modige fredsmeglere vil ta deres plass.

Ingen steder vil dette være mer sant enn i Iran. Det lenge lidende iranske folket vil gjenvinne sin frihet. De vil gjøre Iran stort igjen! Og våre to gamle folk, Israels folk og Irans folk, vil gjenopprette et vennskap som vil komme hele verden til gode.

Mine damer og herrer: De grusomhetene som skjedde på en mørk dag, 7. oktober, skjedde utallige ganger i løpet av århundrene da mitt folk var i eksil blant nasjonene. Jødisk blod var billig. Jøder ble drept uten at det medførte straff.

Vi måtte be andre om å forsvare oss. Israels opprettelse betydde ikke at forsøkene på å ødelegge oss ville ta slutt. Det betydde at vi kunne slå tilbake mot disse forsøkene.

Det er akkurat det Israel har gjort siden 7. oktober. Våre sønner og døtre kjempet som løver. Våre modige soldater tok på seg uniformene sine og kastet seg inn i kampen.

De var bevæpnet med drømmene til de hundre generasjonene av jøder som kom før dem: Drømmen om å leve som et fritt folk i Israels land, vårt elskede hjemland i mer enn 3000 år.

Drømmen om å leve i vår egen uavhengige stat. Drømmen om å ha en hær som kan forsvare oss. Og drømmen om å være et lys for nasjonene – et fyrtårn for fremgang, oppfinnsomhet og innovasjon, til gagn for hele menneskeheten.

7. oktober prøvde Israels fiender å slukke dette lyset. To år senere skinner Israels besluttsomhet og styrke sterkere enn noensinne. Med Guds hjelp vil denne styrken og besluttsomheten føre oss til en rask seier og en strålende fremtid med velstand og fred.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!