Profitørene rundt den famøse batterifabrikken i Mo i Rana er i ferd med å gå full runde: Etter å ha rømt til USA med millioner i cash etter både konsesjons­kollaps, vind­kraft­kollaps og batteri­kollaps, ble selskapet som aldri har produsert noe annet enn visjoner og løfter, omdannet til solkraft­selskap i USA med navnet T1 Energy Inc. Målet var å høste enda flere subisidie­millioner fra Bidens inflasjons­drivende «Inflation Reduction Act», men så kom Trump og ødela hele opplegget: Og hva gjør Olsenbanden når planene går i vasken? Legger en ny plan for å høste millioner! Genialt!

Også denne gang har F-gjengen iført seg kunstig nese og løsskjegg, og maskert seg med nytt firmanavn og ny forretnings­plan, så dumme politikere ikke skal kjenne dem igjen. Selskapet heter Bifrost Edge AS, med adresse på Måløy og nyregistrert så sent som i mai 2025. For én ting skal Støre ha: Hans grønne planøkonomi basert på offentlige subsidier dyrker frem nye aksje­selskaper med «store visjoner» fortere en du kan si «utbytte». Daglig Leder er Sindre Kvalheim, og styrets leder er sjefen sjøl, Tom Einar Jensen.

Hundrevis av arbeids­plasser!

En avlegger av Støres «grønt industri­løft 2.0» er batteri­fabrikken Morrow utenfor Arendal, som går dundrende underskudd og heller ikke produserer noen batterier. Som alt rundt klima var også dette styrt av «store visjoner og hårete mål», så her skulle det ikke bare bygges den ene batteri­fabrikken: Her skulle det bygges flere giga­fabrikker, og derfor har man planert et GIGANTISK område klar for Støres «nye olje». Dette er nå en steinørken som lokal­politikerne er desperate etter å få solgt før det virkelig blir pinlig … and who you gonna call?

Hurra! Det ny-påfunne selskapet Bifrost Edge AS har kjøpt en tomt på 820 mål ved siden av Morrow Batteri­fabrikk, og der skal de ifølge reklamen bygge «et nyvinnende datasenter, og dette «flaggskipet» skal sluke 2,4 TWh strøm årlig. Som alltid skal dette naturligvis gi både million­inntekter til kommunen og «hundrevis av arbeids­plasser». Kors på halsen og ti fingre i nesa.

Siden det butter for klima­hysteriet, og de offentlige subsidiene sitter lenger inne, er dette en smart fokus­endring. Så sent som i 2019 lovet Støre at «vil skal leve av å redde klimaet» – men hans grandiose «industri­løft» fra 2022 er allerede en vaklende fiasko på fiasko, samtidig som nærligslivs­kompisene hans håver inn millioner og milliarder på lønn og utbytte, uten egentlig å produsere noe av verdi. Veldig kjekk ordning. Derfor har dette miljøet alltid penger til nye eskapader:

Datasenter eller lukrativ strømavtale?

Sindre Kvalheim var tidligere investor i data­senteret Lefdal gruve i Nordfjord, som ble kjøpt opp av investerings­fondet Columbia Thread­needle Group i 2020. Salget gav ham 77 millioner, og Tom Einar Jensen sitter også igjen med millioner etter (den personlige) suksessen i Mo i Rana. Her mangler det ikke på penger og entusiasme.

Nå jobber Bifrost Edge for å få på plass regulering, finansiering, teknisk planlegging – og viktigst av alt: søknad om kraft­rettigheter. Det er bare det at når man har sikret seg kraft­rettigheter og rett til å bygge datasenter, kan hele sulamitten selges igjen med god profitt til høyst­bydende, for sånn fungerer business.

Derfor er det slett ikke sikkert at det blir noe datasenter, men det blir helt sikkert høye direktør­lønninger, opsjoner, bonuser og utbytte. Alt er altså duket for en ny runde med løfter, visjoner og fancy PowerPoint-presentasjoner for å hypnotisere lokal­politikerne. Så langt signaliserer de bekymring for kraft­forsyningen, men de ser ikke ut til å bekymre seg for hvem som står bak.

Norge er drømmelandet for smartinger

Norske politikere gjør flere fundamentale feil stilt overfor dresskledde profitører: De tror at profitørene er drevet av samfunns­ansvar. De tror at løfter er det samme som sannhet, og at visjoner er det samme som suksess. Og sist, men verst: De stiller ingen krav til profitørene. I stedet for å forlange at eierne av kraft­slukende industri betaler for å bygge ny kraft­forsyning, veltes alt av kostnader og problemer over på strøm­kundene, publikum og samfunnet.

Og mens politikere er opptatt av at datasentre bygges miljø­vennlig og «klimasmart», får eierne bygge alt de trenger av diesel­generatorer som kan holde senteret operativt når vinden løyer og resten av samfunnet går tom for strøm. Det er helt kokkeliko.

Kjøp «Et varslet energisjokk»!