Med et stramt ansikt og med tårer i øynene presenterer den australske klimaministeren Chris Bowen en ny rapport for folket.

Og budskapet er, hold deg fast, at «vi lever med klimaendringene nå». Nei, seriøst! Jeg er målløs. Som om noen i den fornuftige delen av befolkningen trodde at klimaet ikke endrer seg.

Men klimaministeren har mer i den politiske verktøykassa. Han sier at «det er for sent å unngå alle konsekvenser» av klimaendringene. Han sier det med et alvor som får deg til å tro at apokalypsen er i gang. Men hva er egentlig budskapet? Jo, at den australske regjeringen har fått en rapport som spår at 1,5 millioner australiere skal bli utsatt for havnivåstigning innen 2050, og tre millioner innen 2090.

Altså, «utsatt for havnivåstigning innen 2050». Det er 25 år til. 25 år! I en verden der politikerne har problemer med å planlegge for neste uke, skal vi nå la oss skremme av en prognose som er så langt frem i tid at den knapt kan kalles relevant. Dette er ikke en nyhet; det er en politisk kampanje for å legitimere en politikk som ellers ville vært vanskelig å selge til folket.

For hva er det som skjer? Jo, regjeringen har fått en rapport som er laget for dem. En rapport som har tall og spådommer som passer inn i deres politiske agenda. Og når de så presenterer tallene, ja, da er det med en mine som sier at det er en dommedag som nærmer seg med stormskritt.

Dette er den samme retorikken vi har sett i årevis fra klimabyråkrater og politikere. Først varsler de apokalypse i morgen. Så, når den ikke kommer, flytter de bare apokalypsen fem år fremover, og presenterer den med samme alvorstunge mine, og med den samme skremmende selvtilliten.

For eksempel i 2006, da Al Gore og hans klimaprofeter seilte verden rundt med sitt budskap om dommedag. Han spådde at kystlinjer ville forsvinne og at enkelte øygrupper som Tuvalu og Maldivene, som i dag er populære feriemål, ville bli slukt av havet og forsvinne fra jordens overflate. Men hva skjedde? Jo, havet steg ikke en centimeter, og øygruppene er fortsatt her, slik at turister kan sole seg i fred.

Men i en tid der vi har reelle problemer i verden, med inflasjon, kriminalitet, krig og terror, velger klimaminister Bowen å bruke sin politiske kapital på en rapport som forteller oss at det vil bli varmere i Sydney om 25 år. Ja, for det er jo dét som er den store krisen. At Sydney, en by som er kjent for sin varme sommer, vil bli varmere.

Folk er ikke dumme. De ser at klimapolitikken til regjeringene i Vesten handler om å overbevise folk om at de må betale mer skatt, og at de må akseptere mer statlig kontroll over sine egne liv.

Og de ser at det er en politikk som er styrt av ideologi, ikke av fakta.

Kjøp «Den usynlige energikrigen. Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» av Alf R. Jacobsen her!