Fra 10. til 21. november 2025 avholdes FNs årlige, internasjonale klimasirkus (COP30) i byen Belém i delstaten Pará i Brasil. Brasils venstreorienterte president Lula valgte millionbyen Belém ved Amazonas utløp fordi byen er knyttet til regnskogen Belém, og på papiret er derfor valget veldig grønnpolitisk korrekt.

Men akkurat som med all annen klimapolitikk har man ikke tenkt skikkelig gjennom praksis og konsekvenser. Belém er nemlig en ganske fattig by hvor mer enn halvparten av innbyggerne bor i favela-slummen, og selv om byen er åpen for turister, er det få hoteller og overnattingssteder.

COP30 går derfor av stabelen på et sted som er lite egnet for å takle storinnrykket av fintfolk fra hele verden, og klimatoppmøtene samler ikke få mennesker: Selv under koronapandemien samlet det seg 34.000 delegater i Skottlands hovedstad. I 2022 fløy 50.000 delegater til Sharm el Sheikh. I 2023 lokket Dubai helle 83.000 delegater til seg, men det sank til 65.000 i 2024 da alle måtte reise til Aserbajdsjan som ikke er like stas og shoppingvennlig.

I år skal alle samles ute i provinsen i Brasil, men der er det ikke soveplass til slike horder av bortskjemte, internasjonale jålebukker. NRK kan fortelle at selv et enkelt rom på et hotell langt unna fem stjerner krever 14.000 kroner natten så lenge klimamøtet pågår. Også her gjelder det nemlig for private entreprenører å makse profitten på klimahysteriet mens man kan.

Bare vestlige land har råd til klimakostnader

Dette er ganske komisk, fordi det står som et symbol for all klimapolitikk: Pris er aldri noe problem for flottenfeiere fra Europa, hvor klimapolitikere alltid har endeløst med penger til å redde kloden – og gjerne flyr til eksotiske steder i samme slengen. Klima- og miljødepartementet har tatt hintet fra hotellmangelen og heller valgt å leie leiligheter i Belém til de 23 delegatene som skal redde kloden. Prisene ligger likevel mellom 5500 til 7400 kroner natta per person, opplyser departementet til NRK – altså rundt to millioner av dine skattepenger.

For fattige land er også denne klimakostnaden en hardere nøtt: Så langt har bare 68 av 198 land fikset seg steder å sove under sirkuset, og dét er høyst unormalt. Alt pleier å være på stell bare to måneder før horden av privatfly tar av for å redde kloden fra CO₂-utslipp. Nå truer flere land med å droppe hele klimatoppmøtet, og da er det alvor: Fattige land reiser nemlig til COP-møtene for å høste klimastøtte fra vestlige land.

Begynnelsen på slutten for klimahysteriet?

Det NRK ikke nevner noe om, er det faktum at klimahysteriet ser ut til å være på vikende front: Verdens forbruk av fossile hydrokarboner øker jevnt og trutt som om det aldri har vært noen klimakamp. Kina setter årige rekorder i bygging av kullkraftverk. USA har trukket seg fra all klimapolitikk fordi det er dyrt, dumt og økonomisk ødeleggende. Tyskland vil bygge nye gasskraftverk etter at vindkraften har sviktet. Og hele klimahysteriet begynner rett og slett å gå av moten selv blant vestlige mennesker, særlig fordi kostnadene begynner å svi.

Alt dette bryr ikke FN eller politikerne seg om: Faktiske resultater, løpske kostnader og endeløst med fiaskoer og tapte «klimamål» bare utløser et rop at man må satse enda hardere og bruke enda mer penger – men likevel er det altså ingen særlig fremgang å spore.

Derfor er det komisk at årets klimatoppmøte holder på å bli rammet av kostnadseksplosjon. Smak på litt karma.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.