«Sofavelgerne» er i kraftig vekst i Norge, og den historisk høye andelen av ikke-stemmere utgjør nå rundt 23 prosent av velgermassen.

En ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at valgdeltakelsen blant lavinntektsgrupper er så lav som 63 prosent, mens den for den økonomiske eliten er over 90 prosent. Blant innvandrere var valgdeltakelsen nede på 38 prosent i kommune- og fylkestingsvalget i 2023.

Klassekampen har møtt en rekke velgere som av ulike grunner velger å holde sofaen på valgdagen. De forteller om et tillitsbrudd som har gjort at de ikke lenger tror på det politiske systemet.

Manglende tillit og brutte løfter

Odd Petter Strøm Solhaug (32), som er ufør og har vært mobbet hele livet, sier at han ikke lenger har tillit til systemet.

– At jeg ikke stemmer, skyldes ikke at jeg er lat. Det er på grunn av tilliten. Den er brutt, sier Solhaug, som har opplevd at løfter fra politikere om bedre velferdsordninger og psykisk helse har blitt brutt.

Han har også mistet tilliten til Nav og frykter at et lavterskel-gruppetilbud han deltar i, skal bli nedlagt. Han sier at politikernes lønnsøkninger og pengebruk på utlandet provoserer ham.

– Jeg skjønner at vi må hjelpe folk som er rammet av krig, men det må ikke gå ut over den norske befolkningen, sier han.

Trøtt av politisk bråk

Anne Berit «Abby» Engh (43), som jobber i skolen som spesialpedagog, har sterke meninger om politikk, men sitter lenge på gjerdet. Hun er trøtt av det hun omtaler som «amerikanske tilstander» i debattene, og forteller at hun i stedet har stemt blankt tidligere.

– Jeg føler at ingen partier treffer meg, sier Engh, som har gått fra å stemme SV til å helle mer mot de borgerlige.

Hun forteller om kutt i barnehager, skoler og basseng, og at det er mangel på spesialpedagoger i skolen, noe som gjør at hun opplever å få blåmerker på jobb.

Skeptikere og systemkritikk

En av dem som er skeptisk til politikken, er frilanser Christopher Wiedswang (48). Han har stemt tidligere, men angrer så og si hver gang. For ham handler det om at han ikke føler seg representert av yrkespolitikerne på Stortinget. Han er kritisk til et system som han mener har forvitret og som han ønsker å reformere.

– Demokratiet er nok det beste av alle dårlige systemer, sier han.

Wiedswang er opptatt av at folket får et mer direkte ord med i laget, og at det ikke bare er yrkespolitikere på Stortinget som har sin egen agenda.

Professor Malnes: – Ikke et mål at alle stemmer

Professor i statsvitenskap Raino Malnes (70) er uenig i stemmemantraet, som sier at det er et mål i seg selv at så mange som mulig stemmer. Han mener at i en tid med polarisering, kan det være bedre at det han oppfatter som «uansvarlige velgere» holder seg hjemme.

– Det er uhyggelig at så mange stemmer på kandidater som lefler med autoritære ideer. Det er ingen grunn til å berømme deres bruk av stemmeretten, avslutter Malnes.