Nytt

Den lave valgdeltakelsen er en av de mest oppsiktsvekkende sider ved kommunevalget. 80-tallet var nevnt. I realiteten ble oppslutningen bare 62,4.

Det er bare 1,2 prosentpoeng foran valget i 2007, som var det beste valget siden 1995. Oppslutningen var med andre ord «flat».

Det er oppsiktsvekkende på bakgrunn av de sterke oppfordringene om å svare på Utøya-massakren og terroren med å benytte stemmeretten. Så gjør folk likevel ikke det. De som stemte for fire år siden, stemmer igjen, og bare marginalt flere tropper opp. Det er et faktum som ikke lar seg bortforklare så lett.

NTB må konstatere:

Likevel ser det ikke ut til at terroraksjonene i Oslo og på Utøya 22. juli har ført til en en kraftig oppsving i nordmenns demokratiske deltakelse. Mens teoriene om hvordan stemmene ville fordele seg i kjølvannet av terroren har vært delte, var det mange som forventet at deltakelsen ville øke merkbart i valget seks uker senere. I noen meningsmålinger har opptil 80 prosent svart at de skal stemme, og anslagene har ligget i det øvre sjiktet av 60-tallet også hos blant annet Frank Aarebrot.

I 1963 lå valgdeltakelsen på 80 prosent. Noe har skjedd med følelsen av å ha en aksje i det politiske systemet og tilliten til å kunne påvirke. Dette er et lokalvalg, der folk bør ha oversikten, både over partier og saker. Det bør være noen eller noe de liker/misliker. At selv ikke Utøya kunne mobilisere folk er vanskelig å overse.

Liten valgmobilisering etter 22. juli