Under president Macrons periode er Frankrike i ferd med å miste sin sjette statsminister. Den franske presidenten går raskt tom for alternativer.

Det trekkes paralleller til uroen under den fjerde republikk, da Frankrike mellom 1946 og 1958 hadde mer enn tjue regjeringer.

Macron har gjort Frankrike umulig å styre, skriver Henry Samuel for The Telegraph. Samuel bor i Paris, og følger utviklingen i Frankrike tett.

Dysfunksjonelle

I dag kan han fortelle om en fransk politisjef som sier at Frankrike er for dysfunksjonelle til å stoppe båtmigrantene over Kanalen. Pengene Frankrike karer til seg av de tamme britene blir brukt til å kjøpe feil utstyr. Det franske politiet klarer ikke takle menneskesmuglernes vilje til vold. Antall no go-soner er utallige.

I løpet av dagen, mens Norge går til valg, vil Frankrikes president Emmanuel Macron høyst sannsynlig miste sin sjette statsminister. François Bayrou ser ut til å tape en tillitsavstemning som ingen tror han kan vinne.

Bayrou har forstått at fransk økonomi er i ferd med å kollapse, og dét orker ikke franske snobber å høre på. Heller ikke den hardt pressede underklassen er interessert i dårlige nyheter.

Økonomisk krise kan skape politisk krise i Frankrike

Mot undergangen med et smil

Macron er et symbol på hele Europa, som marsjerer mot undergangen med sleske smil og null omsorg for befolkningen som har gitt dem posisjonen gjennom valg. Man skjønner at Macron og Jonas Gahr Støre raskt finner tonen.

Spørsmålet mange i Frankrike nå stiller seg, er hvor lenge Macron kan beholde jobben sin. Macron er ikke en som «forlater slagmarken», sa hans egen spinndoktor til The Telegraph. Som om Macron aner hva en slagmark i realiteten er.

Macron har vært i en vanskelig posisjon etter at han mistet sitt flertall i parlamentet. Han trenger støtte fra enten den radikale venstresiden eller det alle kaller «ytre høyre», og fremstår som en lame duck, det er kun tapere som Keir Starmer som lar seg presse av slike ubetydeligheter.

Frankrikes president er midt i sin største politiske krise siden han tiltrådte. Frankrike står overfor en økonomisk kollaps hvis de ikke klarer å vedta et innstrammingsbudsjett innen 15. oktober for å få kontroll over eurosonens verste underskudd, som er anslått til 5,4 prosent av BNP i år.

Sjefen for Den europeiske sentralbank, Christine Lagarde, har advart om en «bekymringsfull» risiko for at den franske regjeringen kan kollapse, på bakgrunn av økende bekymring for landets gjeldspress. Nå er det riktignok sjelden at Lagarde har rett om noe som helst, men her er vel målet åpent og keeperen død.

Selv en klokke som ikke fungerer treffer riktig tid to ganger i døgnet.

Gryende opprør

Det er tegn til opprør i den franske befolkningen. Opprøret brygger via en viral bevegelse kalt «Bloquons Tout» («La oss blokkere alt») som har som mål å stenge Frankrike 10. september.

Demonstranter har diskutert å blokkere togstasjoner, demonstrere utenfor oljeraffinerier og forlate supermarkeder uten å betale. «Det er en horisontal bevegelse uten leder – alle gjør som de vil», sa en etterretningskilde, og beskrev sinnet som utbredt med «møter overalt – både i landsbyer og store byer».

«Bildene vil ikke være pene», sa en polititjenestemann.

Opprøret blant franskmenn er kun litt salt på såret som virkelig plager Frankrike, som et resultat av den hodeløse innvandringen. Alt som kunne gå galt, har gått galt, og dette utgjør en trussel for hele Europa, slik britene opplever nå.

Det som nå skjer i Storbritannia og Frankrike  viser at hele Europa står med ryggen mot veggen. Tillitssamfunnet har avgått med døden, for flere år siden. Selv Tyskland opplever en økonomisk krise.

Truer den globale økonomien

Matthew Lynn mener at krisen i Frankrike kan knuse hele den globale økonomien. Den ukontrollerte gjeldsspiralen som aldri kan repareres med en gavmild velferdsstat, som i stor grad deles ut til uproduktive franskmenn og millioner av migranter, er en kruttønne som er i ferd med å eksplodere.

Lynn frykter en storm mot bankene, hvor desperate folk tar ut det de kan av penger før bankene må stenge.

Bayreou har vist et mot Frankrike virkelig trenger, mener Lynn.

For å være rettferdig må man si at Bayrou har vært beundringsverdig modig. Han har brukt den siste uken på å belære velgerne om at landet ikke kan fortsette å leve over evne – det ville være en forfriskende forandring hvis en britisk politiker prøvde det en gang – og at det må gjøres ofre.

Orkesteret fortsetter å spille

Britene og franskmennene har et fortrinn fremfor Norge: Der er det i det minste en del journalister og akademikere som forstår at landene nærmer seg full kollaps, og i tillegg er villige til å si dette offentlig.

I Norge (og særlig Sverige) opptrer medier, akademikere og politikere som orkesteret på Titanic. Orkesteret fortsetter å spille, mens skipet synker.

For britene kan Frankrikes krise være en slags trøst: Storbritannia er kanskje i en økonomisk krise, men Frankrikes krise er langt verre.

Men dette er som å juble over at du er nummer to i rekken av dødsdømte som står med hendene bundet foran galgen.

Betydelige kutt i offentlige utgifter er den eneste måten å unngå en finansiell redningspakke på. Men dét er det ingen europeiske politikere som klarer, før man blir tvnget til det, slik Hellas ble.

Romerrikes fall gjentar seg

Moderne europeiske politikere mangler evnen til å stanse sløsingen av midler, og har kun én løsning: Høyere skatter og økende offentlige utgifter. Vi lever i Romerrikets siste åndetid, og undergangen kan bli minst like blodig. De fleste store byene i Vest-Eurpa er allerede invadert av barbarene.

I dag går Norge til valg, og trolig blir Støre & co gjenvalgt. Fire år med økonomisk voldtekt av befolkningen får nordmenn til å rope: Mer av det samme, mer!

Mens Storbritannia eller Frankrike, eller muligens begge, kan bli tvunget til å henvende seg til Det internasjonale pengefondet (IMF) for å låne penger, så har våre politikere det forbannede Oljefondet, som vi borgere som jobber og flås i skatter og avgifter aldri vil se noe til.

Men for folk på Stortinget og i regjering er Oljefondet en sovepute, en giftpil som tar livet av absolutt alle former for økonomisk realisme.

Hvis Frankrike skal overleve, må Macron gå av, skriver Gavin Mortimer i The Spectator.

Men dét vil neppe hjelpe. Macron vil kun bli erstattet av nok en ubrukelig figur, akkurat som Erna Solberg ble erstattet av Støre.

Som Ned Stark, The King of the North, sa det i Game of Thrones: «Winter is Coming.»

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.