Finansminister Jens Stoltenbergs (Ap) ønske om et bredt skatteforlik etter valget vekker advarsler fra skatteeksperter, som frykter at et slikt forlik kan bli et middel for å innføre upopulære skatter.

Ifølge skatteadvokat Bettina Banoun og sjeføkonom Tore Vamraak, som uttaler seg til Finansavisen, er et skatteforlik en måte å innføre upopulære skatter på. Banoun peker spesielt på arveavgift og bolig som mulige «jokere».

Hun argumenterer for at det ikke finnes et flertall for arveavgift i Stortinget alene, men at et forlik som inkluderer både de borgerlige og rødgrønne partiene, kan gjøre det mulig.

Stoltenberg har på sin side sagt til VG at et forlik vil gi politisk forutsigbarhet i et splittet landskap, og at det vil føre til at politikerne tar ansvar for både de populære og de upopulære avgjørelsene i en skattereform.

Videre spekulerer Banoun i at et skatteforlik kan føre til at det norske skattesystemet blir mer likt det OECD-land har. Dette kan ifølge henne bety en høyere selskapsskatt, lavere utbytteskatt og fjerning av formuesskatt, men med økt eiendomsskatt.

Tore Vamraak sier at Stoltenberg først og fremst har invitert til et forlik om strukturen i skattesystemet.

Han påpeker at finansministeren er opptatt av «arbeidslinjen» og har lansert et skattelotteri for å teste ut effekten av arbeidsfradrag.