Jeg lovet sist å ikke bare skrive om Liverpool. Men når de to favorittene til å vinne årets Premier League møtes, kunne jeg ikke overse denne kampen.

Dagens store oppgjør var Liverpool mot Arsenal på Anfield. Arsenal har virket kruttsterke i åpningen av årets sesong. Kanskje de kan skifte ut flere sølvmedaljer på rad med gull i år? 6-0 i målforskjell forteller om en effektiv angrepsrekke og bunnsolid forsvar.

Liverpool har også vunnet sine to første kamper, men på en mer ustabil måte. En målforskjell på 7-4 forteller hvor problemet ligger. Forsvaret fungerer ikke, og manager Arne Slot har en stor jobb foran seg.

Det er heller ikke betryggende at Liverpool må ty til 16-åringer for å score seiersmålet 10 minutter på overtid for å sikre tre poeng mot Newcastle.

Ingen ekte Liverpool-supportere glemmer heller tragedien i 1989, da Arsenals andre mål, helt på slutten, stjal seriegullet fra Liverpool. Selvsagt levert av en gammel Liverpool-spiller, Michael Thomas.

I dag møter Liverpool årets virkelig store utfordring, med et knallsterkt Arsenal på motsatt banehalvdel, dog uten vår egen Martin Ødegaard.

Men først måtte jeg holde ut Manchester Citys bortekamp mot Brighton, hvor Haaland scoret sitt tredje mål for sesongen etter litt over en halvtime. Den utrolig viktige Rodri er også tilbake på banen etter et langt skadefravær, og Oscar Bobb fortsetter å imponere til tider, om enn av litt varierende kvalitet.

Man City kan ikke avskrives helt ennå, men jeg tror i dag at de vil slite med å holde følge med Arsenal, og (forhåpentligvis) Liverpool, hvis Liverpool får orden på forsvaret. Men Brighton utligner, og så scorer de jaggu seiersmålet etter 88 minutter! Tyskeren Brajan Gruda er i en egen klasse, det avgjørende målet er vidunderlig prestert med en finte som får både midtstopper og keeper til å miste kontrollen fullstendig.

Tre seriekamper, og City henger allerede for langt bak. Kun tre poeng etter tre kamper holder ikke mål.

Newcastle-Liverpool, aldri kjedelig

Så er det tid for toppkamp

Solen skinner på Anfield, alt tyder på en flott kamp. Liverpool starter best, og Arsenal er uheldige, ettersom de må bytte ut den glimrende midtstopperen Saliba på grunn av skade etter noen minutter.

Men første omgang var rett og slett kjedelig, jeg fant ingenting interessant å skrive om. Uavgjort er ingen tragedie for min klubb, men nitrist fotball er ikke like interessant. Jeg hadde mer moro i pausen enn i første omgang, bortsett fra da Tjernås kom med sine vanlige idiotiske kommentarer, dét sier egentlig alt.

Salah later til å ha mistet sin mojo, og dette er en stor utfordring for Liverpool, som ikke har noen åpenbare erstatninger for målscoreren som har gitt oss så mye glede i mange år.

Etter rundt 60 minutter scorer Liverpool. Men dessverre var det en soleklar offside, og målet ble annullert. Uansett: Et godt tegn i en ellers nokså kjedelig kamp.

Man blir sittende og tenke: Hvorfor gidder jeg? Men så husker jeg finalen i Champions League i 2005, oppgjøret mellom Norge og Brasil i 1998, og Kevin Keegan i UEFA-cupfinalen i 1973. Samt Harald Berg og Bodø/Glimts triumf i cupfinalen i 1975. Jeg var vitne til tre av disse miraklene fra tribunen. Som 5-åring var UEFA-cuphinalen i 1973 litt vanskelig, og jeg var jo heller ikke Liverpool-supporter før etter at jeg så Keegan på tv.

Livet består av en rekke lidelser som man bare må holde ut for å oppleve noen få øyeblikk av lykke. Sånn er det bare, både i livet og i fotballen. Det forstår selv en utpreget pessimist som meg.

Så bytter Liverpool inn min helt, italieneren Federico Chiesa, etter 78 minutter, og håpet vokser. Jeg har elsket Chiesa siden EM 2020, som ble spilt i 2021 på grunn av covid-hysteriet.

Et fantastisk fotball-EM skal avgjøres: Forza Italia!

Så kommer The Magyars to the rescue!

Jeg sitter på en bar i Budapest og ser kampen. Da er det flott å se at den ungarske superstjernen Dominik Szoboszlai leverer et fantastisk frispark som sender Liverpool opp i ledelsen med rundt ti minutter igjen av kampen!

Man håper at kampen snart er slutt, men det er lagt til hele syv minutter! Det er sikkert korrekt, men hvor er medfølelsen med oss bekymrede Liverpool-fans? Ikke-eksisterende, som vanlig. Vel, vi forjener det, med all suksessen vi har opplevd.

Til tross for press fra Arsenal mot slutten, ender det med at Liverpool tar tre poeng. Jeg våger meg til å spå at Liverpool samtidig sikret seg årets mestertittel i Premier League.

Det er selvsagt altfor tidlig, men spådommer er jo lite interessante når fasit allerede er kjent.

Kjøp Paul Grøtvedts bok! Kjøp e-boken her.