Torsdag lanseres Aage G. Sivertsens nye bok «Landssvikerne. Spillet. Oppgjøret. Dommene», der forfatteren omtaler relasjonene mellom Jonas Gahr Støres morfar Johannes Gahr og den tyske okkupasjons­makten i Norge under andre verdenskrig.

I en podkast med Nettavisen forteller Sivertsen at Gahr jobbet tett med tyskerne og blant annet var med på å stifte Tysk-Norsk Handelskammer under krigen.

Støre har selv omtalt bestefaren som anti-NS, men det harmonerer dårlig med det tette samarbeidet, kommenterer forfatteren, som ikke har funnet beviser for at Gahr deltok i motstandsarbeid.

Av et sitat som Nettavisen gjengir fra boken, heter det at Jøtul, der Johannes Gahr var direktør, under krigen omsatte for 15,1 millioner til nordmenn og 4,1 millioner til tyskere.

I tillegg til ovner solgte Jøtul også feltkjøkken til tyskerne, opplyser Sivertsen til TV 2.

Johannes Gahr opplyste etter krigen at de også fikk forespørsler om å lage våpendeler for Wehrmacht, noe Jøtul avslo.

– Men de fikk forespørsel om å lage feltkjøkken, og det leverte de i 1942. Jøtul var overhodet ikke spesialister på feltkjøkken. Etter landssvikloven skal man ikke hjelpe okkupasjonsmakten på en utilbørlig måte, for eksempel ved gå ut over den produksjonen man allerede er spesialist på, sier Sivertsen.

– Dette startet allerede i april-mai i 1940. Og å lage feltkjøkken og Jøtulovner, kontra det å lage våpen, så kan du jo si at det siste var hakket verre. Men de som leverte våpen, ble jo ikke straffet, de heller, sier Sivertsen.

Landssvikoppgjøret er ofte blitt kritisert for svært selektiv justis, der personer høyt på strå gjerne slapp billig unna. Den debatten aktualiseres med boken til Sivertsen, som mener at Gahr burde ha vært etterforsket for landssvik.

Støre selv avviser å kommentere forhold som skjedde før han ble født, overfor Nettavisen.