Russland truer med å utestenge norske fartøy fra russisk farvann og fastsette egne fiskekvoter «i tråd med nasjonale interesser» i Barentshavet og Norskehavet.

Samtidig krever Russland at Norge innen én måned omgjør vedtaket om å utestenge to store russiske fiskeriselskaper fra norske farvann, skriver Fiskeribladet. Det virker som om Kreml har gått lei av Norges anti-russiske oldninger.

7. juli ble det kjent at regjeringen stenger ute de to russiske fiskeriselskapene Norebo JSC og Murman Seafood fra norske farvann. Norge har etter 2026 bidratt med rundt 270 milliarder kroner i hovedsakelig militær støtte til Ukraina.

– Hvis den norske siden ikke revurderer sin posisjon innen én måned, vil Russland stenge sin eksklusive økonomiske sone for norske fiskefartøy, sier lederen for det føderale russiske fiskeribyrået, Ilja Sjestakov, ifølge det statlige russiske nyhetsbyrået Tass.

– Alvorlig brudd

Tass omtaler de norske sanksjonene mot de russiske selskapene som et «alvorlig brudd» på avtalene mellom Norge og Russland, og sier at russerne truer med å fastsette egne fiskekvoter i Barentshavet og Norskehavet.

– Fiskeri og fordeling av fangstkvoter i åpne farvann i Barentshavet og Norskehavet vil bli gjennomført på grunnlag av russiske nasjonale interesser, sier Sjestakov.

Også det russiske nyhetsbyrået Interfax siterer uttalelsene til lederen for det russiske fiskeribyrået. Han mener Norges sanksjoner «uunngåelig» vil ødelegge systemet for regulering av fiskeri i Nord-Atlanteren, som har vært bygget opp gjennom mange tiår.

Fiskebåt fraråder fiske i russisk sone

Interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen Fiskebåt fraråder sine medlemmer fiske i russisk sone.

– Inntil situasjonen er avklart, advarer vi norske fiskere mot å operere i russisk sone, sier Audun Maråk, administrerende direktør i Fiskebåt.

Norge og Russland hadde et ekstraordinært kommisjonsmøte i går etter initiativ fra Russland. Nabolandene i nord har en fiskeriavtale som regulerer fisket i Barentshavet, med blant annet felles kvoter. Fiskerisamarbeidet har fortsatt til tross for Ukraina-krigen og de internasjonale sanksjonene mot Russland.

I begynnelsen av juli ble det imidlertid kjent at Norge slutter seg til EU-sanksjoner mot de russiske fiskeriselskapene Norebo JSC og Murman Seafood. Selskapene ble dermed utestengt fra norske farvann.

Ifølge EU inngår selskapene i en russisk statsstøttet overvåkingskampanje og etterretningsvirksomhet rettet mot kritisk undersjøisk infrastruktur. skriver NTB

– Slik virksomhet kan legge til rette for fremtidige sabotasjeoperasjoner og true viktige norske sikkerhetspolitiske interesser, sa utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) da Norge sluttet seg til sanksjonene.

Kraftig ambassadør-reaksjon

Russlands ambassadør i Norge, Nikolaj Kortsjunov, reagerte sterk på den norske beslutningen. Den kan «undergrave det mangeårige russisk-norske fiskerisamarbeidet til fordel for bærekraftig forvaltning av marine biologiske ressurser i Barentshavet», sa han i en uttalelse til Fiskeribladet.

Forskningsdirektør Geir Huse ved Havforskningsinstituttet sa nylig under en debatt på Arendalsuka at det er svært viktig at Norge og Russland blir enige om å gjennomføre det anbefalte kuttet på 25 prosent i neste års torskekvote. En reduksjon i kuttene vil være uheldig, og kan skape problemer for gjenoppbyggingen av torskebestandene, ifølge Huse.

Han trakk sammenlikninger med torskekrisen på Newfoundland for noe ti år tilbake. Der har de aldri klart å bygge opp igjen torskebestanden.

Forsker Anne-Kristin Jørgensen ved Fridtjof Nansens Institutt mener det er usikkert om fiskerisamarbeidet mellom Norge og Russland vil overleve sanksjonene mot de russiske selskapene.

– De to selskapene er så store. Selv om det prinsipielt er noe annet å stenge for alle, så rammer dette en betydelig del av den russiske fiskeflåten i nord, sa hun til Fiskeribladet i forrige måned.

Regjeringen har på sin side uttalt at det er viktig at Norge står sammen med EU og andre allierte for å sikre at sanksjonene mot Russland treffer sterkt og effektivt.