En ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at over 30.000 nordmenn som var i jobb i 2024, også mottok sosialhjelp for å dekke grunnleggende utgifter.

Halvparten av disse, over 15.000 personer, jobbet heltid. Økningen i antallet sosialhjelpsmottakere som er i jobb, har vært jevn de siste årene.

Marian Hussein, nestleder i SV, mener tallene viser at Norge ikke er den «sosialdemokratiske drømmen» mange tror.

– Det er politikk som har sviktet. Folk gjør alt de kan for å ta vare på seg og sine, men markedet får herje for fritt, sier hun til Klassekampen.

Hussein peker på at mange er i jobber som er så dårlig betalt at de må ha sosialhjelp for å dekke utgifter som husleie. Hun kaller dagens situasjon for et «grenseland til utnyttelse». Hun foreslår derfor at regjeringen må styrke Arbeidstilsynet, regulere «gig-økonomien», innføre en sosial boligpolitikk, øke barnetrygden og innføre gratis barnehage.

Fremskrittspartiet (FrP), ved leder Sylvi Listhaug og førstekandidat i Buskerud Jon Helgheim, har også lagt fram løsninger for sosialhjelpsmottakere.

FrP vil kreve arbeidsplikt for alle unge mottakere av sosialhjelp, men understreker at dette ikke er ment for dem som allerede er i jobb. Helgheim mener modellen deres i all hovedsak er for å forhindre passiv mottakelse av ytelser, og for å hjelpe unge i retning av jobb.

Ifølge en undersøkelse gjort for Aftenposten er det «Sosiale forskjeller i samfunnet» som er det viktigste saksområdet for velgerne i årets valg.

Debatten om sosialhjelp og arbeidsliv har derfor fått stor politisk oppmerksomhet.