Peter Frølich (H) tar et kraftig oppgjør med woke-sertifikater i det offentlige. Offentlige etater sløser bort store summer på kurs i sludder som «mangfold», «bærekraft» og «innovasjon».

– Det er et eget univers av bullshit, sier Frølich til Nettavisen.

Og eksemplene er mange og smertefulle for oss som fortsatt jobber og betaler skatt til å finansiere galehuset.

Bane NORs utbyggingsgruppe fikk nylig gleden av et eksternt mangfoldskurs hos konsulentselskapet Seema. Her bygde de sin kunnskap innen «mangfoldsledelse».

Kostnaden på 150.000 kroner inkluderte heldigvis et diplom de stolte deltagerne kan henge opp på kontorveggen.

Å sørge for at jernbanen fungerer, som er Bane NORs egentlige oppdrag, dét klarer de ikke. Men «mangfoldet» er heldigvis sikret.

Klar oppfordring

Frølich kommer med en klar oppfordring til dem som mener at det er krevende å kutte i offentlig sektor:

– Ta en tur gjennom katalogen av ulike sertifiseringer. Det virker som et eget univers av bullshit, for å være helt ærlig. I noen tilfeller kunne man like gjerne laget et bål av skattebetalernes penger.

Hadde man laget et bål av pengene, kunne man i det minste holdt varmen en stund, kanskje grille en pølse eller to. Så egentlig er den offentlige sløsingen verre: Den sprer kulde blant stadig fattigere norske arbeidere, som må finansiere dette tullet.

Frølich ser et mønster i galskapen, og kostnadene er høye.

– Først innfører man krav om eksamen og sertifisering for å kunne arbeide med gode formål. Sertifikatene pyntes gjerne med ord som bærekraft, mangfold, kompetanse, innovasjon og rettferdighet.

– For å kunne få dette sertifikatet, må man ha kurs. Og kursene er selvfølgelig svindyre. De kan også ta flere uker. Det er arbeidsdager som kunne vært brukt på viktige ting.

Utbyggingsdirektør i Bane NOR, Bettina Sandvin, er helt uenig i kritikken fra Frølich.

– Mangfoldsledelse er ikke en distraksjon fra kjerneoppgavene, det er en forutsetning for å lykkes med dem. Derfor mener vi det er en «viktig ting» å bruke tiden på, og noe vi anbefaler andre ledergrupper å gjøre også.

Så understreker Sandvin at det er viktig å blande kurset i «mangfoldsledelse» med et annet kurs med det klingende navnet «sertifisert mangfoldsleder».

Man føler seg som tilskuer til en ren komikveld, bortsett fra at denne komikvelden koster skjorta.

Frølich kritiserer ikke dem som leverer kursene. Han forstår at det har oppstått et marked som kreative sjeler selvsagt vil utnytte.

– Men jeg fatter og begriper ikke at denne svada-kulturen har fått snike seg inn uten motstand. Og hvorfor stiller ikke flere det grunnleggende spørsmålet: Blir det bedre togtilbud av dette?

Bane NOR viser til Eierskapsmeldingen, regjeringens instruks til statlig eide selskaper. Dette er regjeringens krav til statlig eide selskaper:

Selskapene skal ha «tydelige mål og tiltak for å fremme og utløse verdien av økt mangfold, likestilling og inkludering i alle deler av organisasjonen».

Mangfold, likestilling og inkludering er slik Google Translate oversetter Diversity, Equity, Inclusion (DEI). Men equity betyr absolutt ikke likestilling, men utfallslikhet, som er noe helt annet.

Hva med å kreve at Bane NOR sørger for at togene går i rute med tilstrekkelig antall motorvognsett? I sommer har det vært overfylt på mange tog i Oslo-området, fordi jernbaneselskapene ikke har hatt tilgang til mange nok vognsett til å kjøre dobbeltsett i rushtiden.

Målene med kompetanse på mangfold definerer Sandvin slik:

• Skape sterke team som presterer høyt.
• Sikre psykologisk trygghet slik at ansatte kan bruke hele seg.
• Ta i bruk ulike perspektiver for å finne de beste løsningene.

Siden jeg har jobbet som konduktør, husker jeg litt mer gammeldagse mål:

• Sikkerhet er prioritet nummer én, to, tre og fire.
• Ta godt vare på passasjerene.
• Hold orden på toget.
• Sørg for å komme frem til angitt tid.

Det var ikke alltid vi klarte det siste, og da var det i 99 prosent av tilfellene Bane NORs skyld. Hvis det oppsto feil på de tre andre punktene, så måtte vi som var togpersonalet, bære ansvaret, selv uten kurs i «mangfoldsledelse».

– Vi gjør dette for at prosjektgjennomføringen skal bli mer effektiv, tryggere og smartere, sier hun.

Det er vanskelig å forstå hvilket prosjekt Sandvin ønsker å gjennomføre. Er det mangfolds-, utfallslikhets- eller inkluderingsprosjektet?

Det er kanskje ikke så ofte Peter Frølich får ros i Documents spalter. Men i dag kan jeg, som gammel NSB-ansatt, med glede gi ham honnør for hans utspill.