Man ser det for seg. De sitter der på Grünerløkka Brygghus, i en sal full av den samme menigheten, og bejubler seg selv.

Mens utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og folkerettsforsker Cecilie Hellestveit diskuterer Gaza, er det én ting som er krystallklart: Her skal det gråtes over palestinerne, rases mot Israel, og klappes på skuldrene over egen godhet.

Den politisk korrekte boblen er intakt.

Dagsavisen arrangerer denne «politiske puben» på et sted i Oslo hvor man kan være sikker på at man er blant sine egne. Her får de venstrevridde boltre seg blant sine egne, noe som jo passer Barth Eide helt ypperlig.

Cecilie Hellestveit, som tilsynelatende er mer nyansert, ender opp med å forsvare den ensidige virkeligheten. Hun prater om at Norge er en «verdiorientert» nasjon som vil ha «menneskerettigheter og håndhevelsesinstrumenter mot krigsforbrytelser». Man må jo spørre: Hvilken verden lever hun i?

Den «verdiorienterte» politikken har vist seg å være en politikk som ensidig fordømmer Israel, samtidig som den lukker øynene for Hamas sitt bestialske terrorangrep 7. oktober, og deres voldelige ideologi. Hun snakker med stor patos om «menneskerettigheter», men bare når det passer inn i den politiske agendaen som går ut på å dømme Israel. Hennes syn på Norge som en moralsk supermakt er en naiv selvforståelse.

Og så har vi utenriksminister Espen Barth Eide. Med sin sedvanlige selvrettferdighet og arroganse, forteller han om en «himmelstormende forskjell mellom høyresiden og arbeiderpartiet og resten av venstresiden når det gjelder Palestina». Han hevder at dette gir ham «ekstra motivasjon til å holde på med det jeg gjør nå».

Altså! Dette er ikke en utenriksminister som forsøker å bygge broer for å løse en konflikt. Dette er en ideologisk partipolitiker som bruker en grusom krig for å angripe sine politiske motstandere i hjemlandet. Man må jo spørre seg: Er ikke hans jobb å være landets utenriksminister, ikke Arbeiderpartiets utenriksminister?

Barth Eide og Hellestveit fortsetter å forsvare en politikk som har vist seg å være en skamplett for landet vårt. De vil ha en «langsiktig løsning» basert på en palestinsk stat, samtidig som de fremstiller Israel som et regime som ønsker å forlenge krigen for personlig vinning.

Eide påstår at «Netanyahu opprettholder krigen fordi han ikke vet hva han skal gjøre om den tar slutt». Dette er jo en latterlig konspirasjonsteori som maner til at krigen er et personlig maktspill fra Netanyahu. Den virkelige grunnen er at Israel ikke kan stoppe krigen før trusselen fra Hamas er eliminert – for et demokratisk land kan ikke leve med en terrororganisasjon på grensen sin, som sverger å drepe så mange av deres borgere som mulig.

Denne «politiske puben» på Grünerløkka er ikke en debatt om Midtøsten. Det er en selvbekreftende øvelse for de som allerede er enige. Mens Israel kjemper en eksistensiell krig mot en terrororganisasjon, sitter våre politikere og akademikere og gråter over Israels militære aksjoner – og glemmer hvem som er den virkelige fienden.

Støre, Barth Eide, Hellestveit og resten av gjengen som satt i Grünerløkka Brygghus har for lengst glemt hva sunn fornuft og nasjonal selvbevaring innebærer.