John Martin Johansen 
En ny undersøkelse fra Universitetet i Oslo viser at taktisk stemmegivning, der velgere endrer sitt partivalg for å oppnå et bestemt politisk utfall, er en utbredt praksis i norsk politikk.
Ifølge valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning har denne typen stemmer trolig avgjort flere valg tidligere, skriver Klassekampen.
Bergh påpeker at mange velgere har flere partier de vurderer å stemme på, og at opptil en av ti velgere stemmer på et annet parti enn sitt «favorittparti». Han trekker frem valgresultatet for KrF i 2017, hvor 18 prosent av velgerne ikke hadde partiet som sitt førstevalg, men likevel stemte KrF for å sikre at partiet kom over sperregrensen.
Professor Yngve Flo ved Universitetet i Bergen mener det ikke er noe galt i å stemme taktisk. Han understreker at det er vanskelig å se for seg et valgsystem uten noen grad av taktisk stemmegivning. Flere velgere har også delt synspunkter med Flo, men som studenten Pauline Løver Knive sier, er det viktigst å stemme på det partiet man er mest enig med.
Småpartienes kamp for å komme over sperregrensen på fire prosent, er et sentralt tema i valganalysen. MDG har i år, i motsetning til tidligere, vært mer direkte i sin oppfordring til taktisk stemmegivning. Partiet har blant annet sendt ut valgmateriell som oppfordrer velgerne til å stemme på MDG dersom de ønsker en rødgrønn regjering.
Samtidig er det debatt om hvor stor effekt sperregrensen faktisk har. Jussprofessor Johan Giertsen, som står bak nettsiden pollofpolls.no, påpeker at halvparten av de ekstra mandatene et parti som KrF får av å klatre over sperregrensen, tas fra andre partier på egen fløy. Han sier at partier som ligger rundt sperregrensen, kan få fire ekstra mandater ved å komme over, men to av disse kommer fra egen blokk.
For øvrig lå partiene i kategorien «andre» på følgende oppslutning i Norfaktas måling for Klassekampen og Nationen, utført i perioden 3.–4. juni 2025: Konservativt (1,0 %), Industri- og næringspartiet (INP) (0,4 %), Norgesdemokratene (0,2 %) og Pensjonistpartiet (0,5 %).
Flere artikler i denne serien
- Kontrollkomiteen: Løgn er ikke konstitusjonelt pliktbrudd
- Arbeiderpartiets valgflesk-løgner: Stortinget saksøkes
- Islamsk Råd forsøkte å presse Rødt til Israel-ultimatum – belønnet SV for partiets harde linje
- LO-nestleder advarer mot pengemakt etter å ha gitt en kvart milliard til venstresiden
- Ungdomstopp gir Pollestad skylden for valgkatastrofen
- Høyre-topper retter skarp kritikk mot partiledelsen etter valgnederlag
- Flere stemmer enn det skal være ved valglokale: – Vi har ingen forklaring
- Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn legger skylden for valgnederlaget på rike støttespillere
- Bjørnar Skjæran kan få Stortingets tøffeste jobb
- Senterpartiet avviser borgerlig regjering: – Det skjer bare ikke
- Se video: Rødt-politiker roper «død over IDF» – skal nå inn på Stortinget
- Tøft å stå utenfor: Pensjonistpartiet størst, fulgt av Norgesdemokratene, INP og Konservativt
- En tynn, skjør seier
- Emilie Enger Mehl og Sveinung Rotevatn ute av Stortinget
- Støre inviterer rødgrønn side til samtaler – før valget utelukket han samarbeidsavtaler
- Solberg antydet egen avgang som Høyre-leder
