Dansk Folkeparti er det eneste partiet i det danske Folketinget med forslag om repatriering og hjemsendelse. – Vi er klare til å lansere omfattende repatrierings­program for alle som lever et islamsk liv, skriver partileder Morten Messer­schmidt på Facebook. Og får støtte både fra andre sentrale politikere i partiet og fra Pia Kjærsgaard, som i sin tid var med på å etablere partiet.

Slik skal vi gjøre det, skriver Messerschmidt:

• Gjennomgang av alle stats­borger­skap de siste 20 årene
• Gjenbekreftelse av stats­borger­skap gitt de siste 8 årene
• Inndragelse av stats­borger­skap gitt til kriminelle
• Konvensjoner må ikke begrense dansk innvandrings­politikk
• Permanent og effektiv grense­kontroll
• Nekte innreise fra land som ikke ønsker å ta imot egne stats­borgere
• Tilbakeholde bistand og økonomiske sanksjoner mot land som ikke ønsker å ta imot sine egne stats­borgere
• At kriminelle soner straffen i hjem­landet eller utenfor Danmarks grenser
• Innreiseforbud for repatrierte migranter
• Evaluering av repatrierings­ordningen
• Et departement for retur opprettes
• Forbud mot eller skatt på halal­produkter
• Ingen permanente oppholds­tillatelser
• Nedleggelse av muslimske friskoler
• Islamsk hodetørkle (hijab etc.) ut av offentlige institusjoner
• Forbud mot islamske bønnerop
• Utvisning av utlendinger på politiets gjeng­liste
• Fjerne offisiell anerkjennelse av islamske tros­samfunn
• Starte repatriering

I tillegg skriver Messerschmidt at de danske utreise­sentrene skal stenges. Dette er innkvartering og bespisning av ulike illegale innvandrere, inkludert utviste.

Vil ta Danmark tilbake

Slik tar vi Danmark tilbake! skriver Dansk Folkeparti i kommentar­feltet.

Når ingen andre tør, er Dansk Folkeparti klar for omfattende repatrierings­programmer! kommenterer Mikkel Bjørn, folke­tings­medlem for Dansk Folkeparti.

Vi kommer ikke utenom det. Innvandrings­politikken må løses fra bunnen av. Og dette skjer først og fremst med repatrieringer! tilføyer Pia Kjærsgaard på tråden.

Det var Kjærsgaard, sammen med tre andre folke­tings­medlemmer, som hadde brutt ut av det danske Frem­skridts­partiet, som i 1995 dannet Dansk Folkeparti. Det nye partiet fikk hele 13 mandater til Folketinget allerede året etter, i 1996, og har på det meste vært tredje største parti i den danske nasjonalforsamlingen.

Messerschmidt får, ikke uventet, mye støtte for forslaget på sin egen Facebook-side, men også noe kritikk. «Hvis du virkelig ønsker å bekjempe under­trykkelse, starter du ikke med å være under­trykkeren selv», skriver Haci, som synes å ha islamsk bakgrunn. Og videre:

Dette er ikke politikk, det er ren diskriminering pakket inn i nasjonalistisk paranoia. Hvordan kan du snakke om frihet og danske verdier når du selv er klar til å kaste grunnloven, menneske­rettig­hetene og enhver form for anstendighet ut av vinduet?

Også John er sterkt kritisk, og skriver:

Det eneste Dansk Folkeparti har i posen, er det voldsomme hatet mot utlendinger, spesielt (dem) med muslimsk religion. Hvis du gjør litt research på alt det andre (fra partiet), så er det en tynn kopp te, og noe av det er økonomisk uansvarlig, for eksempel det å trekke Danmark ut av EU, skriver han, som synes politiske annonser er nesten uutholdelige, og tror Facebook snart vil stoppe slikt.

Mens ungarske Zoltan er enig, men pessimistisk.

Jeg er mer enn enig, men dessverre tviler jeg på kollegene dine i Tinget. De er en gjeng «slapskid»!

Og Soren, som er enig i utgangspunktet, er redd for ring­virkningene i den islamske verden hvis asylanter repatrieres i stor stil. Han tenker tilbake på 2006, da både danske og norske ambassader ble satt i brann, blant annet i Syria, på grunn av noen tegninger. «Muhammed-krisen vil i sammen­ligning være den rene strand­ferien», tror han.

Det var noen beskyldninger om nazi­utspill, og om zionisme (!), men ikke mye i de nesten tusen kommentarene til Messer­schmidts utspill. Som ikke er helt på kant med asyl­retten.

Repatriering hoved­prinsipp i Flyktning­konvensjonen

«De to hovedbegrepene i flyktning­retten er asyl og repatriering – det siste betyr retur til eget land. Repatriering er hoved­løsningen for verdens flyktninger. Poenget er at ethvert land har kunnet slutte seg til og har vært oppfordret til å slutte seg til flyktning­konvensjonen uten derved å måtte frykte at landet plutselig kan bli mer eller mindre demografisk endret», skrev juristen Hanne Sophie Greve i en kronikk i Aftenposten i 2016.

Greve har doktorgrad på asylrett og har vært dommer ved den europeiske menneske­retts­domstolen i Strasbourg.

Retur er en sovende ordning i Norge

Repatriering har ikke vært typisk for norsk asyl­politikk, heller tvert imot, kan en kanskje si. I en rapport fra 1990 trekker arbeids­gruppen et viktig skille når det gjelder FNs holdning til tilbake­vending. «Mens Høykommissæren for flyktninger ser tilbake­vending som den beste løsningen på en flyktning­situasjon, medfører ikke det at det er den beste løsningen for den enkelte (KAD 1990:9, se også Brekke 2001). Gruppen presiserer at det var integrering som var normen for den norske flyktning- og innvandrings­politikken. Ikke tilbake­vending», står det i en rapport fra 2014. Der står det også at «tilbake­vending er en sovende ordning». Muligheten finnes, men brukes ikke.

Kjøp «Europas underlige død»!